Illerup Ådal
Illerup ådal (ådal = elvedal) ligger ved Skanderborg i Jylland i Danmark og kan ses fra motorveien mellom Skanderborg og tettstedet Stilling. Dalen er kjent for arkeologiske myrfunn av store mengder våpen, som i jernalderen, fra år 200 til 450 e.Kr., ble ofret i det som den gang var en innsjø på rundt 10 hektar. I århundrenes løp har sjøen grodd igjen og blitt til myr.
Gransking av gjenstandene har gitt overraskende resultater: Lokalprodusert utstyr har gjennomgående form og materialer som viser at den inntrengende fienden kom fra det som i dag er det vestlige Sverige og det sørlige Norge. Det var også mye importert utstyr fra Romerriket, noe som viser at handelen var langt mer omfattende enn hva gravfunn i Skandinavia har tydet på. Importutstyret ble brukt av krigere som fikk utrustning fra arsenaler, mens den øverste klassen hadde eget utstyr i hjemlig utførelse eller dekor.
Den eldste setningen som finnes bevart på urnordisk, kommer herfra: NITHIJO TAWIDE, risset inn på et skjoldhåndtak av sølv, fra våpenofferfunnet i Illerup ådal. Det er oversatt med «Nithijo gjorde» eller «Nithijo lot gjøre». Ordet tawide kommer av verbet taujan (= å lage), og formen er tredje person preteritum. Ordet finnes også i den 200 år yngre gullhornsinnskriften i formen tawido, som er første person og ender på -o.[1]
Illerupfunnet
[rediger | rediger kilde]Illerupfunnet kom for dagen i mai 1950. Det er i fire omganger i tiden fra 200 til ca. 450 e.Kr. blitt ofret rundt 15.000 gjenstander: våpen, personligt krigerudstyr og dele af hesteutstyr som ble senket i innsjøen som nå er en myr kalt offermosen («offermyren»).[2]
Aldri tidligere er det i Nord-Europa funnet en hel hær som har blitt ofret, men i 2009 ble det funnet en tusentallig hær i ådalens svarte jord, på et område på bare 600 x 600 meter. Ti krigere ble gravd frem på bare 8 m2. Knoklene er svært velbevart, og tilhører menn i aldersgruppen 16-45 år. Krigerne, trolig fra Norge eller Sverige, ble nedkjempet av lokalbefolkningen og ofret av religiøse grunner. Selv om de ble henrettet i Illerup ådal, kan slaget ha vært utkjempet et annet sted, kanskje ved Saksild strand (like sør for det nåværende Århus), om de ble oppdaget da de steg i land. Knoklene er eldre enn selv det eldste våpenfunnet, og støtter teorien om at Illerup ådal ble regnet som et hellig sted.[3]
Utgravningene
[rediger | rediger kilde]Allerede i 1860 ble det funnet og utgravd en del våpen i myrene, men det er først i moderne tid at området er blitt gjennomgående undersøkt. Under ledelse av Harald Andersen ble det gravd ut deler av våpen som var blitt ofret, fram til 1956. Undersøkelsene ble gjenopptatt i 1975 og varte da fram til 1985. Deretter ble bearbeidelsen og dokumentasjon satt i gang. I alt har det blitt utgravd 40 000 m2 og funnet rundt 15.000 gjenstander, hovedsakelig våpen, fra oldtiden, fra tiden mellom 200 og 500 e.Kr. Av disse er rundt 150 romerske sverd, hvorav halvparten har med fabrikasjonsstempel, og bortimot 1.000 spyd- og lansespisser.
I forbindelse med ofringen ble mange av gjenstandene hugget i flere deler og bruddstykkene kunne havne i to eller flere steder. Av de delene som er lyktes å settes sammen igjen er det fastslått at de er ofret ved samme tid, og således er det avdekket at 90 prosent av Illerupfunnet er ofret ved samme seremoni i tidsrommet 200-250 e.Kr. Det er altså en stor hendelse som ligger bak ofringene, og de øvrige funnene er blitt nedlagt ved tre senere ofringer.
Før ofringene ble krigsbyttet ødelagt. Sverd ble brukket i to eller flere deler, andre gjenstander hugget i to. Det ødelagte utstyret ble samlet sammen i mindre porsjoner, rodd ut på den daværende innsjøen og kastet over bord. Med tiden gikk innpakningen i oppløsning, og gjenstandene ble tildekket av mudder. I løpet av noen århundrer grodde innsjøen til og ble til en myr, inntil den ble drenert i 1950.
Fire daterte masseofringer
[rediger | rediger kilde]Sammensetningen av fragmentene viser at det har skjedd fire ofringer av krigsbytte i Illerup ådal - ca 200, 225, 375 og 450 e.Kr. Dette tyder derfor på at innsjøen har hatt en sakral betydning over tid. Ingen skriftlige kilder beretter om ofringene, som bare er kjent fra arkeologiske funn. Gjenstandene i seg selv er karakteristiske for store deler av Nord-Europa, men deler av krigernes personlige utstyr, som fyrtøy og kam, lar seg spore til ulike regioner.
Identifisering av funnene
[rediger | rediger kilde]Fra den første ofringen er det identifisert til sammen 129 sett med fyrtøy, hvorav 124 har et nålformet stykke av jern satt inn i et skaft og med rullet stein av kvartsitt. De resterende er jernstykker som ble benyttet sammen med et stykke flint eller svovelkis. Den nålformede ildstål (tennstål) i skaft, sammen med kvartsitt, forekommer kun i Skandinavia og omkring Østersjøen, mens de 5 øvrige ildstål med flint eller svovelkis stammer fra kontinentet i samme periode.[4] Utstyret fra den eldste ofringen kommer fra nordiske angripere.[5]
Det er store regionale forskjeller på de ulike kamtypene i tiden rundt år 200 e.Kr. I Danmark ble kammer utelukkende framstilt av horn av kronhjort, mens det i Sverige og i Norge ble framstilt kammer av elg og rein. Ettersom elgens horn er større enn kronhjortens, ble kammer av elg gjort i ett stykke, mens tilsvarende fra kronhjorten ble satt sammen av flere stykker.[6]
De nærmeste parallellene til Illerupfunnene skriver seg fra det nåværende Vest-Sverige og Norge. Det pågikk kamper mellom ulike nordiske befolkningsgrupper eller stammer, som et ledd i en pågående prosess fram mot større politiske enheter og til sist nasjonalstater.
Bevaring
[rediger | rediger kilde]For å hindre at området tørker ut, noe som ville ødelegge gjenværende gjenstandene, er 33 hektar av den tidligere sjøen siden 1996 blitt oppkjøpt og fredet.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jensen, Jørgen: «Den første skrift» i Danmarks Oldtid på lex.dk. Hentet 22. august 2023 fra [1]
- ^ Illerup ådal: Offermosen
- ^ Jens Ejsing: «Jernalderhær rasler med knoglerne», Berlingske 9. juli 2009
- ^ Ildstål og ildstein Arkivert 16. mars 2010 hos Wayback Machine., UiB
- ^ Illerup.dk: Krigernes fyrtøj Arkivert 22. september 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Illerup.dk: Krigernes kamme Arkivert 22. september 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Oppkjøp og fredning av offermyren
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ilkjær, Jørgen (2000): Illerup Ådal : et arkæologisk tryllespejl. Moesgård, ISBN 87-87554-40-2
- Ilkjær, Jørgen (2000): Den første Norgeshistorien – Illerupfunnet: Ny innsikt i skandinavisk romertid. Kulturhistorisk Forlag. ISBN 82-92069-09-7. Norsk utgivelse som tilsvarer overstående, men med annen tittel, og med forord og etterskrift av Terje Gansum som forsøker å sette funnet i en større historisk ramme.
- Leth, A. Lindebo (1993): Fortidsminder i Århus-området – en tur guide. Århus Amt. ISBN 87-7295-757-3
- Michaelson, K. K. (2002): Danmarks Oldtid. ISBN 87-567-6458-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]