Huset Komnenos
Huset Komnenos eller Comnenus (gresk Κομνηνός, Κομνηνοί) var et betydningsfullt dynasti i Det bysantinske riket eller Østromerriket da de er vurdert som den familien som endret Det bysantinske rikets tilbakegang i mer enn et århundre, fra rundt 1081 til rundt 1185.[1]
Familien hadde sin opprinnelse i Paflagonia, kanskje også fra festningen Kastamonu, et navn som er en mulig forvansking av Castra Comnenus. Huset Komnenos som bysantinske keisere ble grunnlagt av Isak I Komnenos, en Stratopedarch («den krigslike») fra øst under keiser Mikael VI Stratiotikos. I 1057 ledet Isak et kupp mot Michael og ble proklamert keiser. Imidlertid kom ikke hans dynasti til full makt før tiltredelsen av Alexios I Komnenos, Isaks nevø, i 1081. På denne tiden synes etterkommere av alle de tidligere østromerske dynastiet å ha forsvunnet fra riket, som de betydningsfulle familiene Sclerus og Argyrus. Etterkommere av disse keiserne levde i utlandet, inngiftet i kongelige familier i Russland, Frankrike, Tyskland, Polen, Ungarn og Serbia. I den forstand var det lettere for Huset Komnenos å gripe og beholde tronen.
Huset Komnenos var i slekt med Huset Doukas, og denne forbindelsen ble stundom referert til «Komnenodoukai» (eller «Comnenoducai»), og begge etternavnene ble ofte benyttet sammen av noen slektninger. Alexios I giftet seg med Irene Doukaina, grandniese av Konstantin X Dukas, en general som etterfulgte Isak i 1059. Flere familier er etterkommere fra Komnenodoukai, som Palaeologus, Angelos, Vatatzes and Laskaris. Alexios og Irenes yngste datter Theodora gjorde framtidig suksess for familien Angelos ved å gifte seg inn i den: Theodoras barnebarn ble keiserne Isak II Angelos og Alexios III Angelos.
Under Alexios I og hans etterfølgere opplevde Østromerriket en framgang og stabilitet. Alexios flyttet det keiserlige palasset til Blachernae-delen av Konstantinopel. Det meste av Anatolia ble tatt tilbake fra seljuktyrkerne som hadde erobret det forut Alexios’ regime. Alexios var også vitne til at det første korstoget passerte gjennom bysantinsk område og som førte til opprettelsen av korsfarerriker i øst. Huset Komnenos ble nært involvert i korstogene, og ble også inngiftet i de regjerende familier i fyrstedømmene i Antiokia og kongedømmet Jerusalem: Theodora Komnene, niese av Manuel I Komnenos, gift med Baudouin III av Jerusalem, og Maria, grandniese av Manuel, ble gift med Amaury I av Jerusalem.
Bemerkelsesverdig styrte Alexios i hele 37 år og hans sønn Johannes II Komnenos i 25 år etter å berget seg fra en konspirasjon mot ham av hans søster, kronikøren Anna Komnene og hennes ektemann Nicephorus Bryennios. Johannes’ sønn Manuel styrte i hele 37 år.
Huset Komnenos frambrakte en rekke forgreninger. Da den keiserlige etterfølger ikke var i bestemt orden, men isteden avhengig av personlig makt og ønskene til ens forgjenger var det innenfor relativt få generasjoner som var i stand til å hevde krav på tronen. Etter Manuel Is regime falt Huset Komnenos inn i konspirasjoner og kuppmakeri som mange av deres forgjengere (og ulike etterkommere innfor familien søkte makt og greide ofte å velte overende foregående slektninger); Alexios II Komnenos var den første Komnenos som etterfulgte som umyndig og styrte i tre år, og hans erobrer og etterfølger Andronikos I Komnenos styrte i to år før veltet overende av familien Angelos under Isak II som selv ble veltet av tronen og blindet av hans egen bror Alexios III. Familien Angelos ble kastet i løpet av det fjerde korstoget i 1204 av en slektning fra familien Doukas.
Etter at Det bysantinske riket kollapset i 1204 flyktet en forgrening av Huset Komnenoi tilbake til deres hjemland i Paflagonia og satt opp et eget, mindre rike Trebizond ved Svartehavet. Den første keiser, også navngitt Alexios I, var barnebarn av Andronikos I. Disse keiserne, «De store Komnenoi», Megai Komnenoi, som de ble kalt, styrte i Trebizond i mer enn 250 år inntil David Megas Komnenos ble beseiret og henrettet av den ottomanske sultanen Mehmed II.
En prins av Huset Komnenos, en barnebarns barn av Alexios I, Michael Angelos Komnenos Ducas (Mikael I Komnenos Doukas) grunnla i 1204 Despotatet Epirus på vestkysten av dagens Hellas i kjølvannet av oppløsningen av Østromerriket etter det fjerde korstoget.
En frafallen medlem av Huset Komnenos, også navngitt Isak, etablerte et eget «rike» på Kypros på 1100-tallet. Øya ble tatt fra ham Rikard Løvehjerte fra England i løpet av det tredje korstoget.
Det bysantinske riket ble gjenopprettet i 1261 i Konstantinopel av Huset Palaiologos, etterkommere av Huset Komnenoi, og disse styrte inntil Konstantinopel falt og ble oversvømmet av muslimer i 1453.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
