Kroatias geografi

Kroatias geografi
45°10′N 15°30′Ø
Grenser		Slovenia 501 km Serbia (Vojvodina) 241 km Bosnia-Hercegovina 932 km Montenegro 25 km
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		56 542 km² 56 414 km² 128 km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		Dinara 1 831 m Adriaterhavet 0 m
Landegrenser		2 028 km
Kystlinje		5 835 km
Naturressurser		Petroleum, noe kull, bauksitt, jernmalm, kalsium, naturlig asfalt, silisium, glimmer, leire, salt, vannkraft
Arealbruk  – Dyrket mark  – Avlinger  – Skog  – Annet		23,55 % 2,24 % 37 % 37, 21 %
Irrigert land		30 km² (1998 est.)
Kroatias geografi på Commons

Kroatia er et land i Sørøst-Europa, mellom Adriaterhavet, Bosnia-Hercegovina og Slovenia. Formet som en hestesko grenser landet også til Serbia, Ungarn og Montenegro. Fastlandet er delt inn i to landområder, en smal kystlinje langs Bosnia-Hercegovina, og et større område som strekker seg østover på Balkanhalvøya.

Terrenget er variert og inneholder blant annet sletter, innsjøer, bølgende åser på fastlandet i nord og nordøst (Det sentrale Kroatia og Slavonia, i tillegg deler av Den pannoniske slette). I Lika og Gorski kotar, samt De dinariske Alper finner man tett skogkledte fjellområder. Kysten langs Adriaterhavet er kupert fra halvøya Istria i nord, langs den nordlige kysten og sørover langs Dalmatia.

Landet er kjent for de mange nasjonalparkene det har.

Klima

Boravind i Kroatia

De vestlige områdene av Balkan er et eksempel på at klimaet kan være svært skiftende innenfor samme området, og værforholdene kan endre seg mye på et kort stykke fra kysten til nærmeste fjelltopp, eller fra dal til dal. De dinariske alper går langs kysten av Adriaterhavet og nordover langs grensen mellom Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Lavtrykk i Middelhavet pøser mild og fuktig luft inn mot denne fjellkjeden om vinteren, og vestsiden er et av de våteste områdene i Europa. Enkelte steder langs vestsiden av De dinariske alper kan få 4 000 mm nedbør i løpet av et år. Dubrovnik på kysten av Kroatia har en nedbørsnormal på 1 298 mm i året, mens de indre områdene har i underkant av 1 000 mm. Området har riktignok flere perioder med finvær innimellom enn det for eksempel Vestlandet i Norge har. Den kalde boravinden kan derimot gi en god del vind i området. Det begynner å bli varmere på kysten om våren, men det blir ikke særlig tørrere før i juni. Midtsommers er det stort sett bare sol, og de indre områdene kan få svært høye temperaturer. En lett nordlig bris (kalt maestro) kjøler ned kystområdene. Det er tordenvær omtrent en gang i uka fram til oktober, da regnet begynner å ta seg kraftig opp igjen.

De lavereliggende områdene i nord har et klima som er mer likt Sentral-Europa. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i de tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10ºC, eller kald luft (kalt košavavind) fra Karpatene kan strømme sørover. Fjellene i vest beskytter disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.

Øyer

Satellittbilde av Kroatia

Det er tilsammen 1 246 øyer, holmer og skjær i Kroatia. 47 av øyene er bebodde (med til sammen 121 606 innbyggere etter folketellingen i 2001). Det er 651 ikke-bebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene i Kroatia er Krk (410 km²), Cres (404 km²), Brač (396 km²), Hvar (298 km²), Pag (287 km²) og Korčula (273 km²)

Elver

De lengste elvene i landet er Sava, som renner 562 km gjennom Kroatia (total lengde er 947 km), Drava 505 km (total lengde 707 km), Mura 438 km, Kupa 296 km og Donau (kroatisk Dunav) som renner 188 km gjennom Kroatia (elvens totale lengde er 2 857 km).

Una er en grenseelv mellom Bosnia-Hercegovina og Kroatia. Den ble kalt «den første» av romerne som kom til dette området.

Innsjøer

De to største innsjøene er Vranasjøen (30,7 km²) og reservoaret Dubravasjøen (17,1 km²)

Fjell

De høyeste toppene er

• Dinara – 1 831 moh.
• Kamešnica – 1 809 moh.
• Sveti Jure – 1 762 moh
• Vaganski vrh – 1 757 moh.
• Ozeblin – 1 657 moh.

Statistikk

Topografisk kart

Areal
totalt: 56 542 km²
land: 56 414 km²
vann: 128 km²
havområder: 33 200 km²
totalt inkludert havområder: 89 742 km²

Kystlinje
totalt: 5 835 km fastland: 1 777 km øyer: 4 058 km

Geografiske ytterpunkter
Nordligste punkt: Žabnik, Općina Sveti Martin na Muri (som ligger i Međimurska županija) - 46°33′N 16°22′Ø
Sørligste punkt: Otok Galijula (som er en liten øy i Palagruški otoci), Grad Komiža (i Splitsko-dalmatinska županija) - 42°23′N 16°21′Ø. På fastlandet: Rt Oštra (i Općina Cavtat) - 42°24′N 18°32′Ø
Østligste punkt: Rađevac (som er en del av Ilok), Grad Ilok (som ligger i Vukovarsko-srijemska županija) - 45°12′N 19°27′Ø
Vestligste punkt: Rt Lako, Bašanija, Grad Umag (som ligg i Istarska županija) - 45°29′N 13°30′Ø. På kart i liten målestokk er informasjonen konsolidert, slik at det vestligste punktet ofte oppgis å være Savudrija Point ved bosetningen Savudrija.
Laveste punkt: Adriaterhavet 0 m
Høyeste punkt: Dinara 1 830 m

Naturfarer: Ødeleggende jordskjelv

Miljøproblemer: Luftforurensning (fra metallurgiske fabrikker) og den sure nedbøren dette fører med seg ødelegger skoger. Kystforurensning av industri og husholdningsavfall. Under striden 1992-1995 ble det lagt ut landminer i Kroatia. Mange har blitt fjernet, og de siste årene har bare få folk blitt skadet eller drept.

Miljøvernsavtaler:
delaktig i avtaler som omhandler: Luftforurensning, biologisk mangfold, UNFCCC klimaendringar, ørkenspredning, utrydningstruede dyrearter, miljøfarlig avfall, havrett, dumping i havet, forbud mot atomprøvesprengninger, verm av ozonlaget, skipsforurensning, våtmarksområde
signert, men ikke stadfestet: Kyoto-avtalen

Eksterne lenker

• (en) Geography of Croatia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

På Commons finnes et atlas for Kroatia