Ingrid Espelid Hovig
| Ingrid Espelid Hovig | |||
|---|---|---|---|
 Ingrid Espelid Hovig i 2008 | |||
| Født | Ingrid Espelid 3. juni 1924  Askøy (Hordaland) | ||
| Død | 3. aug. 2018[1] (94 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kjøkkensjef, kokk, TV-programleder, matskribent | ||
| Ektefelle | Jan Inge Hovig (1977–1977)[2] | ||
| Søsken | Mons Espelid Halldor Espelid | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Karl Evangs pris (1983) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1994) Kringkastingsprisen (1986) Gullrutens hederspris (1999) (tema for: Gullruten 1999) | ||
Ingrid Espelid Hovig (1924–2018)[3] var en norsk TV-programleder, husstellærer og forfatter. Hun var programleder for over 300 episoder av programserien Fjernsynskjøkkenet[4] i løpet av 34 år, noe som gjorde henne til en av landets mest kjente TV-personligheter, samt en innflytelsesrik formidler av kostholds- og matkultur. Hun var forfatter, redaktør, tilrettelegger eller promotør for et femtitalls kokebøker som har solgt flere hundre tusen eksemplarer.
Hovig mottok en rekke priser i Norge og internasjonalt for folkeopplysning om mat og ernæring, og ble i 1994 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun fikk en rekke priser, men den eneste hun vedkjente seg, var «Sølvpoteten» i 1994: «Jeg elsker poteter og har framhevet dem i alle sammenhenger. Så akkurat potetprisen har jeg nok fortjent.»[5]
Liv og arbeid
[rediger | rediger kilde]Hovig vokste opp på Kleppestø på Askøy som den nest yngste i en søskenflokk på fem og søster til tannlege og Venstre-politiker Mons Espelid. Broren Halldor Espelid utdannet seg til jagerflypilot, ble skutt ned og henrettet etter rømning fra Stalag Luft III i 1944.[6] Hun var elev ved Bergen katedralskole i 1938,[7] men tok artium som privatist i Bergen i 1947 og eksamen ved Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk i 1950. Hovig var bakelærerinne på Risby husmorskole på Dokka 1950-52. I perioden 1952-62 reiste hun rundt i landet som husstellkonsulent for å demonstrere tilberedning av fisk på oppdrag av Opplysningsutvalget for fisk. Dette arbeidet la grunnlaget for hennes pedagogiske kostholdsformidlingsstil som hun senere ble kjent for som programleder i NRK.
I 1968–69 deltok hun i Fredskorpset i Uganda[6] og utga i 1970 Som ein dråpe i sand på Samlaget om sitt opphold i Afrika.
På den tiden var det mottakerlandet som utplasserte Fredskorpsets deltakere. Hovig havnet dermed på fjernsyn, i et land der fjernsyn var forbeholdt de rike. Men hun lærte seg å kjøre bil og reiste rundt det hun kunne. Imidlertid var ikke ugandisk sertifikat gyldig i Norge, så etter hjemkomsten måtte hun klare seg uten, men avgjorde at det var for brysomt å ha bil.[8]
23. juni 1977 giftet hun seg med arkitekten Jan Inge Hovig som døde alt 4. juli etter en hasteoperasjon. Han ble gravlagt dagen før paret skulle ha reist på bryllupsreise.[9] Hun var selv interessert i arkitektur, og drømte om å besøke operahuset i Sydney; men selv da hun var i lutefisklag i Singapore, ikke så langt unna Australia, ble det med drømmen.[10] Hytten ved Mokkavatnet i Ogndal som mannen hadde tegnet, og dit de skulle reist på bryllupsreise, stod ikke ferdig da han døde, men hun fikk hjelp til å fullføre . folk fra Ogndalen la torv på taket.[11] Her tilbrakte hun hver sommer fra 1976 til hun så seg nødt til å selge i 2010. Hovig var da 86 år og maktet ikke lenger reisen dit på egenhånd.[12]
Hovig var som sin bror aktiv politisk og sto på 42.-plass på Venstres liste i Oslo ved kommunestyrevalget 2007.[13] Ved stortingsvalget 2009 sto hun på 20.-plass på Venstres liste i Oslo, og hun satt også i lokallagsstyret i Frogner og Majorstuen Venstre.[14]
Som husstellærer regnet hun seg som «pedagog», ikke «kokke». I 1997 hadde hun gjennom livet deltatt i 700 tv-programmer og over 30 bøker, pluss spalter i ukebladene. Ellers voktet Hovig sitt privatliv nøye. «Jeg syns jeg må ha litt for meg sjøl...det er noe med å bevare en kjerne som bare tilhører meg. Uten den ville jeg bare blitt en tom utstillingsfigur.» Før jul ble det likevel mange telefoner hjem til henne: «Gamle mennesker som ikke lenger husker...Småtasser som ber om oppskrift på boller. Eller en tenåring ringer for å lære seg hvit saus. Det er da veldig hyggelig.»[15]
Hovig ble bisatt fra Frogner kirke 20. august 2018. Kulturminister Trine Skei Grande, Thor Gjermund Eriksen fra NRK og Geir Mork fra Gyldendal forlag holdt tale i kirken.[16]
Fjernsynskjøkkenet og kokebøker
[rediger | rediger kilde]Hovig var et av de aller første TV-ansiktene i Norge. Hun opptrådte på NRK allerede i 1956 under prøvesending: Torsdag 22. mars 1956 tilberedte Hovig sild og silderetter for seerne.[17]
Tidlig i 1960-årene ble hun programsekretær for kosthold, ernæring og forbrukerstoff i NRK. Best kjent er Ingrid Espelid Hovig som programleder for Fjernsynskjøkkenet fra 1964 til 1998. Hun ledet minst 300 sendinger av Fjernsynskjøkkenet, hvorav 75 av programmene i tospann med ernæringsfysiolog Kaare Norum.[18][6] Hovig hadde som mål at Fjernsynskjøkkenet skulle vise mattradisjoner fra alle Norges landsdeler, og hun introduserte også internasjonale retter, ofte flere tiår før rettene ble utbredt i Norge. Blant kjente gjester var Julia Child i 1991[19] og Gro Harlem Brundtland i 1996,[20] samt flere prisvinnende kjøkkensjefer som Eyvind Hellstrøm 1984,[21] Bent Stiansen (flere ganger) og Arne Brimi i 1985.[22]
Hovigs mest berømte uttrykk er «(ja, så har vi) juksa litt». Dette ble opprinnelig ikke skapt av Hovig, men stammer fra en parodi på Fjernsynskjøkkenet som Trond Kirkvaag lagde i 1973. Fjernsynskjøkkenets produsent syntes uttrykket var så artig at Hovig tok det i bruk fast i programmet deretter.[23]
Hovig ga ut sin første kokebok i 1956 om fiskeretter. I 1967 utgav hun Ingrid Espelid ber til bords (Det Norske Samlaget). Den inneholdt oppskrifter fra Fjernsynskjøkkenet. Siden skrev og bidro hun til over femti kokebøker. I 1982 utgav hun første utgave av Den rutete kokeboken. Boka var en utvidet og omarbeidet utgave av Rutiga kokboken utgitt av ICA förlaget]fra 1980. Boka har kapitler om mat, helse og kosthold og hadde kostholdseksperter som fagkonsulenter. Den har senere kommet i seks nye utvidede utgaver, og ifølge forlaget solgt i 250 000 eksemplarer.[24] I 2017 ble Den rutete kokeboken etter en avstemning blant medlemmene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til den beste norske sakprosaboken utgitt etter 1945 i kategorien mat, drikke og håndverk. Den var dessuten boka som fikk flest stemmer uansett kategori da avstemningen ble presentert i P2-programmet Faktasjekken.[25]
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]I anledning Hovigs 70-årsdag begynte Faglig matråd samme år utdelingen av Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som tildeles personer som gjør en særlig stor innsats for å formidle norsk mat og matkultur.
I 2017 ble det innstiftet et stipend i Hovigs navn til den som representerer Norge i det internasjonale kokkemesterskapet Bocuse d’Or.
Priser tildelt Hovig:[18]
- Matprisen 1972, fra Opplysningskontoret for hermetikk og konservering
- Karl Evangs pris 1983
- Nicolai Eeg-Larsens pris 1985 for fortjenstfullt arbeid for kosthold og helse
- Kringkastingsprisen 1986
- Askøy kommunes kulturpris 1994
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, 1994[26]
- Folkehelseprisen 1996 fra Nasjonalforeningen for folkehelsen
- Jubileumsprisen for sunt bondevett 1996 fra Norges Bondelag
- Gullrutens hederspris under Gullruten 1999
- Seniorsakens Hederssenior 2010
- Det Norske måltids hederspris (2011)
- André Enghs gullnål (høyeste utmerkelse fra Norske kokkemesteres landsforening)
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Ingrid Espelid Hovigs auditorium.[27]
Foruten Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som har vært delt ut siden 1994, deles det ut et stipend i navnet «Ingrid Espelid Hovigs stipend» til de tre fremste deltagerne i konkurransen Årets kokk.[28]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Om Ingrid Espelid Hovig:
- Ingar Sletten Kolloen Ingrid (biografi), 2013 ISBN 978-82-818-8125-9
- Gubalari : festskrift til Ingrid Espelid Hovigs 75-årsdag. Gyldendal fakta. 1999. ISBN 8205256101.
Av Ingrid Espelid Hovig:
- (no) Publikasjoner av Ingrid Espelid Hovig i BIBSYS
- Fiskeretter. Cappelen. 1956.
- Ingrid Espelid ber til bords. Samlaget. 1967.
- Som ein dråpe i sand. Samlaget. 1970.
- Lett traktering. Samlaget. 1973. ISBN 8252102549.
- Aleneboerens kokebok. Gyldendal. 1975. ISBN 8205084459.
- Bli slank med et smil. Gyldendal. 1976. ISBN 8205087245.
- Min yndlingsrett. Gyldendal. 1976. ISBN 8205090416.
- Lampe, Agnete (1978). Festmat. Tiden. ISBN 8210016792.
- Gyldendals store kokebok (10. utg.). Gyldendal. 1979. ISBN 8205116903.
- Mine beste kjøkkentips. Gyldendal. 1979. ISBN 8205117454.
- Rutete kokeboken. Gyldendal. 1982. ISBN 8205129592.
- God mat, god ernæring. Gyldendal. 1984. ISBN 8205150028.
- Velkommen til mitt kjøkken. Gyldendal. 1985. ISBN 8205150850.
- Hus & hjem. Gyldendal. 1985. ISBN 8205154341.
- God mat med Ingrid Espelid Hovig. Gyldendal. 1987. ISBN 8205161895.
- Norum, Kaare R. (1987). Maten en hjertesak. Nasjonalforeningen for folkehelsen/Universitetsforlaget. ISBN 8200362760.
- Ingrids beste julemat. Gyldendal. 1988. ISBN 8205176825.
- Smått og godt. Gyldendal. 1988. ISBN 8205176744.
- Skre, Arnhild (1988). Innvandra mat. Det norske samlaget. ISBN 8252130577.
- Grønt og flott. Gyldendal. 1988. ISBN 8205176841.
- Fisk til fest. Gyldendal. 1989. ISBN 8205177201.
- Kjøtt til fest. Gyldendal. 1989. ISBN 8252516289.
- Gode pastaretter. Gyldendal. 1989. ISBN 8205177465.
- Varme småretter. Gyldendal. 1991. ISBN 8205190933.
- Brødbakst. Gyldendal. 1991. ISBN 8205177406.
- Skjell og skalldyr. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193320.
- Godt av kylling. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193185.
- Råd for uråd. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193061.
- Godt av bær. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193177.
- Fiskeretter. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193207.
- Friske salater. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191085.
- Gode, gamle oppskrifter. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191093.
- Kaker til kaffekosen. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191115.
- Godt i mikrobølgeovn. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193053.
- Festkaker. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191158.
- Godt av kjøttdeig. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193045.
- best of Norwegian traditional cuisine. Gyldendal. 1992. ISBN 8205205779.
- Høstetid. Gyldendal. 1993. ISBN 8205209529.
- Gyldendals kokebok. Gyldendal. 1995. ISBN 8205225443.
- Baking til lyst og glede. Gyldendal. 1995. ISBN 8252529526.
- Ingrids minste. Gyldendal. 1996. ISBN 8205243115.
- Ingrids utvalgte. Den norske bokklubben. 1996. ISBN 8252534805.
- Hverdagsmat. I samarbeid med Statens ernæringsråd. 1996. ISBN 8205241813.
- God, lett og rimelig hverdagsmat. Norges diabetesforbund i samarbeid med Statens ernæringsråd. 1997.
- Floyd, Keith (1998). Floyds fjordfiesta. Gyldendal fakta. ISBN 8205251738.
- Mellbye, Anne-Lise (1998). Julegleder. Gyldendal fakta. ISBN 8252530818.
- Thorsen, Øyvind (1999). Vel bekomme!. Gyldendal. ISBN 8205265356.
- Ingrids matkalender. Gyldendal fakta. 1999. ISBN 8252536085.
- Ingrids matminner 2007
- Den Rutete fiskekokeboken 2007 ISBN 9788205373075
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.nrk.no, besøkt 3. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlsen, Helge (3. august 2018). «Ingrid Espelid Hovig er død». NRK. Besøkt 3. august 2018.
- ^ Anette Aasheim: «Eg er jo berre eit kvardagsmenneske», Aftenposten 13. oktober 10.2015
- ^ Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», Kvinner og Klær, desember 1997
- ^ a b c A-magasinet 25. oktober 2013.
- ^ Ingrid Espelid (1938) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», Kvinner og Klær, desember 1997
- ^ «Ingrid Espelid Hovig (89) gravla ektemannen dagen før bryllupsreisen» (på norsk). Besøkt 4. august 2018.
- ^ Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», Kvinner og Klær, desember 1997
- ^ Kirsti Hovland: «Drømmehytta kan bli århundrets bygg», Verdens Gang 11. juli 2005
- ^ «Selger arkitekthytta i Trøndelag», NRK 24. juni 2010
- ^ Oslo Venstres valgliste 2007 Venstre.no, 28. februar 2007,
- ^ Oslo Venstres valgliste 2009 oslo.kommune.no
- ^ Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», Kvinner og Klær, desember 1997
- ^ «Ingrid Espelid Hovig bisettes». Dagbladet.no (på norsk). 20. august 2018. Besøkt 20. august 2018.
- ^ Dahl, Hans Fredrik og Bastiansen, Henrik G.: Over til Oslo NRK som monopol 1945-1981, Oslo 1999, s. 151
- ^ a b Gubalari. Gyldendal fakta. 1999. s. 26. ISBN 8205256101.
- ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Julia Child». tv.nrk.no (på norsk). 2. september 1991. Besøkt 4. august 2018.
- ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Gro Harlem Brundtland». tv.nrk.no (på norsk). 26. desember 1996. Besøkt 4. august 2018.
- ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Eyvind Hellstrøm». tv.nrk.no (på norsk). 7. juni 1984. Besøkt 4. august 2018.
- ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Arne Brimi». tv.nrk.no (på norsk). 15. mai 1985. Besøkt 4. august 2018.
- ^ «NRK TV - Se Hele Norges matmor». tv.nrk.no (på norsk). 7. juni 2014. Besøkt 4. august 2018.
- ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Den rutete kokeboken | Gyldendal». www.gyldendal.no (på norsk). Besøkt 3. august 2018.
- ^ «NRK Radio - Faktasjekken». radio.nrk.no (på norsk). Besøkt 3. august 2018.
- ^ «Ingrid Espelid Hovig». Store norske leksikon (på norsk). 3. august 2018. Besøkt 25. januar 2019.
- ^ Larsen, Hege (1. desember 2018). «Nå har alle OsloMets bygg fått sine kvinnenavn». khrono.no. Besøkt 20. desember 2021.
- ^ [1]