Hopp til innhold

Hawaii

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hawaii
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadHonolulu
Største byHonolulu
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
28 311,11 km²
16 634,51 km²
11 676,6 km²
Befolkning
- Tetthet		1 360 301 (2010)
48,05 innb./km²
Innlemmetnr: 50
år: 1959
ForkortelseHI
TidssoneUTC -10
Politikk
GuvernørJosh Green
Beliggenhet
Kart over Hawaii
Hawaii (rødt) i USA
Hawaii på Commons

Hawaii (hawaiisk: Hawaiʻi) er USAs 50. delstat, tiltrådt unionen i 1959, og består av en rekke bratte vulkanske øyer beliggende i Stillehavet, cirka 3 700 km sørvest for kysten av California. Det er den sydligst beliggende delstaten i USA. Øyene er omgitt av korallrev, og verdens største mengde vulkansk materiale er å finne her. Det er den eneste av USAs delstater som er omkranset av vann og sammen med Alaska den eneste som ikke har landegrense mot noen annen av USAs delstater. Klima og naturskjønnheten gjør matvareproduksjon og turisme til viktige næringer. Turismen står for over 10 milliarder dollar av årlig inntekt.

Hawaii kalles også for «Aloha State».

Historie

[rediger | rediger kilde]

Kānaka maoli

[rediger | rediger kilde]

Befolkningen av Hawaii skjedde trolig bølgevis gjennom flere århundrer, trolig mellom år 300 og 1300 e.Kr., men det er knyttet usikkerhet til akkurat når og hvor fra det hele startet. Det er imidlertid enighet om at det trolig var fra sentrale områder i Polynesia, kanskje Marquesasøyene. Dette støttes av hawaiisk språk, som er et polynesiske språk som lingvistisk tilhører den austronesiske språkgruppen. De første folkene som kom til Hawaii kalte seg kānaka maoli, som betyr sanne mennesker. På 1300-tallet tok det også til med innvandring fra Tahiti.

På Hawaii utviklet kānaka maoli-folket et hierarkisk sosialt system, som henger nøye sammen med en slags religiøs forståelse av at mennesket er beslektet med sine omgivelser og alle andre levende vesener. Jord og annet liv skulle ikke eies, men pleies, elskes og respekteres som om det var en eldre slektning. Høvdingene var bindeleddet til gudene og hadde mana, en guddommelig makt og kraft som måtte beskyttes med kapu, en hawaiisk form for tabu.

Huladans

[rediger | rediger kilde]
Hula kahiko
(Hawaii Volcanoes nasjonalpark)

Hula er en seremoniell dans for gudene, utført av urbefolkningen på Hawaii. Det er en dans etter frie rytmer (oli) og med liturgisk sang (mele). Det hevdes at hula også ble danset under menneskeofringer og lignende.

Hula i vestlig sammenheng blir imidlertid gjerne forstått som en sensuell dans utført til smektende hawaiimusikk, som inkluderer instrumenter som ikke fantes på Hawaii da europeerne ankom. De opprinnelige instrumentene var enkle selvgjorte rytmeinstrumenter (perkusjonsinstrumenter) som ble assistert med sang. Denne tradisjonelle formen kalles hula kahiko og regnes gjerne til tiden før 1894. Den moderne huladansen blir imidlertid gjerne akkompagnert av ukulele, gitar, steelgitar og kontrabass, i tillegg til rytmeinstrumentene. Denne formen kalles hula ʻauana og regnes gjerne til tiden etter 1894.

De opprinnelige danserne (kvinner og menn) var toppløse og bar tradisjonelle klær og hodepynt gjort av bladverk fra grønne planter og blomster, så det tok ikke lang tid før dansen ble forbudt, etter at de kalvinistiske amerikanske misjonærene ankom øyene den 3. mars i 1820, med Hiram Bingham (1789–1869) i spissen. De kristne kolonistene var nemlig dypt sjokkert over at Hawaiis halvnakne innfødte danset den syndige huladansen.

Noen av oss måtte snu oss bort fra synet, med tårer i øynene. Andre, med sterkere nerver, så ikke bort, men virket som de holdt på å utbryte: Kan dette være mennesker? Kan slike vesener bli siviliserte? Kan de bli kristne?

Hiram Bingham (1789–1869)

Historisk tidslinje

[rediger | rediger kilde]
Kamehameha den store
(ca. 1758–1819)

Skandinaver på Hawaii

[rediger | rediger kilde]

En folketelling i 2000 viste at over 9 000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere har norske røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt som plantasjeeiere på Hawaii, blant dem kaptein Christian L'Orange fra Halden.[1] Som agent for immigrasjonskontoret på Hawaii reiste han i 1880 til Drammen for selv å plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser i Drammens Tidende fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot å underskrive en kontrakt om tre års pliktarbeid på øyene. I de tre årene skulle immigrantene få gratis kost og losji, samt en månedslønn på ni dollar for menn over tyve år, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre på Hawaii tjente, så i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men på slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart og trelasthandel, med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk så seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse.[2]

27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord på barken «Beta» var det 327 voksne og 69 barn.[3] De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentrale Østlandet, men det var også folk fra Sverige og Danmark.[4] De fleste var mellom 20 og 30 år. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed med salmer og tårer i Bragernes bedehus. Det ble også siste gang de så de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.

Julaften 1880 rundet «Beta» Kapp Horn. Dagen ble feiret forhåpningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det også slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet av reisens fire måneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og måtte holdes innesperret i et bur på dekk. Dengang var Panama-kanalen ikke bygd ennå, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger så lang som til New York, og medførte i tillegg to krysninger av ekvator.[5]

18. februar 1881 ankret «Beta» opp i en vik på Maui-øyen. To måneder senere ankom søsterskipet «Musca» med ytterligere 200 emigranter.[6] Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Deretter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For å unngå opprør sørget immigrasjonskontoret for å spre dem. Ektepar og ugifte menn endte på møller og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altså slaver.

Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten så spartansk at de var nødt til å kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for å erklære dem friske, selv om de var syke, og også gravide kvinner måtte arbeide hardt frem til nedkomsten. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte med streik og påfølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn måtte i fengsel.[7]

Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte seg etterhvert en tålelig tilværelse, noen ved å flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet «akameier» på Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse på Sydhavsøyene, og sa «Akkameg!» som et uttrykk for det. Imidlertid betyr akamei «oppvakt, intelligent» på hawaiisk.[8]

Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene går i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred – Alapai, Arthur – Aka, Ernst – Eleneki, Erik – Elika, Thomas – Koma, Markus – Maleko, Normann – Nomana, Robert – Lopaka, Elisabeth – Elikapeka, Hilde – Hileka, Ingrid – Inakika, Josefine – Lokapine, Olga – Oleka, Marie – Malia. En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersen[9] – det siste etter sin norske bestefar.[10]

Natur

[rediger | rediger kilde]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
World map with Hawaiian islands in the middle
Hawaii ligger i den nordlige delen av Stillehavet
Hawaiiøyene strekker seg 2 400 km i nordvestlig retning, fra det sydligste punktet på øya Hawaii

Hawaiiøyene består av 132 vulkanske øyer og atoller, men mesteparten av landmassen utgjøres av de åtte største øyene.[11]

I tillegg til de store øyene finnes en rekke mindre øyer, atoller, holmer og skjær. De nordvestlige øyene består av en serie med ni små og eldre masser øst for Kauai. Disse strekker seg fra Nihoa til Kure. Småøyene er rester etter et tidligere stort vulkansk fjell. I tillegg finnes det mer enn hundre små holmer og skjær, for eksempel Molokini.[12]

Fotogalleri

[rediger | rediger kilde]

Satellitt- og flybilder av de største Hawaiiøyene.

Topografi

[rediger | rediger kilde]

Øygruppen ligger 3 200 km sørvest for det nordamerikanske fastlandet.[13][14] Hawaii er den sørligste staten i USA og av alle statene er det kun Alaska som ligger lenger vest enn Hawaii. Alaska og Hawaii er også de to eneste statene i USA som ikke deler grense med enn annen stat.

Hawaii er den eneste staten i USA som ikke er lokalisert geografisk i Nord-Amerika. I tillegg er Hawaii den eneste som dyrker kaffe, er helt omgitt av vann, er et arkipel, har royale palasser og ikke har noen rett linje i statsgrensen.

Geologi

[rediger | rediger kilde]

Samtlige av Hawaiis øyer er skapt av vulkaner som har heist seg fra havbunnen, se teorien om varme flekker; søylestrømmer. Mantelen under Hawaii er ekstra varm. Det er den tektoniske platen under Stillehavet som beveger seg mot nordvest, mens den varme flekken holder seg stille, noe som sakte skaper nye vulkaner. I praksis betyr det at eldre vulkanske øyer sakte drifter mot nordvest og smuldrer opp, noe som altså er opprinnelsen til arkipelet, mens nye vulkanske utbrudd (som over tid danner nye øyer) skjer over varmeflekken.

Ettersom Hawaii er skapt på vulkanisk vis, antar man også at øyenes opprinnelige fauna og flora har blir ført dit med vinden eller havstrømmene.

Vulkaner

[rediger | rediger kilde]
Lava flyter på siden av øya Hawaii i september 2007

Hawaiis høyeste vulkan Mauna Kea på Big Island med en høyde på 4 205 moh.,[15] men i realiteten er høyere enn Mount Everest om man måler fra havbunnen. Da er den cirka 10 200 meter høy.[16] Mest aktiv er imidlertid Kīlauea (1 247 moh.) på Big Island, der Puʻu ʻŌʻō-kjeglen har vært i kontinuerlig utbrudd på den østlige riftsonen siden en 1983. Det siste vulkanutbruddet utenfor Big Island inntraff ved Haleakalā på Maui sent på 1700-tallet.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Hawaii har tropisk klima. Temperatur og luftfuktighet er allikevel mindre ekstrem enn for tropiske områder på fastlanet, noe som skyldes de konstante østvindene og øyenes åpne beliggenhet langt ute i Stillehavet. Temperaturene er varme gjennom hele året og det er små forskjeller mellom de ulike årstidene. På sommeren når temperaturen typisk til rundt 31 °C om dagen og 24 °C på natten. På vinteren ligger temperaturen typisk rundt 28 °C om dagen og 18 °C på natten. Oppe i høyden, i særdeleshet på Mauna Kea og Mauna Loa kan det forekomme snøfall om vinteren. Mount Waialeale på øya Kauai er kjent for sitt enorme regnfall. Fjellet har verdens nest høyeste årsgjennomsnitt med nedbør, nær 11 meter årlig.[17]

Klimaet varierer også mellom de ulike øyene. Grovt sett kan de deles inn i lovarts- og leområder, basert på hvordan de ligger i forhold til de høye fjellene. Det faller langt mer regn i lovartsområdene enn i leområdene, som er tørrere og har mer sol. Turistindustrien er stort sett basert på leområdene.

Normalt laveste og høyeste temperatur for befolkede steder på Hawaii[18]
By Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des
Hilo 17,8 °C 17,8 °C 18,3 °C 18,9 °C 19,4 °C 20,0 °C 20,6 °C 20,6 °C 20,6 °C 20,0 °C 19,4 °C 18,3 °C
26,1 °C 26,1 °C 26,1 °C 26,1 °C 27,2 °C 27,8 °C 27,8 °C 28,3 °C 28,3 °C 28,3 °C 27,2 °C 26,7 °C
Honolulu 18,9 °C 18,3 °C 19,4 °C 20,0 °C 21,1 °C 22,2 °C 23,3 °C 23,9 °C 23,3 °C 22,8 °C 21,7 °C 20,0 °C
26,7 °C 27,2 °C 27,8 °C 28,3 °C 29,4 °C 30,6 °C 31,1 °C 31,7 °C 31,7 °C 30,6 °C 28,9 °C 27,8 °C
Kahului 17,2 °C 17,2 °C 18,3 °C 18,9 °C 19,4 °C 20,6 °C 21,7 °C 21,7 °C 21,1 °C 20,6 °C 20,0 °C 18,3 °C
26,7 °C 27,2 °C 27,8 °C 27,8 °C 28,9 °C 30,0 °C 30,6 °C 31,1 °C 31,1 °C 30,6 °C 28,9 °C 27,8 °C
Lihue 18,3 °C 18,9 °C 19,4 °C 20,6 °C 21,1 °C 22,8 °C 23,3 °C 23,3 °C 23,3 °C 22,8 °C 21,7 °C 20,0 °C
25,6 °C 26,6 °C 26,6 °C 26,1 °C 27,2 °C 28,3 °C 28,9 °C 29,4 °C 29,4 °C 28,9 °C 27,2 °C 26,1 °C

Fauna

[rediger | rediger kilde]

Hawaii har, på grunn av sin isolerte beliggenhet langt ute i Stillehavet, en uvanlig stor andel stedegne arter. Mange av disse er nå enten alt utryddet eller truet av utryddelse, enten av introduserte arter eller menneskelig aktivitet.

Pattedyr

[rediger | rediger kilde]
Lasiurus cinereus semotus

Det eneste landlevende pattedyret som lever naturlig på Hawaii er flaggermusarten Lasiurus cinereus semotus (en underart), som tilhører glattneseflaggermusene (Vespertilionidae). Arten hviler i trær, er nattaktiv og lever solitært. Alle andre arter ar blitt innført til øyene.

Av rovpattedyr finnes kun den stedegne arten hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi) og nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris) naturlig på øyene, den førstnevnte i et svært begrenset antall. Av introduserte rovpattedyr finnes tamkatt (Felis catus), tamhund (Canis lupus familiaris) og indisk mungo (Herpestes javanicus).

Av klovdyr (Artiodactyla) finnes aksishjort (Axis axis), villgeit (Capra hircus), tamkveg (Bos taurus), gris (Sus scrofa domesticus), tamsau (Ovis aries) og mulhjort (Odocoileus hemionus). Alle har blitt innført. Et eksempel er villgeitene som lever der. Geiter blir første gang referert i kaptein James Cooks journal den 1. februar 1778, da Cook møtte noen fra mannskapet som var landsatt tidligere på Ni‘ihau for å lete etter vann.[19]

I went myself with the Pinnace and Launch…taking with me a Ram goat and two Ewes….

James Cook, 1778

Av hovdyr (Perissodactyla) finnes afrikansk villesel (Equus asinus) og hest (Equus ferus caballus). Begge er innført, men bare villeselet har forvillet seg.

Det er også innført en wallabyart til øyene, en såkalt børstehalet klippewallaby (Petrogale penicillata).

Det er dessuten innført kanin (Oryctolagus cuniculus), svartrotte (Rattus rattus), brunrotte (Rattus norvegicus), polynesiarotte (Rattus exulans) og husmus (Mus musculus) til øyene.

Av sjøpattedyr finnes det i tillegg til de to nevnte selartene (Pinnipedia) ovenfor en rekke hvalarter (Cetacea) i farvannet rundt Hawaii, både enorme bardehvaler (Mysticeti) og tannhvaler (Odontoceti).

Fugler

[rediger | rediger kilde]
Hawaiigås (Branta sandvicensis) er delstatsfugl for Hawaii

Hawaii har et stort antall tilstedeværende fuglearter, hvorav mange er stedegne for disse øyene. Det eksakte antallet arter er usikkert, men Clements 6. utgave (oppdatert 2014) hevder at det var 336 arter. Av disse er 54 stedegne, 61 introduserte, 45 truede og 21 blitt utrydda.[20] Antallene varierer imidlertid noe mellom ulike autoriteter.

Hawaiigås (Branta sandvicensis) er valgt som delstatsfugl for Hawaii. På hawaiisk heter den nēnē. Arten er listet som sårbar (VU) på IUCNs rødliste og truet av utryddelse.[21] Da kaptein James Cook kom til øyene i 1778 antar man et det fantes omkring 25 000 hawaigås der, men midt på 1940-tallet var antallet redusert til cirka 50 individer. Årsaken til den store reduksjonen i antall var i hovedsak jakt og konkurranse og predasjon fra andre innførte dyr. På 1970-tallet ble det ved Hawai‘i Volcanoes National Park igangsatt et eget avlsprogram for å redde arten, men forvillede katter og indisk mungo vanskeliggjør arbeidet. Mange fugler blir også drept av biler. Hawaiigåsa har trolig utviklet seg fra forfedre som ligner på kanadagås (B. canadensis). Den er planteeter. Selv om arten er en dyktig flyger har den korte vinger og lange bein med redusert svømmehud mellom tærne. En indikasjon på at arten oppholder seg mer på land enn i vann. Det er bevis for at det har eksistert minst 8 andre gåsearter på Hawaii, men disse ble utryddet etter at polynesierne ankom øyene. Disse artene var ikke flygedyktige.[22]

Hawaiis mange stedegne fuglearter hevdes å ha utviklet seg fra omkring 15 opprinnelige arter, gjennom 3 millioner år. I dag finnes det omkring 40–50 (antallet er uklart) stedegne arter på øyene, men det kan ha vært så mange som 150 en gang i tiden. Av de som har gått tapt har de fleste dødd ut i løpet av de siste 200 årene.[23]

Over 3 millioner par med sjøfugler hekker på Hawaii årlig.[24]

Reptiler og amfibier

[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen naturlige arter med terrestriske reptiler og amfibier på Hawaii. De som finnes der i dag har alle blitt innført dit. Hawaii har imidlertid flere marine reptiler som hører naturlig hjemme på øyene, som havslanger (Hydrophiidae) og havskilpadder (Chelonioidea).

Av skilpadder (Chelonia) finnes havskilpaddeartene glattkarett (Caretta caretta), suppeskilpadde (Chelonia mydas), karett (Eretmochelys imbricata), Lepidochelys olivacea og havlærskilpadde (Dermochelys coriacea) naturlig på øyene. I tillegg har artene rødøret terrapin (Trachemys scripta elegans), Apalone spinifera, Palea steindachneri og Pelodiscus sinensis blitt innført dit. De innførte artene har semiakvatiske preferanser.

Av slanger (Serpentes) er kun pelagisk havslange (Pelamis platurus) naturlig tilknyttet øyene, men andre arter har blitt innført dit. Blant de innførte slangeartene er brun treslange (Boiga irregularis), som er en mildt giftig art. I tillegg har strømpebåndsnokene Thamnophis couchii og Thamnophis elegans, som begge er svakt giftige, blitt innført. Også kvelerslangearten nettpyton (Python reticulatus) har blitt innført dit. Alle disse artene er uønsket på øyene. I tillegg har blomsterpotteslange (Ramphotyphlops braminus) blitt innført dit.

En rekke frosker har også blitt innført til øyene. Dette gjelder blant annet pilgiftfrosken Dendrobates auratus, men også arter som kubansk trefrosk (Osteopilus septentrionalis), Eleutherodactylus coqui, Eleutherodactylus planirostris, amerikansk oksefrosk (Lithobates catesbeianus) og japansk rynkefrosk (Glandirana rugosa). Dessuten har paddearten (Anura) Rhinella marina blitt innført dit. Disse artene er alle semiakvatiske.

I tillegg til ovennevnte reptiler og amfibier har det blitt innført en rekke terrestriske øgler til øyene, blant annet to kameleonarter (Chamaeleonidae) og en rekke gekkoer (Gekkota), men også skinker (Scincidae), anoleøgler (Polychrotidae) i slekten Anolis og grønn iguan (Iguana iguana).

Flora

[rediger | rediger kilde]
Gul hawaiirose (Hibiscus brackenridgei) er delstatsblomt for Hawaii

Hawaiis flora preges av stort biologisk mangfold og et høyt antall stedegne arter. Smithsonian Institution hevder at det finnes 160 familier, 832 slekter og 2 499 arter med blomsterplanter der, samt 27 familier, 69 slekter og 222 arter med bregner og beslekta grupper.[25] I tillegg finnes 152 arter med trær, hvorav 53 stedegne. Sju arter ble introdusert til øyene med den første bosettingen, mens 85 arter ble ført dit av europeerne.[26] Mange av artene er i dag truet av utryddelse.

Offisielle blomster

[rediger | rediger kilde]

I Norge har mange hawaiiroser som stueplanter. Det finnes flere arter i slekten Hibiscus, som egentlig stammer fra Sør-Kina. Det finnes imidlertid også fem stedegne hawaiiroser på Hawaii. Gul hawaiirose ble den 2. mai 1923 utnevnt som offisielt blomstersymbol for Territory of Hawaii (nå synonym med delstaten Hawaii). Videre ble planten utnevnt som offisiell delstatsplante for Hawaii den 6. juni 1988.[27] Det var trolig den første hendelsen som ga opphavet det norske navnet på planten.

Mange av øyene på Hawaii har dessuten sin egen offisielle symbolblomst, eller et blomsterlignende materiale. Av disse lages de tradisjonelle blomsterrankene, som folk får når de kommer til øygruppen. De såkalte hawaiikransene henges rundt halsen på gjestene og er et symbol på gjestfrihet.

  • Hawaii, Metrosideros macropus
  • Maui, Rosa damascena
  • O‘ahu, Sida fallax
  • Kaua‘i, Pelea anisata
  • Moloka‘i, Aleurites moluccana
  • Lāna‘i, Cuscuta sandwichiana
  • Niihau, «blomster» laget av hvite pūpū skjell
  • Kaho‘olawe, Heliotropium anomalum

Naturkatastrofer

[rediger | rediger kilde]

Orkaner

[rediger | rediger kilde]

Hawaii er utsatt for orkaner i perioden juni–november (flest i september–oktober) hvert år, da solen varmer opp havoverflaten så det dannes vinder som etter hvert kan nå og overstige grensen for orkan styrke (cirka 117 km/t). Hawaii er imidlertid ikke spesielt utsatt for orkaner, og de fleste passerer enten uten å treffe øygruppen direkte eller som mindre tropiske stormer. I alt har 17 personer omkommet i stormer på Hawaii siden 1949 (per 1. januar 2015).

  • 1957 «Nina», styrke 1, traff ikke direkte (190 km sørvest av Kauai), fire dødsfall, ødeleggelser for cirka $100 000
  • 1982 «Iwa», styrke 1, traff Niihau, Kauai og Oahu, ett dødsfall, ødeleggelser for cirka $250 millioner
  • 1992 «Iniki», styrke 4, traff Kauai og forårsaket seks dødsfall, ødeleggelser for cirka $2 milliarder

Tsunamier

[rediger | rediger kilde]

Siden andre verdenskrig har det forekommet fem tsunamier i staten Hawaii.[28]

  • 1946 – Hilo på nordøstkysten av Hawaii (The Big Island) ble truffet av en tsunami den 1. april. 159 personer ble drept, og det ble store materielle skader i byens nedre områder.
  • 1952 – Kaika Bay nær på Haleiwa på nordkysten av Oahu ble truffet av en tsunami den 4. november. Ingen drepte, men store materielle skader.
  • 1957 - Laie Point på nordøstkysten av Oahu ble truffet av en tsunami den 9. mars. Ingen drepte, men store materielle skader.
  • 1960 - Hilo på nordøstkysten av Hawaii (The Big Island) ble truffet av en tsunami den 23. mai. 61 personer ble drept, store materielle skader.
  • 1975 - Punalu’u på sydøstkysten av Hawaii (The Big Island) ble truffet av en meget stor tsunami den 29. november. To personer ble drept, store materielle skader.

Jordskjelv

[rediger | rediger kilde]

Det verste jordskjelvet på Hawaii i nyere tid fant sted den 2. april 1868. Skjelvet tok 81 liv og målte 7,9 på Richters skala. Det ødela over hundre hjem og genererte dessuten en 15 m høy flodbølge langs Kilaueas sørkyst.

  • 1951 – Kona, 6.9
  • 1952 – Kona, 6.0
  • 1975 – Kilauea, 7.2
  • 1983 – Kaoiki, 6.6
  • 1999 – Pahala, 5.6
  • 2006 – Kiholo Bay, 6.7
  • 2006 – Mahukona, 6.0

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Befolkning

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutviklingen i Hawaii 1850–2023[29]
År Folkemengde %±
1850
  
 84 165 - %
1860
  
 69 800 −17,1%
1890
  
 89 990 28,9%
1900
  
 154 001 71,1%
1910
  
 191 909 24,6%
1920
  
 255 912 33,4%
1930
  
 368 336 43,9%
1940
  
 423 330 14,9%
1950
  
 499 794 18,1%
1960
  
 632 772 26,6%
1970
  
 768 561 21,5%
1980
  
 964 691 25,5%
1990
  
 1 108 229 14,9%
2000
  
 1 211 537 9,3%
2010
  
 1 360 301 12,3%
2020
  
 1 455 271 7,0%
2023
  
 1 435 138 −1,4%
Kilder: 1778–1896[30] 1910–2020[31]

1778 (est.) = 300000, 1819 (est.) = 145000, 1835–1836 = 107954, 1872 = 56897, 1884 = 80578, 1896 = 109020

Bureau of the Census har anslått at befolkningen i Hawaii var 1 374 810 per 1. juli 2011, med 1,07 % økning siden folketellingen i USA i 2010.[32]

I 2005 hadde Hawaii en estimert befolkning på 1 275 194, en økning på 13 070 (1 %) fra året før, og en økning på 63 657 (5,3 %) siden 2000. Dette inkluderer en naturlig befolkningstilvekstøkning på 48 111 personer (96 028 fødsler minus 47 917 døde), og en økning på grunn av netto migrasjon av 16 956 personer til staten. Innvandring fra land utenfor USA resulterte i en netto økning på 30 068 mennesker, og migrasjon i landet resulterte i et netto tap på 13 112 personer.

Sentrum av befolkningen på Hawaii ligger mellom de to øyene Oahu og Molokai.[33]

I realiteten har Hawaii langt større befolkning, fordi det til enhver tid er mange turister i staten.

Forventet levetid for de som er født på Hawaii var i 2000 79,8 år (77,1 for menn og 82,5 for kvinner), noe som er lenger enn noen annen amerikansk stat. [34]

Større byer

[rediger | rediger kilde]
Befolkningstetthet på Hawaii

Antall innbyggere i parentes.

KiheiKahuluiMililani TownWaimaluPearl City (Hawaii)KaneoheKailuaHiloHonolulu

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall

[rediger | rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 58,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 2,4 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 8,9 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 36 299 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555–587.

Helse

[rediger | rediger kilde]

Staten Hawaii har et eget helsesystem som forsikrer 92 % av innbyggerne (2009). Systemet har Hawaii hatt helt siden 1974 da Chapter 393 Prepaid Health Care Act ble vedtatt.[35] Staten pålegger virksomheter å yte forsikring til ansatte som arbeider mer enn 20 timer per uke. Det er også iverksatt klare reguleringer mot forsikringsselskapene som medvirker til at kostnadene ved ansatte ikke blir så høy. Som en følge av den store preventive satsingen på helse, benytter innbyggerne på Hawaii seg sjeldnere av sjukehus enn resten av USA. Samtidig er de totale kostnadene ved helsevesenet vesentlig lavere. Tilhengere av universelle helsetjenester andre steder i USA bruker Hawaii som en modell for foreslåtte statlige og føderale planer for helsetjenesten.[36][37]

Religion

[rediger | rediger kilde]
Den kristne kirken på Makiki, 1958

Den største trosretningen ut fra antall tilhørere var iht. en statlig gjennomgang i år 2000 Den Katolske kirke med 240 813 medlemmer.[38]


Offisiell fordeling

[rediger | rediger kilde]

Tilslutning til religioner på Hawaii er fordelt slik:[38][39]

  • Kristne: 351 000 (28,9 %)
  • Buddhister: 110 000 (9 %)
  • Jøder: 10 000(0,8 %)
  • Andre: 100 000 (10 %)‡
  • Uavhengige: 650 000 (51,1 %)‡‡
‡ «Andre» inkluderer både bahaiier, konfutsianere, taoister, tilhengere av Ho'oponopono, hinduer, muslimer, sikher, shintoister, zoroastrister og andre religioner.
‡‡ «Uavhengige» består av personer som ikke er tilknyttet en religiøs organisasjon, men inkluderer ateister, humanister og ikke-religiøse.

Gallupundersøkelse 2009

[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble det gjennomført en stor gallupundersøkelse i hele USA hvor innbyggerne ble spurt om sitt forhold til religion. Over 20 % av innbyggerne på Hawaii svarte da at de ikke hadde noen religion som var viktig i livet deres.[40][41] Undersøkelsen ga følgende resultat for Hawaii:

Ho'oponopono

[rediger | rediger kilde]

På Hawaii er det flere som tilhører den gamle filosofien Ho'oponopono, som kjennetegnes ved forsoning og tilgivelse.

Sport

[rediger | rediger kilde]

Hawaii er kjent som surfingens vugge.[42] Da Mark Twain besøkte Hawaii i 1866 skrev han følgende i boken sin Roughing It, utgitt første gang i 1871:[43]

In one place we came upon a large company of naked natives, of both sexes and all ages, amusing themselves with the national pastime of surf-bathing.

Mark Twain

Hawaii er fortsatt blant de mest besøkte stedene i verden for surfere fra hele verden.[44][45] De mest kjente strendene er North Shore på Oahu, Waikiki beach på Honolulu, Waimea Bay, Sunset Beach på Oahu, Banzai Pipeline og rundt hele øya Maui. Stort sett er det størst bølger på nordsiden av øyene om vinteren og på sørsiden om sommeren.[44]

Kjentfolk fra Hawaii

[rediger | rediger kilde]
Barack Obama ble president i 2009. Han ble den første presidenten med afrikansk-amerikansk bakgrunn, og er født og vokst opp på Hawaii.

Et utvalg av kjente personer fra Hawaii:

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Emigrasjon/Til-Hawaii
  2. ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)</
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 16. juli 2010. 
  4. ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 1)
  5. ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. september 2016. Besøkt 16. juli 2010. 
  7. ^ Torbjørn Greipsland: Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii, Emigrantforlaget, 2004, ISBN 82-996928-0-6
  8. ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 3)</
  9. ^ http://archives.starbulletin.com/2002/04/05/news/story4.html
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juli 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  11. ^ title=The State of Hawaii
  12. ^ title=General Information about Hawaiian Shield Volcanoes
  13. ^ Geografisk plasserin
  14. ^ What constitutes the United States, what are the official definitions?
  15. ^ Mauna Kea Volcano, Hawaii Arkivert 4. september 2010 hos Wayback Machine., Hvo.wr.usgs.gov
  16. ^ Height of the Tallest Mountain on Earth, The Physics Factbook
  17. ^ Recent hydrologic conditions, Hawaii. Mt. Waialeale Rain Gage, Kauai. Latest update March 2, 2015. U.S. Department of the Interior and U.S. Geological Survey Arkivert 20. mai 2015 hos Wayback Machine.. Besøkt 2015-05-19
  18. ^ Hawaii Weather|Hawaii Weather Forecast|Hawaii Climate Arkivert 7. juli 2012 hos Wayback Machine., Weatherbyday.com
  19. ^ W. Edwin (Ed) Bonsey. 2011. Goats in Hawai‘i Volcanoes National Park: A Story to be Remembered. National Park Service. Besøkt 2015-05-20
  20. ^ Avibase - Fugl. Sjekklister fra hele verden - Hawaii. Besøkt 2015-05-18
  21. ^ BirdLife International 2012. Branta sandvicensis. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. Besøkt 2015-05-20
  22. ^ Nēnē. National Park Service. Besøkt 2015-05-20
  23. ^ The Illustrated Book og Hawai'i Native Forest Birds. conservationhawaii.org. Besøkt 2015-05-18
  24. ^ Pyle, R.L., and P. Pyle. 2009. The Birds of the Hawaiian Islands: Occurrence, History, Distribution, and Status. B.P. Bishop Museum, Honolulu, HI, U.S.A. Version 1 (31 December 2009). Besøkt 2015-05-18
  25. ^ Flora of the Hawaiian Islands. Smithsonian Institution. Besøkt 2015-05-18
  26. ^ Elbert L. Little Jr. and Roger G. Skolmen. 1989. Common Forest Trees of Hawaii. USDA Agriculture Handbook No. 679. College of Tropical Agriculture and Human Resources, University of Hawai‘i. Besøkt 2015-05-18
  27. ^ Hawaii State Flower. Native Yellow Hibiscus, Hibiscus brackenridgei A. Gray. NETSTATE.COM. Besøkt 2015-05-18
  28. ^ Pacific Disaster Center, tsunamier i staten Hawaii Arkivert 2. februar 2006 hos Wayback Machine.
  29. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for Counties: April 1, 2020 to July 1, 2023». United States Census Bureau. Besøkt 31. mars 2024. 
  30. ^ Schmitt, Robert C. (1968). Demographic Statistics of Hawaii, 1778–1965 (PDF). Honolulu, HI: University of Hawaiʻi Press. s. 41, 69. OCLC 760489664. Arkivert fra originalen (PDF) 20. februar 2021. Besøkt 23. november 2020. 
  31. ^ «Historical Population Change Data (1910–2020)». Census.gov. United States Census Bureau. Arkivert fra originalen 29. april 2021. Besøkt 1. mai 2021. 
  32. ^ Census 2010 Tabell
  33. ^ Census 2000, Populations and Population senters
  34. ^ Average life expectancy at birth by state
  35. ^ Chapter 393 Prepaid health care act Arkivert 7. mars 2011 hos Wayback Machine.
  36. ^ Remember Hawaii’s Health Care Lessons Arkivert 23. juni 2012 hos Wayback Machine., Sweetness & Light
  37. ^ In Hawaii’s Health System, Lessons for Lawmakers, The New York Times, 16. oktober 2009
  38. ^ a b State Membership Report Arkivert 14. november 2012 hos Wayback Machine., The ARDA, hentet 6. august 2012
  39. ^ Survey shows partial picture, The Honolulu Advertiser, 21. september 2002
  40. ^ Religious Identity: States Differ Widely, www.gallup.com, 7. august 2009
  41. ^ State of the States: Importance of Religion, gallup.com, publisert 28. januar 2009, gjennomgått 6. august 2012
  42. ^ Surfing in Hawaii, The Hawaiian Island.
  43. ^ Roughing It, Amazon.com, hentet 6. august 2012
  44. ^ a b Surfing in Hawaii, Surfing-waves.com, hentet 6. august 2012
  45. ^ Video: Surfing North Shore Hawaii, youtube, 7. november 2006

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hawaii&oldid=24747223»