Hopp til innhold

Giovanni Franzoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giovanni Franzoni
Født8. nov. 1928[1]Rediger på Wikidata
Varna[1]
Død13. juli 2017[1]Rediger på Wikidata (88 år)
Canneto Sabino[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1955–1976), skribent, fredsaktivist, teolog Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetItalia (19462017)
Kongedømmet Italia (19281946)

Giovanni Battista Franzoni OSB (opprinnelig Mario, mest kjent som dom Franzoni; født 8. november 1928 i Varna i Bulgaria; død 13. juli 2017[2] i Canneto in Sabina i provinsen Rieti i Italia[3]) var abbed for San Paolo fuori le Mura i Roma, men etterhvert mer kjent som italiensk kristen kommunist og dissiderende katolsk forfatter og teolog.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Giovanni Battista Franzoni var italiener født i Bulgaria. Dit hadde foreldrene flyttet for å arbeide der. Men de flyttet snart tilbake til hjembyen Firenze, og der vokste sønnen opp.

Franzoni begynte sin presteutdannelse ved Almo collegio Capranica i Roma og fortsatte ved benediktinernes Pontificio Ateneo Sant'Anselmo i samme by.

Virke som prest, og senere

[rediger | rediger kilde]

Han trådte inn i benediktinerordenen. Han ble presteviet 25. januar 1955 og virket til å begynne med å undervise i historie og filosofi ved det benediktinske kollegium i Farfa.

Han ble 3. mars 1964 valgt til abbed av San Paolo fuori le Mura i Roma, og valget ble bekreftet 11. mars samme år. Han deltok under de to siste sesjoner av Annet vatikankonsil.

Han trakk seg tilbake som abbed i 1973, forlot benediktinerordenen og nedla sitt presteembede. Han engasjerte seg i teologisk kritikk mot paven og Vatikanet. Under sin tid som abbed etablerte han basismenigheter med base i San Paolo, hvorfra han utla Evangeliet i lys av de aktuelle politiske, kirkelige og sosiale situasjoner og med et klart progressivt og marxistisk preg.

Han kunngjorde i 1976 sin intensjon å stille til valg for Det italienske kommunistiske parti, som han hadde meldt seg inn i juni samme år.[4] Pave Paul VI laiserte ham da, hvorpå han også kunne inngå ekteskap. Han ble gift med Yukiko Ueno, en japansk journalist[5] tilknyttet Sōka Gakkai.

Han forfattet en rekke teologiske verker.

Franzoni var fredsaktivist, som var motstander av den amerikanske væpnede deltagelse i Vietnamkrigen og imot invasjonen av irak i 2003.[6]

Giovanni Franzoni motsatte seg også saligkåringsprosessen for pave Johannes Paul II. I 2005 oppfordret Franzoni og ti andre dissiderende teologer katolikker som var kritiske til helligkåringsprosessen om å tilkjennegi sine innvendinger.[7]

  • La terra è di Dio (1973);
  • Omelie a S. Paolo fuori le mura (1974);
  • Il posto della fede (1977);
  • Il diavolo mio fratello (1986);
  • Le tentazioni di Cristo (1990);
  • La solitudine del samaritano (1993);
  • Farete riposare la terra (1996);
  • Giobbe, l'ultima tentazione (1998);
  • Lo strappo nel cielo di carta (1999);
  • Anche il cielo è di Dio (2000);
  • Ofelia e le altre (2001);
  • La morte condivisa (2002);
  • Del rigore e della misericordia (2005)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Fernando Vittorino Joannes: Omelie a San Paolo fuori le mura di Don Giovanni Franzoni, Mondadori, Milano, 1974
  • Pier Paolo Pasolini: Scritti corsari, Garzanti, Milano, 1975
  • Francesco Grisi: La protesta di Jacopone da Todi: appunti sulla contestazione religiosa, Trevi editore, Roma, 1976
  • Pier Paolo Pasolini: Descrizioni di descrizioni, Einaudi, Torino, 1979
  • AA.VV: Storia della società italiana', tomo 25, Nicola Teti Editore, Milano, 1981
  • Sergio Lariccia: Stato e chiesa in Italia, 1948-1980, Queriniana, Brescia, 1981
  • Franco Ferrarotti: Studi e ricerche sul potere, Ianua Editrice, Roma, 1982
  • Gigi Moncalvo: Pannella, il potere della parola, Sperling & Kupfer, Milano, 1983
  • Indro Montanelli, Mario Cervi: L'Italia degli anni di fango, Rizzoli, Milano, 1993
  • Marco Antonio Bazzocchi: Pier Paolo Pasolini, Bruno Mondadori, Torino, 1998
  • Aldo Morrone, Michela Mazzali, Amedeo Pistolese: Oltre il colore della pelle: Italia, crocevia di migranti e culture, Bagatto Libri, Roma, 1999
  • Ilario Quirino: Pasolini: sulla strada di Tarso, Marco Editore, Lungro, 1999
  • Enzo Mazzi: Giordano Bruno. Attualità di un'eresia, Centrolibro, Firenze, 1999
  • Aldo Morrone, Michela Mazzali, Maria Cristina Tumiati: La babele ambulante: parole intorno ai mondi che migrano, Sensibili alle Foglie, Roma, 2000
  • Enzo Mazzi: Firenze e Savonarola, Manifestolibri, Roma, 2000
  • Corrado Zunino: Preti contro, Fandango, Roma, 2002
  • Gennaro Cassiani: I giubilei del XIX e XX secolo, Rubbettino, Soveria Mannelli, 2003
  • AAVV: Un anno durato decenni: vite di persone comuni prima, durante e dopo il '68, Odradek, Roma, 2006
  • Giambattista Scirè: Il divorzio in Italia. Partiti, Chiesa, società civile dalla legge al referendum (1965-1974), Bruno Mondadori, Torino, 2007

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID franzoni, besøkt 2. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ È morto Giovanni Franzoni, uno dei più famosi teologi italiani di sinistra: aveva 88 anni
  3. ^ Muore dom Franzoni, l'ex abate delle Comunità di base che votava Pci, La Repubblica, lest 14. juli 2017
  4. ^ "Pope Defrocks Priest". Ellensburg Daily Record. 5 August 1976. P. 6. GoogleNews. Retrieved 21 July 2009.
  5. ^ Magister, Sandro. "Turnover at St. Paul's Outside the Walls: Here Come the Monks from the Countryside". Trans. Matthew Sherry. Chiesa News. 9 March 2004. Retrieved 21 July 2009.
  6. ^ "Giovanni FRANZONI (1928-vivente)" Donne e uomini di pace — viventi. PeaceLink. Retrieved 21 July 2009.
  7. ^ Pullella, Phillip. "Don't Make John Paul Saint: Dissident Theologians". redOrbit. 6 December 2005. Retrieved 23 July 2009.