Irskesjøen
| Irskesjøen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Storbritannia Irland | ||
| Areal | 46 007 km² | ||
| Volum | 2 800 km³ | ||
| Øyer | Anglesey, Holy Island, Man, Calf of Man, Bardsey Island, Walney, Lambay, Ireland's Eye | ||
| Del av | Nord-Atlanteren | ||
| Posisjon | |||
 Kart over Irskesjøen, hvor de røde punktene indikerer havner | |||
 Irskesjøen 53°30′N 5°00′V | |||
Irskesjøen (engelsk: Irish Sea; irsk: Muir Éireann;[1] mansk: Y Keayn Yernagh;[2] skotsk: Erse Sea; skotsk-gælisk: Muir Èireann;[3] ulsterskotsk: Airish Sea; walisisk: Môr Iwerddon) skiller øyene Irland og Storbritannia. Den er forbundet med Atlanterhavet gjennom St. George's Channel (mellom Irland og Wales) i sør og North Channel (mellom Irland og Skottland) i nord. Nordgrense for Irskesjøen regnes mellom Mull of Galloway i det sørlige Skottland og Ballyquintin Point i Nord-Irland, mens grensa mot Atlanterhavet i sør trekkes langs ei linje mellom sørvestspissen av Wales og Carnsore Point i Irland. Øya Man ligger midt i Irskesjøen. Sjøen blir tidvis, men ikke ofte, referert til Manx Sea (irsk: Muir Meann;[4] mansk: Mooir Vannin;[2] skotsk-gælisk: Muir Mhanainn).[5][6][7]
Fergeforbindelser mellom Storbritannia og Irland via Irskesjøen inkluderer ruter fra Swansea til Cork; Fishguard og Pembroke til Rosslare; Holyhead til Dún Laoghaire; Stranraer til Belfast og Larne; og Cairnryan til Larne. Der er også en forbindelse mellom Liverpool og Belfast via Man.
Irskesjøen har blitt utsatt for radioaktiv forurensning fra kjernekraftanlegget i Windscale. Man har beregnet at det finnes 250 kg plutonium i sedimenter på havbunnen, fra de første tiårene med produksjon.
Irskesjøen har gjennomgått dramatiske endringer i løpet av de siste 20 000 årene. I den kaldeste perioden av istiden var den sentrale delen av det som i dag er Irskesjøen, sannsynligvis en langstrakt ferskvannsinnsjø. Da isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden, ble den igjen forbundet med havet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Muir Éireann», Wiktionary
- ^ a b «Ellan Vannin» Arkivert 4. mars 2011 hos Wayback Machine. (på mansk). Centre for Manx Studies («Laare-Studeyrys Manninagh»).
- ^ Cambridge Medieval Celtic Studies , Issues 33–35 University of Cambridge (Gran Bretaña). Department of Anglo-Saxon, Norse and Celtic 1997
- ^ «Electronic Dictionary of the Irish Language». Arkivert fra originalen 3. februar 2020. Besøkt 3. desember 2015.
- ^ Bannerman, David Armitage (1963): The Birds of the British Isles: Volume 12. Edinburgh: Oliver and Boyd. s. 84.
- ^ The Caledonian: Volume 4, New York: Caledonian Publishing Co.: s. 25. 1903
- ^ «Irish Sea Facts» Arkivert 11. mai 2011 hos Wayback Machine.. Irish Sea Conservation.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Vintró, Luis León et al. (4.–6. desember 2000): The environmental impact of the Sellafield discharges (PDF). SCOPE-RADSITE Workshop. Brussels.
- Ryan, R.W.: «Radioactive Monitoring of the Irish Environment 2003–2005» (PDF) i: Radiological Protection Institute of Ireland. Arkivert fra originalen (PDF) den 27. mars 2009.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Irish Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fylde Coast Marine Life Project
- Irish Sea Conservation Zones
- The Wildlife Trusts Living Seas – Irish Sea
