Digital mobbing

Digital mobbing er en forholdsvis ny form for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefon. Mobbingen kan foregå via blant annet blogger, hjemmesider, nettsamfunn, e-post, SMS, MMS og sosiale medier. Bilder, videoer og kommentarer om personer blir lagt ut på nett eller sendt ut til flere peroner uten at personvern blir tatt hensyn til. Informasjon som legges ut på nett er offentlig og hvem som helst har tilgang til dette. Informasjonen kan også legges ut i lukkede samfunn. Steder som YouTube eller blogg er offentlig for alle. Facebook og Skype er eksempler på litt mer lukkede samfunn der man må få tilgang på venner for å se alt av materiale. SMS og MMS er mer blant enkelt grupper eller få personer. Det som blir lagt ut på nett kan bli sett av svært mange og det kan være vanskelig å bli kvitt det krenkende materialet også fordi noen kan ha tatt kopi av det som ligger på nett.

Det som hovedsakelig skiller digital mobbing fra andre mobbeformer er at mobberen i stor grad kan være anonym, mens man tidligere møtte mobbeofferet ansikt til ansikt. Dette sammen med at de digitale hjelpemidlene etter hvert nærmest er blitt allemannseie, gir grunn til å tro at flere kan føle seg fristet til å utføre mobbing og, at flere dermed blir rammet. Flere får også tilgang til å se hvem som er «mobbeofferet», mobbeofferet får et ansikt og flere kan føle fristelsen til å «henge seg på».

I en periode kan det foregå mobbing som ikke «mobbeofferet» selv er klar over. Meldinger kan bli sendt i lang tid før det kommer frem offentlig. Det kan også foregå i en motsatt sammenheng der «mobbeofferet» føler seg mobbet og brått finner videoer, blogginnlegg eller liknende med personlige innhold om seg selv.

Typer digital mobbing

Å utgi seg for å være mobbeofferet

Organisasjonen Stop Cyberbullying (2008) påpeker at digital mobbing gjennom andre starter ved at mobberen utgir seg for å være et av ofrene sine. Den vanligste angrepsmetoden oppstår når mobberen får kontroll over offerets konto og kan sende uhøflige eller hatefulle meldinger til alle på vennelista utgitt seg for å være offeret. Slik kan mobberen være i stand til å bytte offerets passord slik at vedkommende ikke kan komme inn på deres egen konto. Hensikten er at vennene til offeret blir sinte, frustrerte og opprørte for noe personen ikke har gjort eller sagt.

En digital mobber som utnytter seg av andres konto til å drive mobbing, må nødvendigvis ha fått tak i passordet ditt, eller ha satt opp en konto utgitt for å være deg. Dette viser hvor viktig det er å holde passord hemmelig, uansett om det er for dine beste venner eller personer i familien. Dessuten viser det hvor viktig det er å sjekke nøye hvem det er som sender deg meldinger/e-post. Bare en liten forskjell på to bokstaver i brukernavnet/e-posten kan være nok til å la deg tro at det er en annen person.

Mobbing via nettsider

Mobbing via nettsider kan foregå på ulike måter:

Hatsider: Mobberen kan for eksempel lage egne «hatsider» for å mobbe enkeltpersoner. Det kan foregå ved at mobberen legger ut bilder av mobbeofferet fra for eksempel dusjen eller i garderoben etter gymtimene på skolen. Det kan også være bilder mobbeofferet generelt ikke er fornøyd med. På disse sidene kan det bli skrevet ting om offeret som skal være så sjikanerende og sårende som mulig. Det finnes også sider der man kan stemme på hvem som er styggest blogger er eksempel på hatsider. Det kan også være filmer som er publisert på for eksempel YouTube der det står hat-tekst, navn, bosted og så videre.

Hatgrupper: Slike grupper forekommer en del på nettsamfunn som f. eks Facebook. Gruppene blir brukt til å vise hat og raseri mot personer og oppfattes lett som mobbing. Personene som lager slike grupper oppfordrer til deltakelse fra andre ved å invitere folk til å bli med i gruppen de har laget. Administratorene for nettsamfunnene kan selvfølgelig fjerne og utestenge folk som driver denne typen mobbing og terror, men det er smal sak å lage en ny profil og gjenoppta bedriften med nye ondskapsfulle grupper.

Mobbing via mobiltelefon

Flere elever dusjer nå med undertøy på av frykt for å bli fotografert i dusjen

At mobbing gjennom mobiltelefon er blitt et problem blant ungdom bekreftes gjennom flere undersøkelser.^[hvilke?] Den vanligste mobbeformen med mobiltelefonen er tekstmeldinger med krenkende innhold. Etter hvert som det har blitt utviklet stadig mer avanserte telefoner, har også videreformidling av filmklipp og bilder blitt et økende problem. En undersøkelse gjennomført i 2001 ved Senter for adferdsforskning, foretatt blant 7000 skoleelever i 5. til 10. klasse, viser at mobbing gjennom mobiltelefonen var et betydelig problem allerede da, og at det i stor grad var andre grupper enn de som var innblandet i vanlig mobbing som deltok. Samtidig ble det konstatert at jenter både var mer aktive som mobbere og mer utsatt som mobbeoffer enn ved tradisjonell mobbing.

For tradisjonell mobbing ble det konstatert at guttene var noe mer utsatt enn jenter. Den samme tendensen ble funnet for utøvelse av mobbing. Når det gjelder mobiltelefonmobbing var kjønnsforskjellene altså mindre. Med andre ord, guttene overgikk jentene også i mobiltelefonmobbing, men i mye mindre grad. Undersøkelsen viser også at bruken av mobiltelefon stiger jevnt ved økende klassetrinn, og at jentene bruker mobiltelefonen noe mer enn guttene. Samt at det mobbes mer ved hjelp av SMS- meldinger enn ved samtaler. Utøvelsen av mobiltelefonmobbing henger også helt klart sammen med klassetrinnene. Jo eldre elevene er, jo mer plager de hverandre med mobiltelefonen. Når vi ser dette i sammenheng med at bruken av mobiltelefon også øker med økende alder, betyr det at problemet blir større etter hvert som elevene blir eldre.

En interessant observasjon i denne undersøkelsen er den svake sammenhengen mellom mobiltelefonmobbingen og den vanlige mobbingen. I stor grad er det helt andre personer som plages på mobiltelefonen, enn de som blir utsatt for vanlig mobbing. Det samme gjelder for de som plager andre. Resultatet av dette blir at mobiltelefonmobbingen kommer i tillegg til den ordinære mobbingen siden det i stor grad er andre personer som er innblandet både som mobbere og ofre. (Roland 2001)

En tilsvarende undersøkelse blir gjennomført i 2004 for å se på utviklingen innen mobbing med bruk av mobiltelefonen. Undersøkelsen kartlegger i hvilken grad det er en tendens til reduksjon eller økning. Det har også dukket opp nye interessante momenter siden forrige undersøkelse, siden nyere mobiltelefoner kan ta bilder som kan sendes videre til andre telefoner, samt legges ut på internett. Dette skaper nye muligheter for digitale mobbere. Det man først kan konstatere er at antall elever som bruker mobiltelefon har økt markant på disse årene. 2/3 av elevene i 5.klasse bruker mobiltelefonen og nesten alle i 10. klasse. Man kan dermed konkludere med at mobiltelefonen i dag er et vanlig kommunikasjonsmiddel i fra 10-årsalderen av. Jentene bruker mobiltelefonen mest på alle klassetrinn, noe som også den forrige undersøkelsen viste.

Kanskje noe overraskende viser denne undersøkelsen en positiv utvikling. Det har skjedd en klar nedgang i mobbing ved hjelp av mobiltelefonen, noe som også er tilfelle for mobbing generelt. Det blir antydet at mulig årsak til den positive utviklingen kan ha sammenheng med det landsdekkende arbeidet «Manifest mot mobbing» som ble startet i 2002. Dette manifestet har satset sterkt på tiltak mot mobbing i skolen blant annet gjennom Olweusprogrammet og Zero.

Undersøkelsen tar også for seg i hvilken grad nyere telefoner med kameraer blir brukt til å fotografere elever i garderoben eller dusjen. Grunnen til at dusj og garderobe ble valgt som problemstilling er fordi dette er arenaer hvor elevene er mest sårbare i forhold til ufrivillig fotografering. Resultatene viser at de aller fleste (over 90 % ) verken hadde fotografert andre eller var blitt fotografert selv i dusjen. Det viser seg imidlertid at en del elever frykter at dette kanskje kan skje eller har skjedd. Muligheten for å få et uønsket bilde av seg distribuert via mobiltelefonen til kjente og ukjente foreligger. Disse bildene kan senere også havne på internett. Dette er et problem som skolene må ta alvorlig så elevene kan føle seg trygge i skoletiden (Auestad og Roland 2005)

Mobbing med videoer og bilder

Digital mobbing kan også være å gjøre narr av noen i videoer eller på bilder. Dette kan skje ved at man publiserer bilder og/eller videoer av personen(e) man vil mobbe. Man kan publisere private videoer, for eksempel seksuellevideoer som har blitt stjålet. Eller andre videoer hvor en person dummer seg ut, eller blir dummet ut. Man kan også publisere bilder av personer som vedkommende ikke vet er tatt, og hvor personen ikke tar seg godt ut. En annen side ved mobbing via bilder er at man enkelt kan stenge ut visse personer fra bildene. Ved å legge ut bilder av “gjengen” på populære sider, som Facebook og Instagram, viser man tydelig hvem som er med og hvem som er utenfor. Noe som er med på å forsterke en eventuell mobbesituasjon.

Mobbing med blogg

Eksempel på blogg

Å blogge kan være en gøyal måte for voksne, barn og ungdom å skrive inn sin mening, hilsener og meldinger som andre kan se. For mange betyr det at alle deres venner kan se hva de skriver. Dessverre er det noen som bruker disse bloggene til å ødelegge andres rykter eller invadere andres privatliv.

Mobbing via internettavstemninger

«Hvem er deiligst eller penest?» «Hvem er styggest eller den mest nerdete?» er eksempler på spørsmål som blir gjort til tema for internettavstemninger der det inviteres til å vurdere navngitte personer, som også ofte er avbildet på nettsiden.

Hva er omfanget av digital mobbing?

• Universitetet i Stavangers Senter for adferdsforskning gjennomførte en spørreundersøkelse der 27 % av respondentene svarte at de var engstelige for å bli tatt bilde av med mobiltelefon, av frykt for at bildene skulle bli misbrukt senere.
• Organisasjonen SAFT Norge AS (SAFT stod for Safety Awareness Facts and Tools) publiserte i 2006 en undersøkelse der det kom frem at «67000 (14 %) av norske barn mellom 9–16 år som bruker Internett har sent hatefulle kommentarer på Internett».
• Mobbing som innebærer at bilder ulovlig blir lagt ut, er selvfølgelig veldig alvorlig for den som blir utsatt for dette. Bildene som blir lagt ut på nettet kan følge en person i lang tid. En undersøkelse Datatilsynet har fått gjennomført blant ungdom i alderen 15 til 18 år, viser at fire av ti jenter er redde for at det finnes bilder av dem på internett som de ikke har kontroll over.

Kjønnsforskjeller

Gutter og jenter benytter seg ofte av forskjellige «virkemidler» når det gjelder mobbing. Gutter er ofte mer fysiske, og bruker oftere vold. Blant jenter foregår det oftest sosial mobbing, der noen blir utestengt av en gjeng eller et fellesskap, stygge blikk, baksnakking etc. Dette varierer selvfølgelig fra person til person. Forsker Grete S. Vaaland sier at «undersøkelser viser at jenter i større grad blir mobbere når de ikke kan se den de mobber».^{[trenger referanse]} Jenter bruker mer indirekte mobbing som er mer sårende uten at mobberen er åpenlyst aggressiv. På bakgrunn av dette er det ganske logisk at jenter benytter seg mer av digital mobbing fordi de ofte har muligheten til å være anonyme. Som regel slipper de å se på offeret når de mobber. Dette gjør kanskje også at de ikke får like dårlig samvittighet som de ville fått dersom de så offeret bli lei seg etc.

Konfliktrådet i Oslo og Akershus mener at gutter oftere er flertall i saker som blir tatt opp i konfliktrådet, mens jenter er oftere i flertall i saker som innebærer internett og mobiltelefoni. De mener også at jenter oftere bruker sms og/eller chattekanaler til å mobbe, mens gutter oftere bruker egne hjemmesider. Tidligere var guttene de mest aktive mobberne. Mobiltelefonen har endret dette. På fredsundervisning.no står det at: ”Ifølge senere undersøkelser bruker nå særlig jenter sms-meldinger til oftere, mer utilslørt og grovere mobbing enn de tidligere har hatt anledning til. Undersøkelser viser at mobiltelefoner blant skoleungdom har økt den totale mobbefrekvensen og blitt et stort samfunnsproblem” Jenter er nok mer opptatt av å unngå konfrontasjoner, derfor vil de bruke digitale verktøy til å mobbe.

Undersøkelsen Datatilsynet har fått gjennomført viser at en av fem har opplevd å bli mobbet på chattekanaler på Internett eller SMS. Ungdom bruker i stor grad disse kommunikasjonskanalene.

Tiltak for å forebygge digital mobbing

Å forhindre «den tradisjonelle mobbingen» har vist seg å være en stor nok utfordring for foreldre og lærere. Hvordan skal vi da klare å stanse eller forebygge mobbing som foregår på det mange ser på som «ungdommens egen hjemmebane», nemlig mobbingen som foregår på Internett og via mobiltelefoner?

Telenor, Røde Kors, og Barnevakten Barnevakten.no - Antimobbegruppe med 76 000 medlemmer på Facebook samles nå til felles kamp mot mobbing via mobiltelefon og Internett. Mobbefilter og storstilt holdningskampanje er blant virkemidlene. Med et mobbefilter gjør Telenor det mulig å svartliste andre mobiltelefoner som sender deg ufine eller sjikanøse meldinger. Tjenesten som ble aktivert i desember 2008 er helt gratis og kan lett aktiveres ved å ringe Telenors kundeservice 09000. Når tjenesten først er aktivert kan brukeren selv legge til nummer via den passordbeskyttede kundesiden ”Min side”. Avsenderen av den svartlistede meldingen vil motta følgende beskjed hvis meldingen har blitt sperret: «Advarsel. Du har blitt sperret fra å sende meldinger til dette nummeret», på norsk og engelsk. Dette filteret løser på ingen måte problemet med mobbing gjennom mobiltelefonen, men kan være et greit hjelpemiddel for personer som jevnlig opplever å bli trakassert på denne måten.

Å få barn til å ta forholdsregler

Mobbefri sone

Av tiltakene for å forebygge digital mobbing, er å bevisstgjøre barnas egen bruk av internett og sosiale møtesteder på nettet. Som et ledd i denne bevisstgjøringen brukes begrepene nettvett og nettikette.

Det finnes flere gode nettsider som kan brukes som ressurser i nettvettopplæringen av barn, samtidig som flere av dem tar for seg hvordan foreldre og voksne skal forholde seg til barns bruk av internett. På disse sidene finner man blant annet generelle regler for god og hensiktsmessig internettbruk. Utdanningsdirektoratet og Datatilsynet har opprettet nettstedet Du bestemmer, som har barn og unge som målgruppe.

Se også

• Mobbing
• Netthat
• Nettvett
• Nettroll

Litteratur

• Stop Cyberbullying Stop Cyberbullying, WiredKids, Inc (lesedato: mars 2008)
• Lang, Pia Kristine (2005): "Tenk før du taster – ungdom og mobiltelefon" Et hefte om barn og unges mobilbruk, Oslo: Redd barna.
• Olweus, D. (1992): Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Universitetsforlaget, Oslo.
• Olweus, D.(1993): Bullying at school: What we know and what we can do. Blackwell Publishers, Oxford.
• Olweus, D.(1994): Annotation: Bullying at school: Basic facts and effects of a school based intervention program. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 35/ 1994, 1171-1190.
• Olweus, D.(1974): Hakkekyllinger og skolebøller. Forskning om skolemobbing. Cappelen, Oslo.
• Roland, Erling og Auestad, G. (2005) ”Mobbing og mobiltelefon.”Spesialpedagogikk April: 4-11.
• Roland, Erling. (2002) ”Mobbing gjennom mobiltelefon.” Spesialpedagogikk Mars: 3-8.
• Sandsleth, Gudmund (2007) Mobbing, forstå, bekjempe og forebygge. Gyldendal norsk forlag.
• Vaaland, Grete S., Sigrun Ertesvåg, Svein Størksen, Jarmund Veland, Pål Roland og Tove Flack.

(2005): ”I fjor ville jeg slått, men i år er det ikke lov” Rapport fra gjennomføring og evaluering av ConnectOSLO 2002 – 2005. Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Rapport

Eksterne lenker

• Medietilsynets definisjon og forklaring på begrepet
• Om digital mobbing på BarneVaktens nettsider
• Center for Safe and Responsible Internet Use
• Stop Cyberbullying, WiredKids, Inc (lesedato: mars 2008)
• Foreldrenettet
• Ung.no
• Konfliktrådet Arkivert 1. desember 2007 hos Wayback Machine.
• Forskning.no
• Artikkel om digital mobbing.
• Barnevakten.no
• Dubestemmer.no