Kwajalein
Kwajalein eller Kwajaleinatollen (marshallesisk Kuwajleen) er en atoll blant Ralik-kjeden i det nordlige Stillehavet og tilhører Marshalløyene.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Kwajalein ligger ca. 400 km nordvest for hovedøya Majuro.
Atollen er en korallatoll med et totalt areal på ca. 145,6 km², med en landmasse på ca. 16,39 km² og en lagune på ca. 2.173,78 km².[1] Lagunen er ca 130 km lang og ca 32 km bred. Atollen er den største bland Marshalløyene, og består av ca 93 øyer, hvorav den høyeste toppen ligger på kun 10 moh.[2] Atollen regnes som den tredje største i verden, og den indre lagunen, med et areal på ca 839,3 km², regnes som den største i verden.
De store øyene er:
- Kwajaleinøya, hovedøya, i den østre delen
- Bigejøya
- Ebadonøya
- Ebeyeøya
- Ennuebingøya
- Ennylabagenøya
- Enubujøya
- Melluøya
- Namurøya
- Roiøya
Folketellingen i 2011 viste at Kwajalein hadde en befolkning på 11 408.[3] Dette utgjør 21,5 % av landets folkemengde.[4]
Forvaltningsmessig utgjør atollen en egen kommune. Hovedøya har en liten flyplass Kwajalein Airport (IATA-kode «KWA») med kapasitet for lokale fly.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ralik-kjeden har trolig vært bebodd av mikronesiere siden ca 1000 f.Kr., og Kwajalein har vært en kulturell betydelig øygruppe i Ralik-kjeden.Noen øyer ble oppdaget alt i 1526, av den spanske kapteinen Alonso de Salazar.
Kwajalein ble oppdaget den 7. januar 1565 av den spanske kapteinen Alonso de Arellano.[5] Øyene havnet senere under spansk suverenitet.
Neuguinea-Compagnie, et tysk handelsselskap, etablerte seg på Ralik-kjeden omkring 1859 og den 22. oktober 1885 kjøpte det tyske keiserrike hele Marshalløyene av Spania. Selskapet forvaltet øyene frem til den 13. september 1886 da området først ble et tysk protektorat, og i 1906 ble en del av Tysk Ny-Guinea.[6] Også japanerne besøkte øyene i 1885.
Under første verdenskrig ble området okkupert av Japan i oktober 1914, som i desember 1920 fikk et forvaltningsmandat — det japanske stillehavsmandatet — over området av Folkeforbundet etter Versaillestraktaten i 1919.
Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som militærbase av Japan frem til USA erobret området våren 1944. Deretter havnet øygruppen under amerikansk kontroll. I 1947 ble Marshalløyene, sammen med Karolinene, utnevnt til Trust Territory of the Pacific Islands av FN, og ble forvaltet av USA frem til landets selvstendighet i 1979.
Under den amerikanske prøvesprengningen av kjernefysiske våpen på 1940- og 1950-tallet på Bikiniatollen og Enewetakatollen, ble lokalbefolkningen evakuert til Kwajalein.
Atollen har blitt leid av USA siden 1950-tallet, og brukes til utvikling av ballistiske missiler ved Ronald Reagan Ballistic Missile Defense Test Site (også Kwajalein Missile Range).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Marshall Islands Atoll Information - Kwajalein Atoll» (på engelsk). Besøkt 14. november 2009.
- ^ «Marshall Islands» (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. oktober 2008. Besøkt 14. november 2009.
- ^ Chapter 3. Population Size and Growth , Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 15.
- ^ Chapter 3. Population Size and Growth , Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 14.
- ^ Dirk H.R. Spennemann. «Ships visiting the Marshall Islands (until 1885) - Kwajalein Atoll» (på engelsk). Besøkt 14. november 2009.
- ^ «Marshall Islands» (på engelsk). Besøkt 14. november 2009.