Førerkabin
Førerkabinen (engelsk: cockpit, flight deck) beskriver et område i et fly der den operasjonelle virksomheten finner sted. Selve oppsettet er avhengig av hvilken type operasjon flygingen primært opererer i. Er flyet konstruert for privat flyging, ikke ervervsmessige operasjoner, er det kun krav til en pilot. Brukes flyet til kommersielle operasjoner med passasjerer er det krav til to flygere. Den ene opererer som fartøyssjef (kaptein) i venstre sete og styrmann (first officer) i høyre setet. Førerkabinen er delt i to og samme instrumenter er tilgjengelig for begge piloter. Systemet er også todelt. Dersom det ene systemet skulle gå ned har men et reserve. Fly med to motorer klarer å operere selv om den ene motoren skulle stanse. Instrumenteringen har gått fra «klokker» (eldre analoge visere) til glasscockpit (all informasjon samlet på en skjerm) for å gjøre arbeidsmengden mindre på flygerne. Informasjonen fremkommer i form av «tapes». I tillegg er det nå RNAV-systemer som baseres på GPS-signaler. Kombinasjonen av eldre systemer og nye har gjort flysikkerheten markant bedre de siste tiårene. I gamle dager navigerte man med Loran system (Krysspeiling) og fyr, NDB (Non directional beacon), før mer moderne navigasjonshjelpemidler som VOR (Very high Omni Range) som gir informasjon om hvilken radial man befinner seg på. Man har også ILS (Instrument Landing System) som benyttes ved innflyging med retning og høyde referanse.
På småfly brukes i blant sittebrønn om det enkelte setet i førerkabinen, eller på fly med åpen førerkabin (uten tak).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aircraft general knowledge. 1, Airframes & systems. (Rev. ed utg.). Oxford: Oxford Aviation Training. 2004. ISBN 1-904935-01-X. OCLC 57745887.