Edgar Hilsenrath
| Edgar Hilsenrath | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. apr. 1926[1][2][3][4] Leipzig[5] | ||
| Død | 30. des. 2018[6][2][7] (92 år) Wittlich[8] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, lyriker, forteller | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | PEN Tyskland | ||
| Utmerkelser | Alfred-Döblin-Preis (1989) Lion-Feuchtwanger-Preis (2004) Jakob Wassermann Prize (1996) Honorary doctor of the Yerevan State University (2006) | ||
Edgar Hilsenrath (født 2. april 1926 i Leipzig, død 30. desember 2018[9] i Wittlich i Rheinland-Pfalz) var en tysk jødisk forfatter som er best kjent for romanene Nacht, Der Nazi und der Friseur og Das Märchen vom letzten Gedanken. Han har fått flere litterære utmerkelser.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Edgar Hilsenraths far var en jødisk handelsmann. Han ble født i Leipzig, men vokste opp i Halle an der Saale. Før Krystallnatten i november 1938 flyktet han med sin mor og yngre bror til mormor og morfar i Sereth i Bukovina i Romania. Planen var at hans far skulle komme etter, men etter krigsutbruddet var det umulig, og faren flyktet til Frankrike, der han overlevde krigen.
I 1941 ble Edgar, hans bror og mor likesom all slekt og venner fra Sereth deportert til den rumenske ghettoen i Mogilov-Podelsk (nå i dagens Ukraina). Etter at de russiskle styrker befridde ghettoen i mars 1944 vandret han til fots tilbake mot Sereth og derifra videre til Czernowitz. Med hjelp av organisasjonen Ben-Gurion lyktes han med hjelp av lånte pass å ta seg til Palestina sammen med andre jødiske overlevende. Ikke bare på veien til, meg også i, Palestina, ble han flere ganger fengslet, men hver gang bare for en kort tid.
I Palestina fik han bare leilighetsarbeider og ble ikke integrert. Derfor bestemte han seg i 1947 for å dra til Frankrike og gjenforenes med sine slektninger.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]I begynnelsen av 1950-tallet emigrerte han med hele familien til New York City. Der slo han seg frem med vekslende jobber och skrev samtidig sin første roman Nacht. Publikasjonen av hans første roman møtte mange hindre, ettersom forlagssjefen, på grunn av avvikende synspunkter, motsatte seg offentliggjøringen. Neste roman, Der Nazi und der Friseur, innebar hans litterære gjennombruddd i Tyskland og hele verden. Romanen skrev han i München der han bodde for en tid. I 1975 vendte Hilsenrath tilbake til Tyskland, ettersom han ville ha nærhet til det tyske språk. Fra 1975 bodde han i Berlin.
Verk
[rediger | rediger kilde]Etter debutromanen Nacht, der Hilsenrath skildrer sitt liv som overlevende i ghettoen ekstremt realistisk, gjenkommer Hilsenrath alltid til utryddelsestemaet uten å direktr anklage, og beskriver aldri angriperes eller offers rolle i bare svarthvitt. Snarere er hans mål å skrive for at man ikke skal glemme.
Nacht er en naturalistisk roman, men i sine senere verker benytter Hilsenrath ekspressive stiler som satire, grotesk eller legende. Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel har beskrevet hans roman, Der Nazi und der Friseur, som «en satire over jødene og SS. ... Grotesk, bisarr og iblany grusomt lakonisk, en fortelling om mørke tider med svart humor.» Romanen, som ble skrevet 1968-69, utkom i Vest-Tyskland seks år etter den fremgangsrike publiseringen av den engelske oversettelse i USA i 1971, The Nazi and the Barber, a Tale of Vengeance. Etter at mer enn 60 tyske forlag hadde takket nei til manuset, utkom den til slutt i august 1977 på det lille forlaget Helmut Braun i Köln. Den første utgivelsen på 10 000 eksemplar ble raskt utsolgt. To opplag fulgte raskt på. Romanen ble anmeldt av blant annet Heinrich Böll i avisen Die Zeit og reaksjonen var svært positiv. Siden bda ble det solgt mer enn 250 000 eksemplarer i Tyskland. Boken kom ut i 22 land og på 16 språk.
Hilsenrath mottok Alfred Döblinprisen for romanen Das Märchen vom letzten Gedanken, dtr han skaper klarhet om sambandet mellom hukommelse og historieskrivning. Ved å beskrive utruddelsen av armenerne og sidestille den med jødeutryddelsen fordømmer han enhver form for folkeutryddelse og maner til ikke å glemme. Ved å velge eventyrformen behandles fornektelsen sarkastisk, men samtidig fortelles en historie som ikke lengre har øyenvitner.
I mange av Hilsenraths romaner finnes tydelige selvbiografiske trekk, som imidlertid ofte forvandles til fiksjon. Den antaglig minst selvbiografiske romanen er Die Abenteur des Ruben Jablonski, som utkom i 1997.
Hilsenraths verk ble oversatt til minst 18 språk og blitt solgt i mer enn 5 millioner eksemplar rundt om i verden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019278, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 61218[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000237[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ken Kubota, «Zum Leben und Werk von Edgar Hilsenrath. Nachruf anlässlich seines Todes am 30. Dezember 2018», verkets språk tysk, besøkt 31. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hilsenrath-edgar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119078805, besøkt 20. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://hilsenrath.de/nachruf/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (hy) Offisielt nettsted
- (en) Edgar Hilsenrath – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edgar Hilsenrath på Internet Movie Database
- Edgar Hilsenrath på Facebook
- Edgar Hilsenrath på YouTube
- Edgar Hilsenrath på X (tidligere Twitter)