Friedrich Dollmann

Friedrich Dollmann
Født	2. feb. 1882; Würzburg
Død	28. juni 1944 (62 år); Le Mans; Forgiftning
Beskjeftigelse	Militært personell, soldat
Nasjonalitet	Nazi-Tyskland
Gravlagt	Champigny St. André German War Cemetery
Utmerkelser	Æreskorset; Jernkorsets ridderkors med ekeløv
Troskap	Tyske keiserriket til 1918 ; Weimarrepublikken til 1933; Nazi-Tyskland til 1944
Våpenart	Den tyske keiserlige hær
Tjenestetid	1899–1944
Militær grad	Generaloberst
Enhet	Kaiserliche Armee; Reichswehr; Wehrmacht Heer
Kommandoer	7. armé
Deltok i	Første verdenskrig; Andre verdenskrig
	Friedrich Dollmann på Commons

Friedrich Dollmann (født 2. februar 1882 i Würzburg i Bayern, død 30. juni 1944 i Le Mans i Frankrike) var en tysk general under andre verdenskrig. Han er mest kjent for sin rolle under invasjonen i Normandie. Han deltok også i første verdenskrig.

Liv og virke

Bakgrunn

Friedrich Dollmann gikk inn i hæren i 1899.^[5] Han studerte ved Generalstabens Krigsakademi fra 1909.

Første verdenskrig

Under de første to år av første verdenskrig var han luftobservatør.^[6] Dollmann ble flyttet til Generalstaben den 5. november 1917, som del av 6. infanteridivisjon. Han ble overført til den bayerske generalstab hvor han den 21. januar 1918 fikk kommando over 6. armé.^[7]

Mellomkrigstiden

I mars 1919 ble han utnevnt til ministeriet for militære anliggender og så til Generalstabens fredskommisjon.^[5] Etterpå forble Dollmann i det nyopprettede Reichswehr i mellomkrigstiden.

Annen verdenskrig

Rett etter utbruddet av andre verdenskrig ble han utnevnt til generaloberst og fikk kommandoen over den tyske 7. armé. Denne ledet han under slaget om Frankrike. Etter den tyske seieren, ble han satt til å lede okkupasjonsstyrken og bygge opp forsvaret i Bretagne og Normandie.

Til tross for at den allierte invasjonen var ventet tidlig i juni 1944, senket Dollmann beredskapen på grunn av det dårlige været 4. juni og deltok i stedet på en stabsøvelse. Slik var hans kommando noe fraværende da invasjonen virkelig kom. Men Dollmann ledet den innbitte tyske motstanden i Normandie fram til han døde av hjerteattakk 30. juni, da han fikk melding om at han ville bli stilt for krigsrett på grunn av at byen Cherbourg hadde falt i amerikanske hender.

Referanser

^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 16519542j^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Geneological database Merkel-Zeller, oppført som Friedrich Karl Albert Dollmann, Merkelstiftung person ID I22213, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Mitcham & Mueller (2012). Hitler’s Commanders: Officers of the Wehrmacht, the Luftwaffe, the Kriegsmarine, and the Waffen-SS, p. 120.
^ Hackl (1989). Die Bayerische Kriegsakademie (1867–1914), p. 424.
^ Bradley ed., (1994). Die Generale des Heeres 1921–1945. Die militärischen Werdegänge der Generale, sowie der Ärzte, Veterinäre, Intendanten, Richter und Ministerialbeamten im Generalsrang, Vol. 3, p. 178.

Kilder

Harrison, George A., Cross-Channel Attack. The United States Army in World War II: The European Theater of Operations, 1951. Reprint, Washington, D.C., 1970.
Ryan, Cornelius: Den lengte dagen – D-dagen tirsdag 6. juni 1944

Eksterne lenker

Biografi i Lexicon der Wehrmacht (tysk) Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.

[hash-1daace39219776d85d469b8122dbc801cc910e47-1] Autorités BnF, BNF-ID 16519542j^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e41e4e04c1376fc6ac9ebbfe4acb6d88ed8cb401-2] Geneological database Merkel-Zeller, oppført som Friedrich Karl Albert Dollmann, Merkelstiftung person ID I22213, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-3] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-4] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[Mitcham_2012_p._120-5] Mitcham & Mueller (2012). Hitler’s Commanders: Officers of the Wehrmacht, the Luftwaffe, the Kriegsmarine, and the Waffen-SS, p. 120.

[6] Hackl (1989). Die Bayerische Kriegsakademie (1867–1914), p. 424.

[7] Bradley ed., (1994). Die Generale des Heeres 1921–1945. Die militärischen Werdegänge der Generale, sowie der Ärzte, Veterinäre, Intendanten, Richter und Ministerialbeamten im Generalsrang, Vol. 3, p. 178.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]