Hans Gollnick

Hans Gollnick
Født	22. mai 1892; Górzna
Død	15. feb. 1970 (77 år); Hamburg
Beskjeftigelse	Militært personell
Nasjonalitet	Tyskland
Utmerkelser	Æreskorset; Jernkorsets ridderkors med eikeløv (1943); Jernkorset; Østfrontmedaljen (1942); Wound Badge (1918) in Black (ukjent)
Troskap	Nazi-Tyskland
Våpenart	Hæren (Wehrmacht)
Militær grad	Infanterigeneral
Kommandoer	XXXXVI. Armeekorps
Deltok i	Første verdenskrig, andre verdenskrig
	Hans Gollnick på Commons

Hans Gollnick (født 22. mai 1892 i Gut Gursen i Kreis Flatow i Pommern - nåværende Zlotow i Polen, død 15. februar 1970 i Hamburg) var en tysk general under andre verdenskrig som hovedsakelig kjempet på Østfronten. Gollnick ble forfremmet general i infanteriet i oktober 1943.

Biografi

Hans Gollnick gikk på Gymnasium Marienwerder og tok sitt abitur i 1911.^[2] Han gikk inn i den tyske hær i 1912.

Militær

Første verdenskrig

Under første verdenskrig kjempet han i infanterienheter på Østfronten og deltok i Tannenbergslaget i 1914 der han ble såret. Etter rekonvalesens kom han tilbake til Østfronten og tjenestegjorde hovedsakelig som bataljonsadjutant. Han mottok under krigen jernkorset av begge klasser.

Mellomkrigstiden

Etter krigen fortsatte hans militære karriere innen infanteriet i Reichswehr. Da 2. Infanterie-Division ble organisert den 1. oktober 1934 ble Gollnick bataljonsbefalhavende i ett av infanteriregimentene. I oktober 1937 ble regimentet motorisert. I mai 1939 forlot han denne enheten, og fikk i stedet kommandoen over et motorisert regiment i 20. Infanterie-Division.

Annen verdenskrig

Han ledet det nevnte regiment under invasjonen av Polen i 1939. Der var han den tyske kommanderende for du stridsvogner som den 1. september i trefningen ved Krojanty under slaget i Tucholaskogen kom i kontakt med polske kavalerister. Det som da skjedde ved dette ikke planlagte sammenstøtet vokste senere til den myte at polske kavalerister med plan og overlegg gikk løs med blanke sabler mot stridsvognene. Det polske og vellykkede kavaleriangrepet var mot infanterister; det ble avbrutt idet stridsvogner dukket opp. Det lyktes også i å oppholde de forvirrede tyske styrker og gav således tid til at noen polske enheter rakk å trekke seg tilbake.

Han ledet også regimentet i felttoget i vest i 1940.

Under forberedelsene før den tyske invasjon av Sovjetunionen, operation Barbarossa, ble Gollnick den 1. juni 1941 tatt ut av sitt regiment for i dtedet å bli plasert i befalsreserven. Samme dag ble han forfremmet til generalmajor og ansett som beredt til å lede større enheter enn regimenter. I oktober fikk han befalet over 36. Infanterie-Division og kom frem til Ørtfronten og det pågående slaget om Moskva. Den 21. november 1942 fikk han Jernkorsets ridderkors for sin divisjons innsats i området omkring Rzjev.

Den 2. august 1943 falt Hans Zorn, befalshaver for XXXXVI. Panzerkorps, og Gollnick fikk ta hans plass. Han mottok den 24. august eikeløv til sitt ridderkors for innsatser som befalshaver for 36. Infanteri-division. Han ledet korpset til midten av mars 1944 da han ble plassert i befalsreserven. Den 20. mai fikk han sitt neste kommandopost da han overtok XXVIII. Armeekorps.

I oktober 1944 kjempet han med sitt korps i Litauen men klarte ikke å hindre de fremrykkende sovjetiske styrker fra å nå Østersjøen, og dermed kunne de danne Kurlandslommen. Gollnicks korps trakk seg tilbake til havnebyen Memel. Der ble de beleiret. Memel ble betraktet som en festning og Gollnick festningskommandant.

Etter krigen

Han var i britisk krigsfangenskap januar – februar 1946, og britene satte ham til å kommandere de store styrker tidligere tyske soldater i og i området rundt Flensburg.

Befal

Befalshaver för 76. infanteriregementet maj 1939 – juni 1941
Til disposisjon for øverskommanderende juni – oktober 1941
Befalshaver for 36. motoriserte infanteridivisjon oktober 1941 – august 1943
Befalshaver for XXXXVI. panserkorps august 1943 – mars 1944
Befalshaver for XXVIII. armékorps mars 1944 – mai 1945
Forsvarsmaktssjef i forsvarsområde Flensburg mai 1945 – januar 1946

Litteratur

Dermot Bradley (utg.), Karl-Friedrich Hildebrand, Markus Rövekamp: Die Generale des Heeres 1921–1945. Die militärischen Werdegänge der Generale, sowie der Ärzte, Veterinäre, Intendanten, Richter und Ministerialbeamten im Generalsrang. Band 4: Fleck-Gyldenfeldt. Biblio Verlag, Osnabrück 1996, ISBN 3-7648-2488-3, S. 347–348.

Referanser

^ ^a ^b ^c TracesOfWar, TracesOfWar person ID 39232, besøkt 12. oktober 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hans Dühring: Das Gymnasium Marienwerder. Von der Domschule zur Oberschule. Ostdeutsche Beiträge aus dem Göttinger Arbeitskreis, Bd. XXX. Hölzner Verlag, Würzburg 1964, s. 175.

Eksterne lenker

Lexikon der Wehrmacht

[hash-7c7aa5efc9b7aec4b2f133458f3c6f1664f5c056-1] TracesOfWar, TracesOfWar person ID 39232, besøkt 12. oktober 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Hans Dühring: Das Gymnasium Marienwerder. Von der Domschule zur Oberschule. Ostdeutsche Beiträge aus dem Göttinger Arbeitskreis, Bd. XXX. Hölzner Verlag, Würzburg 1964, s. 175.

[1]

[2]