Hopp til innhold

Horten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Horten
Fra utstillingene i Marinemuseet i Horten

Våpen

Kart over Horten

LandNorges flagg Norge
FylkeVestfold
Statuskommune
Innbyggernavnhortenser
Grunnlagt1. januar 1988
Adm. senterHorten
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
70,96 km²[4]
69,1 km²[3]
1,86 km²[3]
Befolkning27 682[5] (2023)
Bef.tetthet400,61 innb./km²
Antall husholdninger12 898
Kommunenr.3901
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerChristina Maria Bratli[1] (Ap) (2023)
VaraordførerEddy Robertsen[2] (V) (2023)
Kart
Horten
59°25′15″N 10°25′58″Ø
Horten på Commons

Horten er en norsk kystby og kommune i Vestfold fylke. Den ligger mellom Holmestrand i nord og Tønsberg i sør. Kommunen grenser til Tønsberg i sør og vest, til grunnkretsen Mulvika i Holmestrand i nord, og til Oslofjorden i nord og øst. Horten kommune innbefatter byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Nykirke og Skoppum. Horten var den eneste kommunen i daværende Vestfold fylke som ikke ble slått sammen med andre kommuner i forbindelse med kommunereformen. Horten er Vestfolds fylkes minste kommune målt i areal, men samtidig den mest tettbefolkede kommunen i fylket.

Kommunen har i øst omkring 40 km kystlinje mot Oslofjorden, med kyststi og flere store friområder. Kommunens areal er ca. 71 km², med ca. 27 000 innbyggere, med hovedtyngden av innbyggerne i gamle Horten by (ca. 17 000). Tettstedet Horten har 20 859 innbyggere per 1. januar 2023[6]. De øvrige tettsteder i kommunen er Åsgårdstrand med 2 959 innbyggere, Skoppum med 1 713 innbyggere og Nykirke med 733 innbyggere.

Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss helt fra 1582.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Vinnerutkastet til Hortens byvåpen 1907
N. S. Krums kart over Horten fra 1886
«Horten», litografisk reproduksjon av et maleri av Bernt Lund til Norge fremstillet i Tegninger utgitt 1848.
Fergeselskapet Bastø Fosen seiler over Oslofjorden mellom Horten og Moss i Østfold. Overfarten tar en halv time. Horten har vært fergested siden 1582.
Foto: Ulf Larsen

I kommunen finner en spor fra bosetninger helt tilbake til steinalderen. Borrehaugene vitner om at området var et maktsenter i vikingtiden.

Ved kongelig resolusjon av 21. november 1818 ble det bestemt at marinens hovedetablissement skulle anlegges ved gården Horten Gård i datidens prestegjeldet Borre og Nykirke sokn (senere Borre formannskapsdistrikt i 1837). Uten at saken ble forelagt Stortinget, bestemte kronprinsregent Karl Johan seg for at Norges nye hovedetablissement for marinen skulle flyttes fra Fredriksvern ved Stavern til Horten. Det gikk ti år fra kongens beslutning om anleggelse av hovedstasjon på Horten, til det første skip ble sjøsatt. 25. august 1828 gikk byggenummer 1, «Freia», på vannet. Stasjonen fikk navnet Karljohansvern i 1855, etter kong Karl Johan som i sin regjeringstid hadde vedtatt at stasjonen skulle ligge der. Kong Karl Johan døde i 1844; han besøkte aldri stasjonen selv.

Den 1. januar 1858 ble området til Horten Gård og Karljohansvern skilt ut fra Borre formannskapsdistrikt som et eget ladested med navnet Horten. Horten fikk bystatus fra 1907.

Sjøkrigsskolen ble opprettet 1864.

Marinens Hovedverft på Karljohansvern ble senere til Horten Verft, som i en årrekke var selve ryggraden i kommunen, med godt over 2 000 ansatte. Selskapet gikk konkurs i 1987. Etter dette har det store verftsområdet utviklet seg som næringspark med en samling mindre bedrifter.

Marinens hovedbase ble i 1963 flyttet til Haakonsvern utenfor Bergen.

Horten ble ladested i 1858 og by (kjøpstad) i 1907. Borre og Åsgårdstrand kommuner ble sammenslått i 1965 og Horten og Borre sammenslått til Borre kommune 1. januar 1988. 1. juni 2002 skiftet kommunen navn til Horten.

Hortens byvåpen var det første byvåpen kong Haakon VII godkjente. Det skjedde i 1907.

Omstridt kommunenavn

[rediger | rediger kilde]

Da Horten og Borre ble sammenslått godkjente regjeringen Borre som kommunenavn etter innstilling fra kommunestyret (59 mot 29 stemmer). Staten valgte navnet Borre kommune med tanke på historie og at Horten opprinnelig var kun et gårdsbruk (Horten Gård) i Borre kommune på området der Karljohansvern ble bygget på, og som senere skilte seg ut som en egen ladested med samme navn som gården. I årene som fulgte var det flere kampanjer for å arrangere en folkeavstemning med sikte på endring av kommunenavnet til Horten, men disse ble avvist av kommunestyret. I 2000 vedtok kommunestyret ikke å endre navnet. I 2001 ble kravet om folkeavstemning vedtatt med 24 mot 17 stemmer, spesielt etter det nystiftede Hortenpartiets innsats for navnesaken. Hortenpartiet ble sterkt representert i kommunestyret, med navneendring som viktigste sak. Etter folkeavstemning i 2001 ble det vedtatt å endre kommunenavnet til Horten igjen, etter en 51/49-prosent-fordeling av stemmene, som regjeringen deretter godkjente. Fra 1. juni 2002 heter kommunen igjen Horten. Hortenpartiet nedla sin virksomhet før valget i 2003.

Naturforhold

[rediger | rediger kilde]

Horten ligger ved Oslofjorden, og omfatter en rekke øyer: Bastøy, Løvøya, Mellomøya, Østøya og Vealøs. I kommunen ligger også Borrevannet og Adalstjern.

Horten er det stedet i Norge med størst forekomst av misteltein, en plante som lever som parasitt på trær. Misteltein var den første plantearten som ble fredet i Norge. Det skjedde i 1956. Trær med misteltein kan ikke felles eller skades.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss siden 1582.

Horten var tilknyttet jernbanenettet i Norge via en egen sidelinje, Hortenlinjen fra Vestfoldbanen. Denne ble nedlagt i 2002 etter å ha vært i drift siden 1881, med kun godstrafikk siden 1967.

Liste over alle gater i Horten kommune.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Horten.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 31,3 +6,4 4 278 −1 636 13 −5 3
Høyre 22,7 −6,9 3 107 +189 10 +1 4
Fremskrittspartiet 10,7 −0,1 1 461 +292 5 +2 2
Industri- og Næringspartiet 6,7 +1,7 912 +912 3 +3 1
Rødt 6,7 +2,8 909 −46 3 1
Sosialistisk Venstreparti 5,7 +0,7 776 +282 2 +1 1
Venstre 5,4 −0,2 744 +464 2 +1 1
Miljøpartiet De Grønne 5,2 −0,8 707 −254 2 −1 1
Kristelig Folkeparti 2,6 −3,7 352 +39 1 1
Senterpartiet 1,6 −398 217 −
Norgesdemokratene 1,2 +161 161
Liberalistene 0,3 +35 35
Valgdeltakelse/Total 62,0 % 13 796 41 15
Ordfører: Christina Maria Bratli (Ap) Varaordfører: Eddy Robertsen (V)
Merknader: Kilde: [7] og [8]

Aktiviteter og næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Kultur og idrett

[rediger | rediger kilde]

I sentrum av byen er Torget, som er startsted for borgertoget hver 17. mai. Inntil torget ligger Horten kino hvor også Horten filmklubb har sine visninger. Kinoen er oppført 1936, tegnet av Kristofer Lange. I 2006 ble det fattet vedtak av kommunestyret om å bygge ut kinoen til et flersalanlegg, kinoen gjenåpnet i ny prakt høsten 2007. Hortens aller første kino åpnet allerede 18. april 1907.

Horten kommunes tusenårssted er Storgata 37. Stedet ble valgt fordi det er et møtested sentralt i byen der hverdagskulturen settes i sentrum. Storgata 37 skal ha rom for alle innbyggere i kommunen. Huset er over 110 år gammelt og rommer mye av Hortens historie. Det har blant annet huset folkeskole, bibliotek og husmorskole.

Norges sentrale fotomuseum, Preus Museum, ligger i Horten.

I Horten finner man også flere kirker, blant annet Løvøy kapell fra middelalderen og Horten Kirke.

Fotballklubbene Ørn-Horten, Borre og Falk holder til i Horten. Kommunen huser også Borre Golfklubb og Borre Golfbane, som har 27 hull.

Håndballklubben Falk-Horten har lag i 1., 2.-, 3-. og 4.-divisjon. Falk G97 (juniorlag) har blant annet vunnet Norden cup, Potatis cup, Skadevi og Peter Wessel cup.

Siden 2009 arrangeres Horten Kammermusikkfest i slutten av juni hvert år. Kanalrock, som er en festival for punkrock, har blitt arrangert hver sommer siden 1991.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Statistikk fra Kommunaldepartementet viser at Horten var landets fattigste kommune i 2011. Kommunal Rapport skrev: Summen av alle frie inntekter ligger i Horten 12 prosent under landsgjennomsnittet. Det vil si at for hver krone gjennomsnittskommunen, i Norge, har å yte tjenester for, har Horten bare 88 øre.

Medier

[rediger | rediger kilde]

Grunn- og videregående skoler

[rediger | rediger kilde]

Det er sju barneskoler i Horten: Fagerheim skole på Nykirke, Lysheim skole på Skoppum, Åsgården skole i Åsgårdstrand, samt Granly, Lillås, Nordskogen og Sentrum skoler på Horten by. De fire ungdomsskolene er Bakkeåsen, Borre, Holtan og Orerønningen ungdomsskoler. Horten videregående skole har en ny skole i Horten like ved Lystlunden stadion.

Marinen

[rediger | rediger kilde]

Den militære aktiviteten i Horten er beskjeden. Forsvarets forskningsinstitutt har avdelingen for undervannskrigføring i Horten og forskningsskipet «Marjata» er registrert i Horten. Den administrative delen av Befalsskolen for Sjøforsvaret og Marinemuseet ligger i Horten i tillegg til Kongelige Norske Marines Musikkorps, et av forsvarets fem profesjonelle korps.

Elektronikkbedrifter

[rediger | rediger kilde]

Hortensregionen er kjent for sin store konsentrasjon av elektronikkbedrifter, og omtales noen ganger som Norges «Silicon Valley». Teknologiklyngen Electronic Coast har vært etablert i Horten kommune siden 1984. I kommunen ligger blant annet GE Vingmed Ultrasound, som produserer medisinske ultralydscannere og andre medisinske elektronikkinstrumenter, Simrad og Kongsberg Maritime, begge bedrifter i Kongsberg Gruppen, som produserer navigasjonssystemer, simulatorer m.m, Kongsberg Space Electronics (også i Kongsberg Gruppen), som produserer elektronikk for romfartsindustrien og Safran Sensing Technologies Norway (tidl. Sensonor), som produserer MEMS-gyroer for navigasjon og plattformstabilisering.

Bakkenteigen

[rediger | rediger kilde]

USN, Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold, ligger på Bakkenteigen, midtveis mellom Ra eller Åsgårdstrand og Horten by. Skolen gikk fra høyskolestatus til universitet i 2018. Campus Vestfold tilbyr over 80 studier og har omkring 5000 studenter.

I samme bygg som skolen finner man Bakkenteigen kulturhus som har 450 sitteplasser og brukes til konserter, teater, danseforestillinger, stand-up, foredrag og annet.

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble Horten forespurt om å bli vennskapsby med den polske byen Ostrzeszów.[10]

Klima

[rediger | rediger kilde]
Klimadata for Horten
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 0 0 3 9 13 17 19 18 15 10 5 2 9,3
Normal min. temp. °C -3 -3 -1 4 8 11 14 14 11 6 3 -1 5,3
Nedbør (mm) 46 46 45 26 44 42 51 67 64 67 76 55

Kjente personer fra Horten

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over kjente hortensere

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ordføreren i Horten kommune». Horten kommune. 15. oktober 2019. Besøkt 7. november 2023. 
  2. ^ «Mandatfordeling i kommunestyret». Horten kommune. Besøkt 7. november 2023. 
  3. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  5. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  6. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ Valgresultat.no
  8. ^ «Møte i kommunestyret den 17.10.2023». Horten kommune. 
  9. ^ a b Morgenbladet, 2. november 2007: Vennskapsbyer
  10. ^ nrk.no, 29. september 2009: Skeptisk til vennskapsby

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Horten&oldid=24684255»