Innskuddsmetall
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et overgangsmetall (transisjonsmetall, overgangsgrunnstoff, innskuddsmetall) er definert på flere måter.
Begrepet omfatter oftest grunnstoffene i gruppene 3-12 i periodesystemet. Dette er de samme gruppene som utgjør d-blokken. For disse grunnstoffene blir d-skallene fylt med elektroner etter hvert som en går mot høyre i periodene.
Ifølge definisjonen fra IUPAC omfatter det grunnstoffene der d-underskallet er bare delvis fylt, eller som kan danne kationer med et delvis fylt d-underskall. Denne definisjonen samsvarer med gruppene 3-11 i periodesystemet.
Enkelte kjemikere ekskluderer også gruppe 3 fra overgangsgrunnstoffene pga. deres d0-elektronkonfigurasjon.[trenger referanse]
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Overgangsmetallene har oftest høye smeltepunkt og er oftest harde. Det finnes unntak, slik som grunnstoffet Kvikksølv (Hg), som har grunnstoffnummer 80. Smeltepunktene er høyest i gruppe 6. De kan ha mange oksidasjonstrinn. Høye trinn er stabile, særlig nede i gruppene. Grunnstoffene kan være sentralatom i ulike komplekser.
Overgangsmetallenes spesielle egenskaper skyldes det delvis fylte elektronskallet. Dette forårsaker bl.a. at forbindelser og ioner av overgangsmetaller er fargede og tiltrekkes av magnetfelt (paramagnetiske), i motsetning til hovedgruppemetallene som gjerne danner fargeløse forbindelser og ioner som frastøtes av magnetfelt (diamagnetiske).
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Flertallet av industrielle katalysatorer har et overgangsmetall som aktiv substans, ofte platinametaller. Årsaken ligger bl.a. i at overgangsmetaller har evne til å skifte oksidasjonstall i trinn på ± 1 (hovedgruppegrunnstoffer skifter ikke så lett oksidasjonstall, og da gjerne i trinn på ± 2), og at de danner svært mange forskjellige komplekser hvor antall bindinger til metallatomet kan variere. Tilstedeværelse av overgangsmetaller i forbrenningsprosesser kan katalysere dannelse av giftige stoffer eller miljøgifter, f.eks. fosgen på kobberoverflater.
I laboratorier brukes det, da det har magnetfelt (paramagnetiske).
Overgangsgrunnstoffer inngår også i en rekke av kroppens katalysatorer, enzymer. Disse enzymene kalles metalloenzymer og er blant de mest aktive enzymene i kroppen.