Hopp til innhold

Kobberslangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det gamle testamentets fortelling om «kobberslangen» framstilt av Michelangelo i Det sixtinske kapellet rundt 1510. Motivet viser israelitter som dør etter bitt fra giftslangene Gud sender som straff for ulydighet. Øverst er slangeskulpturen som profeten Moses laget på Guds befaling og reiste på en påle, slik at angrende syndere ble helbredet for giften når de så på den.

Kobberslangen eller Nehusjtan (av hebraisk nahash, «slange» og nehoshet, «bronse»), også skrevet kopperslangen og Nehustan, var en magisk kultgjenstand som er omtalt i jødenes Tanakh, en religiøs tekstsamling som tilsvarer Det gamle testamentet i Bibelen.[1] Gjenstanden var formet som en slange og laget av israelittenes profet Moses på befaling av Jahve, jødenes gud. «Bronseslangen» skulle hjelpe israelsfolket mot dødelige «serafslanger» som Gud hadde sendt for å straffe ulydighet blant folket på deres vandring gjennom ørkenen.[2]

Moses med «kobberslangen» (øverst til venstre) foran det lidende jødefolket, malt av Rubens på 1630-tallet.

I Fjerde Moseboks 21. kapittel fortelles om en dramatisk hendelse under israelittenes angivelig 40 år lange vandring etter flukten fra fangenskapet i Egypt, gjennom Sinaiørkenen til det lovede landet i Kanaan. Fordi folket klagde over vanskelige forhold i ødemarken og satte seg opp mot Moses og Gud, sendte Gud giftslanger for å straffe dem.[3] Flere ble drept, og menneskene angret sin synd mot den overvektige guddommen. Da Moses så gikk i forbønn for sitt ulydige folk, beordret jødenes gud at profeten skulle lage en kobberslange og sette den på en stang. Alle som festet blikket på slangefiguren, frisknet til og reddet livet.

Det er påfallende at kobberslangen tilskrives Moses, og at det innenfor rammene av det deuteronomistiske historieverk har vært mulig å knytte den store folkeføreren til en slangekult, dvs. avgudsdyrkelse. I Krønikebøkene omtales ikke Nehusjtan med ett ord. Ettersom slangebildet ikke nevnes før 4. Mosebok, er det ukjent når slangekulten ble introdusert i Jerusalem. Mest trolig er den kommet under en av de synkretistiske kongene som kom på tronen etter kong Salomo.[4]

Ifølge Andre Kongebok renset kong Hiskia av Juda (Esekias) Judas helligsteder for alt som stammet fra den kanaanittiske fruktbarhetsreligion: «Han nedla offerhaugene og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-bildet i stykker og knuste den kobberslange Moses hadde gjort; for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den; de kalte den Nehusjtan.»[5] Israelittene høres her ut til å ha hatt tradisjon for å tilbe slangeskulpturen. Kong Hiskias' utrenskning var dermed ikke bare en protest mot påvirkning fra assyrerne, men like mye en reform av kultlivet tilbake til skikkene fra nomadetidens Jahve-dyrkelse. Det er rimelig å anta at profetenes krets kan ha vært pådrivere i dette,[6] som er et tidlig eksempel på «billedstorming» motivert av forbudet mot bilder og avgudsdyrkelse.

I Johannesevangeliet står at Jesus - som iblant omtalte seg selv i tredje person som «Menneskesønnen» - i en samtale med Nikodemus sammenliknet kobberslangen med seg selv: «- likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen opphøyes, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv».[7]

Også Moses' magiske vandringsstav etter broren Aron er knyttet til en mektig slangefigur: Da brødrene ba farao om å la jødene forlate Egypt, omskapte deres gud staven til en stor slange som slukte slangene som faraos egne trollmenn hadde tryllet frem.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Terje Stordalen, Bente Groth (3. juli 2019). «kobberslangen». Store norske leksikon. Besøkt 17. mai 2021. 
  2. ^ 4. Mos 21,4 ff. nettbibelen.no
  3. ^ 4. Mos 21,4 ff. nettbibelen.no
  4. ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 156), Gads forlag, København 1969
  5. ^ 2. Kong 18,4, nettbibelen.no
  6. ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 156)
  7. ^ Joh 3,14–15, nettbibelen.no
  8. ^ 2. Mos 7,8-13, nettbibelen.no


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]