Kontraskjæret
| Kontraskjæret | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Kontraskjæret 59°54′37″N 10°44′12″Ø | |||
Kontraskjæret er en park som ligger på forterrenget til Akershus festning i Oslo. Parken har et areal på mer enn 17 mål.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Navnet er en fornorskning av fransk contrescarpe, motmuren eller jordvollen på utsiden av graven eller grøften omkring et festningsverk. Muren eller vollen på innsiden av grøften kalles escarpe. Inntil utenverkene på nordsiden av Øvre festning ble slettet i 1860-årene, besto de i tillegg av en dekket vei på platået utenfor kontreskarpmuren, beskyttet av et brystvern forsterket med en palisade. Ytre avslutning av kontreskarpen var et glacis, en slakt skrånende jordvoll med hellingsvinkel som gjorde at den kunne bestrykes med artilleri fra vollgangen innenfor eskarpmuren og av geværild fra infanteri langs den dekkede vei. Glaciet strakte seg helt bort til sørsiden av Rådhusgata.
Hele datte utenverket ble anlagt fra slutten av 1600-tallet utenfor Øvre festing, som her på nordsiden var blitt forsterket med Hornverket utenfor den spisse bastionen Scherpen Oort, (det skarpe hjørne), et navn som senere ble forvansket til fransk «Escarpe du Nord»
Området som senere ble kalt Kontraskjæret tilhørte bydelen Vestre kvarter i Christiania og besto av tre kvartaler avgrenset av Rådhusgata, Øvre Slottsgate, Akershus festning og byvollen mot vest, på skrenten mot Pipervika. Det var et strøk for håndverkere og andre jevne borgere, for det meste med hus i bindingsverk eller lafteverk. Hele byen vest for Christiania torv ble ødelagt av brann i 1686. Rester av fem bygårder fra før brannen ble funnet ved arkeologiske utgravninger i 1979-81.
På kvartalene sør for Rådhusgata ble det etter brannen nedlagt byggeforbud for å gi festningen utvidelsesmuligheter og et åpent skytefelt eller esplanade utenfor murene. På branntomtene foran Hornverket ble det anlagt grav, dekket vei, kontreskarp med palisade, og et glacis som strakte seg så langt mot nord at det måtte kuttes av ved Rådhusgata. Byggeforbudet på Kontraskjæret ble opphevet i 1818 da festningen ble deaktivert, og det ble etter hvert lagt planer om å oppføre de nye universitetsbygningene på Kontraskjæret. Da festningen ble reaktivert i 1836 ble disse planene skrinlagt. Etter ny deaktivering i 1840-årene ble Kontraskjæret regulert til militære formål. Noen ridehus og lagerhus fra denne tiden er senere revet. Omkring 1900 var det planer om å legge Norges veterinærhøgskole her. Kommunen overtok området i 1916 og leide det ut til fornøyelsespark, sirkus og utstillinger. I 1950- og 60-årene ble det brukt til bussparkering. En tomt ytterst mot Pipervika var tidligere solgt til skipsreder Christoffer Hannevig, som her ville oppføre et operahus for egen regning og forære det til byen. Men etter hans konkurs ble tomten i 1925 solgt på tvangsauksjon til Schous bryggeri, som overlot den til kommunen mot rett til å oppføre Skansen restaurant. Dette var Norges første funksjonalistiske monumentalbygg, tegnet av arkitekt Lars Backer, og det sto ferdig i 1927. Skansen ble revet i 1970 da området ble omgjort til parkanlegg.
Kontraskjæret var opprinnelig et forholdsvis flatt forterreng til Akershus festning, avgrenset av skrenten mot Pipervika som var et naturlig forsvarsverk for byen og festningen. Men skrenten var også en trafikkmessig barriere som gjorde at vestre del av Kvadraturen ble liggende i en bakevje, uten kontakt med de nye bydelene som vokste fram vestover. I 1881 åpnet kommunen en ny veiforbindelse vestover fra Kvadraturen til de vestre byområdene, i en trasé inntil og parallell med den gamle Rådhusgata, men med fall ned til Tordenskjolds plass, nå Rådhusplassen. Utvidelsen av Rådhusgata ble sprengt ned i terrenget som en dyp skjæring avgrenset av forstøtningsmurer på begge sider; på nordsiden mot den opprinnelige Rådhusgata, på sørsiden mot Kontraskjæret.
Da Kontraskjæret ble opparbeidet til park i 1970-årene, ble forstøtningsmuren på sydsiden av skjæringen revet, og store sprengningsarbeider ble gjennomført for å senke terrenget slik at det nå faller slakt fra festningen ned til det moderne gateløpet. Dette inngrepet innebar fjerning av det opprinnelige terrenget med rester både av tidlige bybebyggelse og av de militære anleggene fra 1600- og 1700-tallet på esplanaden. Det har også gjort det vanskeligere å forstå de fortifikatoriske hensynene som lå til grunn da Christiania ble anlagt i 1624 og Akershus ble utvidet med nye utenverker mot nord.
I hellingen ned mot Rådhusplassen står en statue i granitt av USAs president Franklin D. Roosevelt, utført av Stinius Fredriksen. Statuen ble finansiert ved en landsomfattende innsamling og avduket av hans enke Eleanor Roosevelt 7. juni 1950.
-
Panorama over Kontraskjæret ved Akershus festning med Rådhusbryggene i Pipervika, Aker Brygge og annen bebyggelse i Vika, Oslo rådhus, Rådhusplassen, og deler av Rådhusgata i bakgrunnen. Klikk på bildet for høyoppløst versjon.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Anlegg og områder for friluftsliv i Oslo. Handlingsprogram for 2005-2008. Oslo kommune, Byrådet, 2005, side 130.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Roede, Lars: Raseringen av Kontraskjæret i Byminner, nr. 1-2011, s.24-39
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kontraskjæret, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Kontraskjæret». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Flyfoto av Kontraskjæret
