Hopp til innhold

Hyde Park (London)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hyde Park
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Areal1,4 km²
OmrådeCity of Westminster
Kart
Hyde Park
51°30′31″N 0°09′49″V
Hyde Park på Commons
Londons kongelige parker

Hyde Park er en betydelig park i det sentrale London, beliggende i City of Westminster. Parken har et flateinnhold på 1,4 km². Den er den største av de fire Londons kongelige parker som danner en kjede fra inngangen av Kensington Palace gjennom Kensington Gardens og Hyde Park, via Hyde Park Corner og Green Park forbi hovedinngangen til Buckingham Palace. Parken er delt mellom de kunstige innsjøene Serpentine og Long Water. Serpentine ble anlagt i 1730 og inneholder ender, gjess og svaner samt utleiemuligheter for robåter.

Parken ble etablert av Henrik VIII i 1536 etter at han tok landet fra munkene i Westminster Abbey. Den forble en privat jaktmark for monarken og hans hoff inntil Jakob I besteg tronen og åpnet for begrenset adgang. Det var Karl I som gjorde parken fritt tilgjengelig for allmenheten i 1637 og ble raskt populær, særlig for maidag-paradene. Betydelig forbedringer ble utført tidlig på 1700-tallet under ledelse av dronning Caroline av Ansbach. Flere dueller skjedde i Hyde Park i løpet av denne tiden, som ofte involverte adelen. Verdensutstillingen i 1851 ble holdt i parken og for samme anledningen ble Crystal Palace, designet av Joseph Paxton, bygget. Palasset ble imidlertid ødelagt i brann 30. november 1936.

Blant kjennemerker i Hyde Park er den majestetiske hovedinngangen, Speaker's Corner, en plattform for fri tale siden 1872, Hyde Park Corner og minnesmerket over Diana, prinsesse av Wales. Ytringer og demonstrasjoner har vært et viktig trekk for Hyde Park siden 1800-tallet. Chartistbevegelsen (forkjempere for reformer), suffragettene (kampen for kvinnelig stemmerett), og antikrigsbevegelsen har alle holdt sine protester her. Hyde Park har også vært arena for en rekke berømte gratis rockekonserter, inkludert av The Rolling Stones i 1969 og i 2013, Pink Floyd i 1970, Queen i 1976, Foo Fighters i 2006 og Blur i 2009 og 2012.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Norwegian Stone (Den norske stein), reist i Hyde Park av Den kongelige norske marine i 1978 til minne om andre verdenskrig

Hyde Park er den største av de kongelige parkene i London. Den er grenset i nord av Bayswater Road, i øst av Park Lane, og i sør av Knightsbridge. Lengre nord er Paddington, lengre øst er Mayfair og lengre sør er Belgravia.[1] I sørøst, utenfor parken, er Hyde Park Corner, og bortenfor denne er Green Park, St. James' Park og Buckingham Palace Gardens.[2] Parken har vært listet som kategori I (Grade I) i Registeret for Historiske parker og hager siden 1987, administrert av Historic England.[3]

I vest går Hyde Park sammen med Kensington Gardens. Delelinjen går omtrentlig mellom Alexandra Gate til Victoria Gate via West Carriage Drive og Serpentine-broen. Innsjøen Serpentine er sør for parkens område.[1] Kensington Gardens har vært adskilt fra Hyde Park siden 1728 da dronning Caroline delte dem. Hyde Park dekker 142 hektar (350 acre),[4] og Kensington Gardens dekker 111 hektar (275 acre),[5] noe som gir et totalt areal på 253 hektar (625 acre).[6] I løpet av dagen går de to parkene sømløst i hverandre, men Kensington Gardens stenger ved skumringen, og Hyde Park forblir åpent gjennom hele året fra kl. 5 formiddagen og fram til midnatt.[2]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie

[rediger | rediger kilde]

Parkens navn kommer fra Hyde herregård (Manor of Hyde), som var den nordøstlige underavdelingen av herregården Eia (de to andre underavdelingene var Ebury og Neyte), som nå er en del av sentrale London.[7] Det er listet under dette navnet i Domesday Book.[8] Det er antatt at navnet er av angelsaksisk opprinnelse, og henviste til en enhet for målenhet av land, hide, det landområde som var nødvendig for at en familie og de som var avhengige av den kunne leve av dette landområdet.[9] Gjennom middelalderen var Hyde Park en eiendom under Westminster Abbey, og skogene i herregården ble benyttet både som ressurs for brensel og for ly ved jakt.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Weinreb, Ben; Hibbert, Christopher; Keay, John; Keay, Julia (2008): The London Encyclopaedia (2. utg.). Pan Macmillan. ISBN 978-1-405-04924-5, s. 423.
  2. ^ a b London A-Z. A-Z Maps / Ordnance Survey. 2004. ISBN 1-84348-020-4, s. 164–165
  3. ^ Historic England: «Hyde Park (100814)» Arkivert 12. august 2019 hos Wayback Machine., National Heritage List for England
  4. ^ «Hyde Park», Royalparks.org.uk. Arkivert fra originalen den 25. september 2010.
  5. ^ Arkivert 27. mai 2010 hos Wayback Machine., Royalparks.org.uk. Arkivert fra originalen den 19. mai 2011.
  6. ^ Til sammenligning, det kombinerte arealet av Hyde Park og Kensington Gardens er større enn flateinnholdet av grevskapet Monaco (196 hektar ellerr 480 acre), skjønt mindre enn Bois de Boulogne i Paris (845 hektar, eller 2090 acre), New York Citys Central Park (341 hektar eller 840 acre), og Dublins Phoenix Park (707 hektar, eller 1 750 acre).
  7. ^ Sheppard, F.H.W. (1977): «The Acquisition of the Estate», Survey of London 39: The Grosvenor Estate in Mayfair, Part 1 (General History), London, London County Council, s. 1–5
  8. ^ a b Walford, Edward (1878): «Hyde Park», Old and New London. 4. London. s. 375–405.
  9. ^ Dictionary of British Place Names, Oxford University Press. 2012. ISBN 978-0-191-73944-6.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hyde_Park_(London)&oldid=22374386»