Hopp til innhold

Havbrasmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Havbrasmer
Nomenklatur
Bramidae
Bonaparte, 1831
Populærnavn
havbrasmer
Hører til
abborfisker,
piggfinnefisker,
strålefinnede fisker
Økologi
Antall arter: 20
Habitat: pelagisk på åpent hav
Utbredelse: alle verdenshav
Inndelt i

Havbrasmer er en familie av fisker som lever i de frie vannmasser ute på det åpne hav.

Kroppsformen er langstrakt og oval, og de er sterkt sammentrykt fra sidene. De er mellomstore til store og kan bli nesten én meter lange. Øynene og munnen er store. De har én ryggfinne, som har samme størrelse og utseende som gattfinnen. Både rygg- og gattfinnen har piggstråler lengst fremme, men de er vanskelig å skille fra bløtstråler. Brystfinnene er lange og minner om vinger. Halefinnen er dypt kløftet. Skjellene er store og har ofte kjøler eller piggete utvekster.

De lever epi- eller mesopelagisk i tempererte eller varme hav. Slekten Eumegistus er som et unntak mer knyttet til bunnen. Føden består av mindre fisker og blekkspruter. Hos de fleste artene omdannes finner og kroppsform sterkt under veksten til voksen fisk.

Det er bare noen få av artene som det drives fiske etter, selv om de er utmerkede matfisker. De fiskes med line.

Arter i norske farvann

[rediger | rediger kilde]
  • Sølvbrasme (Pterycombus brama) skiller seg fra de andre havbrasmene i norske farvann ved de lange rygg- og gattfinnene. Den lever i hele Nord-Atlanteren og forekommer antagelig regelmessig utenfor norskekysten.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]