Hopp til innhold

Forbundet av militante ateister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Medlemsbevis for «Forbundet av militante ateister» i Sovjetunionen (russisk Союз воинствующих безбожников, Sojuz voinstvujusjtsjikh bezbozjnikov)

Forbundet av militante ateister eller Kjempende gudløses union (russisk Союз воинствующих безбожников, Sojuz voinstvujusjtsjikh bezbozjnikov, forkortet СВБ, SVB, navn fra 1929), De gudløses samfunn (Общество безбожников, Obshchestvo bezbozjnikov) eller De gudløses forbund (Союз безбожников, Sojuz bezbozjnikov) var et uavhengig, ateistisk og antireligiøst forbund av arbeidere, studenter og intellektuelle i Sovjetunionen under ideologisk, kulturell og politisk påvirkning fra landets statsbærende kommunistparti fra 1925 til 1947. Forbundet organiserte kampanjer og aksjoner, arrangerte utstillinger, opprettet museer i gamle kirker og utga en mengde trykksaker for å bekjempe overtro, avskaffe religiøse institusjoner, utrydde kirkens makt og fremme statsateisme, rasjonalitet og vitenskap.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Den katolske Unnfangelseskatedralen i Moskva (Собор Непорочного Зачатия Пресвятой Девы Марии) fra 1901 ble stengt av sovjetiske myndigheter 1938.
Interiør fra Volodymyrskatedralen (Vladimirkatedralen) i Kiev i Ukraina, en av mange kirker som var stengt i sovjettida.

Leder for Forbundet av militante ateister var journalisten og politikeren Jemeljan Jaroslavskij (Емельян Ярославский, 1878-1943). Tilhengerne var blant annet partimedlemmer, ungdommer i Komsomol, arbeidere og krigsveteraner. I 1941 skal forbundet ha hatt 3,5 millioner frivillige medlemmer og 96 000 kontorer over hele Sovjetunionen.

Ateistforbundet utgav blant annet det antireligiøse månedsmagasinet «Den gudløse» eller «Ateisten» (Безбожник, Bezbozjnik) som hadde startet allerede i 1922. I tillegg ble dagsavisa «Den gudløse på arbeidsplassen» (Безбожник у станка, Bezbozhnik u Stanka) publisert i perioden 1923-1931. Der ble kristendommen, jødedommen og islam latterliggjort gjennom satiriske innlegg og karikaturtegninger. Samtidig propaganderte bevegelsen for fornuft, kommunisme og den sovjetiske ettpartistaten. Karl Marx, som formulerte Det kommunistiske manifest, skrev at «religion er opium for folket» allerede i 1844, og ateistforbundets aggressive «opplysningsarbeid» var del av det sovjetiske regimets ideologiske kamp med antireligiøse lover, brutale aksjoner, ateistisk indoktrinering eller omskolering og religiøs diskriminering.

Aktivitetene til forbundet og tilknyttede underorganisasjoner minsket gradvis på slutten av 1930-tallet da kommunistpartiet etter utrenskningene under Den store terroren fikk en noe mildere holdning overfor tradisjonell religionsutøvelse. Politikken på 1940-tallet ble også sterkt påvirket av alle tap og enorme prøvelser under Den store fedrelandskrigen (andre verdenskrig) da svært mange søkte trøst i kirken. «Den gudløse» kom med siste nummer i 1941, og fra 1947 ble forbundet og virksomheten tatt opp i Sovjetunionens mer vidtfavnende opplysnings-og propagandaorganisasjon «Kunnskap» (Знание, Znanie).


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]