Forsøk (juridisk begrep)

Forsøk er i juridisk forstand en handling som dersom den ble fullbyrdet ville oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. For at en handling skal kunne karakteriseres som et forsøk, må gjerningspersonen ha forsett om å fullbyrde handlingen. Et eksempel på forsøk er den som skyter mot en person vitende om at dersom han treffer, vil personen bli drept. Når han bommer, er handlingen et forsøk.

Noen handlinger vil omfattes av forsøksbegrepet selv om de rent faktisk ikke under noen omstendighet kunne ført til en fullbyrdet overtredelse av et straffebud. En kan tenke seg at gjerningspersonen gir en annen en dose av et stoff i den tro at det er dødelig, mens stoffet i virkeligheten er ufarlig, eller at en skyter mot det en tror er et menneske, men som viser seg å være en stubbe. Dette kalles et utjenlig forsøk, henholdsvis forsøk med utjenlig middel og forsøk mot utjenlig objekt.

Forsøk grenser nedad mot forberedelse, slik som planlegging, innkjøp av utstyr osv.

Straffbarheten av forsøk varierer mellom ulike land. I Norge er lovens hovedregel at «[s]trafbart Forsøg foreligger, naar en Forbrydelse ei er fuldbyrdet, men der er foretaget Handling, hvorved dens Udførelse tilsigtedes påbegynt». I dette ligger bl.a. et krav om at den fullbyrdede lovovertredelse må være av en viss alvorlighet (en forbrytelse), og at utjenlig forsøk er straffbart. Forsøk skal etter norsk rett straffes mildere enn den fullbyrdede overtredelse. I svensk rett er det ikke generell regel om straff for forsøk, det må være angitt i det enkelte straffebud om også forsøk skal være straffbart. Utjenlig forsøk er ikke straffbart i Sverige. I Danmark er regelen at alle handlinger «som sigter til at fremme eller bevirke udførelsen af en forbrydelse» straffes som forsøk. Begrepet har der en videre betydning enn i norsk juridisk terminologi, ved at det også omfatter forberedelseshandlinger, og det er ikke et krav at forsøk skal straffes mildere enn fullbyrdet forbrytelse.