Dagen som forsvant
Dagen som forsvant er en barnebok fra 1983 av den norske forfatteren Tormod Haugen. Boka ble, som første barnebok noensinne, nominert som norsk kandidat til Nordisk råds litteraturpris da den utkom. Boka er også omtalt som «en signaturbok i Haugens forfatterskap»[1], med vekt både på dens intertekstualitet med Peter Pan[2] og på dens tema: «det fremmede barnet».[1]
Handling
[rediger | rediger kilde]Boka skildrer en dag i Willem Lindens liv; da han våknet var han blitt usynlig for faren. Det er uklart i boka om Willem drømmer eller om det er en fantastisk fortelling.[2]
Willem bor sammen med faren, og i løpet av boka kommer det fram at faren hindrer Willem i å ha kontakt med mor og morfar, og at dette er en del av en skilsmisse. Willem oppdaget dagen før et brev fra moren til faren om dette, noe som ble et slikt sjokk for ham at han fortrenger hele den dagen da dette skjedde, det blir «dagen som forsvant»[1][3] Samtidig som han mister hukommelsen, blir han også usynlig for faren og må selv løse problemene med tapt hukommelse og tapt identitet.
Overgang fra barndommens uskyld til en modnere identitet innebærer at han hele dagen veksler mellom å ville flykte fra virkeligheten og å finne tilbake til faren.[3] Virkelighetsflukten presenteres med to ulike muligheter: først i form av en drømmereise til Peter Pans eventyrland, og som en overgivelse til godtebutikkens fråtsing.[3] I løpet av dagen oppsøker han både morfaren som han omtaler som Merlinsen, og moren – som har blitt eventyrprinsessen Rosamunde.
Tema
[rediger | rediger kilde]Det er pekt på at Haugen «gjennom sin fantastiske diktning ønsker å gi barn en mulighet til å bearbeide sine uløste konflikter i forhold til de voksne», i tråd med Bruno Bettelheims teorier i The Uses of Enchantment.[2] Konklusjonen i fortellingen har blitt forstått som at «Willem må våge å bli ung og voksen, våge å gå videre inn i vanskelige relasjoner til foreldrene. Men da må de også våge å innvie ham i sitt liv og ikke lenger holde seg selv og sine følelser skjult for ham.»[4]
Peter Pan opptrer i boka som representant for livsbedraget og flukten; ved å lokke Willem til å følge med ham. Haugen fremstiller en Peter Pan-figur som er ulik Disneyfilmene og mer lik den mørke, upålitelige og selvopptatte figuren fra J.M. Barries opprinnelige bøker.[1]
Den andre fluktveien, fråtseriet, blir representert av godteributikkinnehaveren Sydenhjelm som samler på forsømte barn og tilbyr dem et passiverende fangenskap preget av materiell overflod. Begge løsningene «fryser barndommen fast i et evig nå som ikke tillater modning og utvikling.»[5] Et sidetema i boka er hva som skjer med den jevngamle jenta Karina, som enda tydeligere enn Willem rives mellom de to fluktmulighetene.
Flere har pekt på at boka har fellestrekk med forfatterens forutgående bok Slottet det hvite (1980): begge bruker fantasy-elementer – noe som var et brudd med Haugens tidligere bøker, og begge handler om barn som konfronterer foreldrenes svik/fravær.[2][3]
Boka er oversatt til svensk, dansk, finsk, tysk, nederlandsk, japansk, spansk, katalansk, russisk og gresk.[6] Boka ble i 2006 tatt med i klassikerserien Bokklubbens Barnebibliotek.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Nina Aalstad i masteroppgaven "Det fremmede barnet" : en motivtradisjon i europeisk og nordisk barnelitteratur, Universitetet i Oslo 2008
- ^ a b c d Else Breen. Slik skrev de, verdier og virkelighet i barnebøker 1968-1990. Aschehoug, 1995. ISBN 82-03-17505-8
- ^ a b c d Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
- ^ Tordis Ørjasæter. Barn og bøker. 2. utgave. Cappelen, 1987. ISBN 82-02-09384-8
- ^ Åsfrid Svensen. «Identitet og speilingshistorier i Zeppelin, Slottet det hvite og Dagen som forsvant». I: Tormod Haugen : en artikkelsamling. Gyldendal, 1995. ISBN 82-05-23424-8 (ebok fra bokhylla.no)
- ^ Bibliografi i Tormod Haugen : en artikkelsamling. Gyldendal, 1995. ISBN 82-05-23424-8 (ebok fra bokhylla.no); supplert med opplysninger fra Bibsys.