Karelen
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Karelen (karelsk og finsk: Karjala, finsk uttale [ˈkɑrjɑlɑ], russisk: Каре́лия / Karélija, russisk uttale: [kɐˈrʲelʲɪjə], svensk: Karelen, historisk: Kirjalaland og Корела / Korjela) er et geografisk område som strekker seg fra de mest østlige og sørøstlige delene av Finland og østover gjennom republikken Karelia, mot det kontinentale Russland. I nord grenser Karelen mot Kvitsjøen og i sør mot Finskebukten. Som sådan tilhører Karelen også det landskap vi kaller Fennoskandia. Mesteparten av området ligger i dag i Russland. Området var opprinnelig befolket av kareler, en finsk-ugrisk folkegruppe.
Republikken Karelia i den Russiske føderasjon omfatter områdene Ladoga-Karelen, Aunus-Karelen og Kvitsjø-Karelen på nedenstående kart (den siste benevnt Vita Karelen). Det karelske nes er en del av Leningrad oblast. Det karelske nes og Ladoga-Karelen var en del av Finland til 1940 (gjenerobret 1941, men på nytt avstått 1944). Aunus-Karelen og Kvitsjø-Karelen som fra gammelt av tilhører Russland, kalles ofte Øst-Karelen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Helt siden middelalderen har det vært utkjempet blodige strider om kontrollen over landområdet. Dette fordi Karelen har en gunstig strategisk beliggenhet mot Østersjøen og lenge var et økonomisk velstående område. Det karelske jordsmonnet er svært grøderikt. På 1200-tallet kjempet Sverige og Novgorodriket om makten over territoriet. En fredsavtale i 1323 delte Karelen mellom dem. Den største og mest velstående delen, Vest-Karelen, tilfalt Sverige som på den tiden innbefattet nåtidens Finland. Viborg ble hovedstaden i denne nye svenske provinsen.
Etter den store nordiske krig og freden i Nystad i 1721, kom det svenske Karelen inn under Russland. Da Finland ble innlemmet i det russiske riket ble denne del av Karelen en del av Storhertugdømmet Finland. Utover på 1800-tallet utviklet Karelen seg til den rikeste delen av Finland, med velutviklet industri, fruktbart landbruk og omfattende skogsdrift. Viborg var Finlands største by. Karelens finske tilknytning ble ytterligere befestet da Finland fikk sin selvstendighet i 1917 og grensen mot Sovjetunionen ble fastlagt i 1920 (Tartutraktaten).
Med den finske vinterkrigen ble området igjen gjenstand for stridigheter. Årsaken var Stalins ønske om kontroll over Karelens gunstige strategiske beliggenhet og rike næringsliv. Krigen endte med at Den Røde Hær erobret landområdet og inntok hovedstaden Viborg. Stalin tvang Finland til å avstå Vest-Karelen. Ca. 400 000 finner ble tvangsflyttet fra Karelen til andre steder av Finland. Det annekterte landområdet ble befolket av russere.
Den finske bitterheten over tapet av Karelen var sterkt medvirkende til at landet valgte å kjempe på aksemaktenes side under andre verdenskrig. Med tysk hjelp ble Karelen gjenerobret av Finland under fortsettelseskrigen. Finland holdt området i 3 år. Etter Tysklands sammenbrudd tvang imidlertid de allierte Finland til igjen å avstå territoriet til Sovjetunionen.
Under den kalde krigen ble Karelen tilhold for sovjetiske militærforlegninger og marinebaser. Det tidligere så rike jordbruket ble neglisjert og industrien forfalt. Siden Sovjetunionens kollaps har Karelen vært et av de fattigste områdene i Russland.
I Finland har det lenge vært nærmest tabubelagt å snakke åpent om Karelen til tross for et dypt ønske i det finske folk om en gjenforening. I håp om å opprettholde et vennligsinnet forhold til sin store nabo i øst har det ikke vært offisiell finsk politikk å kreve landområdet tilbake. Det anslås at ca. 1 million finner har karelsk bakgrunn. Finlands nasjonalepos Kalevala er bygget over gamle legender fra Karelen.