Hopp til innhold

Edamerost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edamerost
TypeOstetype
OpprinnelseNederland
Hovedingrediensermelk

Edamerostene ble opprinnelig fraktet til markedet i den nederlandske byen Edam på kanalene i byen. Bildet viser en turistoppvisning fra Edam 2006 der en ostebonde kommer med ballformede edameroster på tradisjonell måte.
Norsk Edamer

Edamerost er en tørr, fast ost fra byen Edam i Nederland, ikke langt fra Amsterdam.[1][2][3] Edamerosten er en mild ost og avgir lite lukt sammenliknet med mange andre oster. Fettinnholdet er også lavere enn normalt, rundt 42 %, i motsetning til 48 % i mange andre oster.

Mange foretrekker at edamerost og de fleste andre harde oster har blitt lagret i noen tid før de spises. I en norsk fagbok fra 1899 heter det at osten er ferdig modnet etter tre måneders lagring.[1] I en norsk lærebok fra 1955 står det at modningstiden er 2–3 måneder.[4] Noen foretrekker lengre lagringstid.

Fordi edamer tåler lang lagring, var dette den mest populære osten i århundrene fra 1300- til 1700-tallet, både til sjøs og i fjerne kolonier.[trenger referanse] I dag[når?] er den særlig populær i Nord-Amerika og Norden.[trenger referanse]

Rød utside

[rediger | rediger kilde]

Edamerost som sendes utenlands, pakkes (per 2024) i et karakteristisk rødt vokslag, mens den i Nederland stort sett beholdes gul. Ost som er lagret i 17 uker eller mer, pakkes i svart voks. På slutten av 1800-tallet beskriver flere kilder at edamerosten klargjøres for salg ved å vaske den, og deretter pensle den med smør eller matolje – og at man kan bruke kolkothar eller anilin om man ønsker en ost som er rød utenpå.[3][1] Rundt 1950 opplyses det i norske oppslagsverk og fagbøker at edamerostene har et lag av rød parafinvoks utenpå.[4][5]

Runde oster

[rediger | rediger kilde]

Edamerostens runde ballfasong skyldes behovet for effektiv håndtering og flytting.[trenger referanse] Ostene som tradisjonelt kom inn til Edam med små båter fra gårdene omkring, ble trillet i renner på bryggene og inn i lagrene der. Osten kalles på spansk queso de bola, «ballost».

Norsk produksjon

[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1856 ga Marie Olsen ut en bok om hvordan man selv kunne produsere ost. Boken het Ostebog samt Anvisning i Koens Kjendetegn og Røgt, og i den skriver hun blant annet at hun anser edamerost for den ostetypen man med størst hell kan tilvirke hjemme, særlig i en «mindre» husholdning.[6] Hanna Winsnes viste til Marie Olsen og hennes anbefaling av edamerosten, i sin egen kokebokutgivelse i 1866.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Stenseth, Sigrid (1899). Veiledning i melkestel for husholdningselever, husmødre og budeier. Kristiania: Norli. 
  2. ^ Funder, Ludvig (1919). De to typer av goudaost og edamerost. Kristiania: Grøndahl. 
  3. ^ a b Bisching, Anton (1880). | Almindelig Varekundskab : efter Bisching's "Allgemeine Waarenkunde". Kristiania: Malling. s. 284. «Hollandsk Ost, der forekommer i store, møllestenformede Stykker, der udvendig er malede røde med Linolie og Kolkothar.» 
  4. ^ a b Andersen, Reidar (1955). Lærebok i kjøkken. Oslo: Kokkenes mesterlaug. s. 121. «Edamerost» 
  5. ^ Vareleksikon: Næringsmidler. Oslo: i komm. Tiden norsk forlag. 1955. s. 232. «Edamerost» 
  6. ^ a b Kielland, Ruth Marcussen (1976). «Høytidsosten - god ellers også». Takk for melken. Oslo: Landbruksforl. s. 97. ISBN 8252901077. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]