Grünerløkka
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Grünerløkka | |||
|---|---|---|---|
 Markveien | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Bydel Grünerløkka | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Grenser til | Torshov, Sagene, Ila, Hausmannsområdet, Tøyen, Sofienberg og Dælenenga | ||
| Navnebakgrunn | Myntmester Friedrich Grüner | ||
| Beliggenhet | |||
 Grünerløkka 59°55′21″N 10°45′30″Ø | |||
Grünerløkka er et strøk i bydel Grünerløkka på Oslos indre østkant, i dagligtale omtalt som «Grønnerløkka», eller bare «Løkka». Strøket ble bygget ut med leiegårder i rette kvartaler fra 1860-årene til rundt 1900. Det meste av denne bebyggelsen er bevart, og Grünerløkka er sammen med Sofienberg det området der murbyen dominerer sterkest. Fra slutten av 1990-tallet har det i økende grad skjedd en gentrifisering av det tradisjonelle arbeiderklassestrøket, og i dag har Grünerløkka et relativt høyt prisnivå og mange tilbud innenfor kultur og uteliv.
På 1860-tallet ble dagens Grünerløkka anlagt som em storslagen leiegårdsby med parker, utformet av byplansjef Georg Andreas Bull som også stod for Homansbyen; men Grünerløkka er langt mer beskjeden, tegnet for funksjonærer og håndverkere.[1]
Avgrensing
[rediger | rediger kilde]Strøket er avgrenset av Sannergata i nord, Akerselva i vest og sør (i og med at elven bukter seg), og Toftes gate – Falsens gate – Toftes gate igjen – Herslebs gate – Trondheimsveien i øst. To av kvartalene i nordvest, deriblant Ringnes Park, ligger dermed i bydel Sagene.
Dermed grenser Grünerløkka til Torshov i nord, Sagene i nordvest, Ila i vest, Hausmannsområdet (del av Oslo sentrum) i sør, Tøyen i sørøst, Sofienberg (sydlig del) og Dælenenga (nordlig del) i øst.
Historie
[rediger | rediger kilde]Grünerløkka ligger langs Akerselva og fikk sitt navn etter myntmester Friedrich Grüner som kjøpte Nedre Foss Mølle i 1672 av kong Christian V. Ved byutvidelsen i 1858 ble Grünerløkka lagt inn under Christiania og det ble innført murtvang ved oppføring av hus. Umiddelbart før byutvidelsen ble det reist en forstad av rimelige trehus her. Denne bydelen ble kalt «Ny York»; antagelig på grunn av den amerikanskinspirerte farten i utbyggingen, eller at gatenettet på Grünerløkka er rettvinklet og relativt bredt, som på Manhattan. Av den opprinnelige «Ny York»-bebyggelsen, som i sin tid utgjorde ca. 70 hus, står det per i dag bare en håndfull hus igjen. Eksempler på disse er Stolmakergata 8 og Øvre gate 2B. Svært mange hus i «Ny York» ble flammens rov på 1970- og 80-tallet, deriblant Nordre gate 5.[trenger referanse]
Grosserer Thorvald Meyer (1818–1909) kjøpte deler av området i 1861 og bekostet utbyggingen av Thorvald Meyers gate og gav bort tomter til anlegg av parker, kirke og skoler.
I 1886 hadde Grünerløkka (Paulus sogn) 13 600 innbyggere. I 1900 var innbyggertallet steget til 22 000. På samme tid var det bare fem gater i Oslo med befolkning på over 3000 beboere. Av disse lå tre på Grünerløkka: Markveien, Thorvald Meyers gate og Toftes gate.
I 1864 ble det anslått at en kvadratmeter tomt på Grünerløkka kostet ca. 30 skilling, men det var ikke noe salg i området på denne tiden. Utparselleringen skjedde først året etter. Selv om Thorvald Meyer tilbød rimelige tomter, kjøpte nesten ingen tomter før etter 1868.
Olaf Ryes plass har navn etter general Rye. Den var en åpen løkke til langt ut i 1880-årene. Etter hvert ble det anlagt en smal gatestump på skrå fra Markveien til Thorvald Meyers gate med holdeplass for hest og vogn på midten av plassen. Omkring 1890 fikk plassen spaserganger, fontener og monument over Eilert Sundt. Vognmennene ble henvist til hjørnet av plassen ved krysset Markveien – Sofienberggata. Gaten på skrå gjennom Olaf Ryes plass var kjørevei helt fram til siste halvdel av 1930-årene.
Parken Birkelunden, Grünerløkka skole, Paulus kirke og 15 omkringliggende kvartaler (135 bygårder) ble fredet i 2006 (Birkelunden kulturmiljø).[2][død lenke]
Samfunnsliv
[rediger | rediger kilde]
Innvandrere og kunstnere
[rediger | rediger kilde]Arbeiderbydelen Grünerløkka ble også innvandrernes bydel. Blant annet slo mange av jødene som innvandret på slutten av 1800-tallet seg ned her. De fleste innvandrerne kom likevel fra de nordiske landene. I nyere tid er det først og fremst pakistanere og tyrkere som har satt sitt preg på bydelen, blant annet med kolonialbutikker og serveringssteder.
Grünerløkka har alltid vært et tilholdssted for kunstnere. Edvard Munch er en av de mange kunstnere som har bodd på Grünerløkka. Han har bodd både i Fossveien 7 og Thorvald Meyers gate 48 (nå Schous plass 1). Sistnevnte sted bodde han i perioden 1885–89, og der malte han blant annet «Sykt barn» og «Vår». Han malte og tegnet også et stort antall motiver fra nærmiljøet. Et eksempel er «Glimt fra Grünerhaven» som han malte i 1887.
Idrettsliv
[rediger | rediger kilde]I første del av 1900-tallet var Grünerløkka kjent for sine mange idrettshelter. Den største var skøyteløperen og sykkelrytteren Bernt Evensen. Andre lokale skøyteløpere var brødrene Henning og Oskar Olsen; sistnevnte var Norges første medaljevinner i et Vinter-OL. Flere lokale idrettshelter bodde i Schleppegrells gate, som en periode var kjent som «Verdensmestergata».[trenger referanse]
«Dælenga», offisielt Dælenengen idrettsplads (se Dælenenga), var et sentrum for arbeideridretten i mellomkrigstiden. Bydelens mest kjente idrettslag var antagelig Sportsklubben av 1909 (Sp. 09), med boksing, bryting og vektløfting som spesiale. I årene 1935-1940 var Charles Braude, med jødisk bakgrunn , Norges beste bokser i fluevekt og bantamvekt. Lagidretter ble bedrevet i en rekke ulike idrettslag inntil tre av disse slo seg sammen til Grüner Allianseidrettslag i 1952.
I dag er Grünerhagen det mest populære stedet for basketballspillere i hovedstaden. I tillegg er det i denne parken også lagt opp til bordtennis og skating.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Grünerløkka vokste fram med industrifrabrikkene langs Akerselva. Bryggeriene Ringnes og Schous bryggeri har tidligere holdt til i bydelen. Fortsatt finnes det store industribedrifter på Grünerløkka, som Freia og Agra/Mills med fler. I de senere årene har Grünerløkka blitt preget av mange små gründerbedrifter.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Grünerløkka er i dag kjent for sitt kulturliv, og kulturscener som Blå, Hausmania, Vega Scene, Dansens Hus, Riksscenen, Parkteatret og Grünerløkka Lufthavn/MIR bidrar til bydelens puls. I tillegg er Grünerløkka bugnende med små kaféer, populære barer, og restauranter med smaker fra hele verden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jan-Lauritz Opstad: «Blant plysj og palmer», Det gjenfødte Norge (s. 278), Aschehoug, 1979, ISBN 82-03-11210-2
- ^ Høyblokker og motorvei på Grünerløkka?