Georgios Komnenos
| Georgios Komnenos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1255 Trabzon | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Manuel I Megas Komnenos[1] | ||
| Mor | Irene Syrikaina[1] | ||
| Søsken | Andronikos II Komnenos (familierelasjon: halvbror på fars side) Johannes II Megas Komnenos (familierelasjon: halvbror på fars side) Theodora Megala Komnena (familierelasjon: halvsøster på fars side) | ||
| Nasjonalitet | Trapezunt-riket | ||
Georgios Komnenos (Georgios Megas Komnenos, gresk: Γεώργιος Κομνηνός), født ca. 1255, død etter 1284, var keiser i Trapezunt-riket (Trebizond) fra 1266 til 1280. Han var eldste sønn av den tidligere keiseren Manuel I Megas Komnenos og hans tredje kone, den trapezuntiske adelskvinnen Irene Syrikaina[2] Han etterfulgte sin eldre halvbror Andronikos II Komnenos i 1266 og styrte riket i 14 år.
Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne i Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet til Georgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten av Svartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tid Keiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren til Østromerriket.
Regjeringstiden
[rediger | rediger kilde]Det er ikke kjent mange detaljer om regjeringens virksomhet under Georgios ut over tidsrommet for hans regjeringstid. Det eneste som refereres eksplisitt er et noe kryptisk utsagn fra 1300-tallshistorikeren Mikael Panaretos om at han «ble forrådt av sine tjenestemenn på fjellet Taurezion og fengslet i juni [i 1280]»[3] Tre forskjellige armenske kronikører sier at han ble drept av Abaqa Khan, lederen for det mongolske Ilkhanatet fram til 1282.[4] Det er imidlertid god dokumentasjon på at han har vært i live i 1284 da han returnerte til Trapezunt og forsøkte å ta tilbake keisertronen fra sin bror Johannes II Megas Komnenos.
Michel Kuršanskis har pekt på at hans far Manuel I i 1253 sendte en delegasjon til kong Ludvig IX av Frankrike som da oppholdt seg i Sidon (det nåværende Sayda i Libanon) med forespørsel om å få gifte seg inn i den franske kongefamilien, og at dette måtte være en enkemanns handling. Ludvig IX avslo forespørselen. Manuels ekteskap med Irene Syrikaina må derfor sannsynligvis være inngått senere enn 1253 og Georgios har sannsynligvis vært yngre enn 13 år da han ble kronet. De første årene av hans regjeringstid har riket derfor blitt styrt av en regent.[5]
Flere detaljer er kjent når det gjelder utenriksforholdene. Hans rival til den østromerske (bysantinske) keisertronen, Mikael VIII Palaiologos som fra Keiserriket Nikea hadde gjenerobret Konstantinopel fra Det latinske rike i 1261, hadde undertegnet en avtale på det andre økumeniske konsil i Lyon i 1274 hvor han gikk inn for å forene den ortodokse og den katolske kirke som hadde vært adskilt siden det store skisma i 1054. Dette var et betent stridsspørsmål, og Georgios ble i økende grad sett på som leder for den anti-unionistiske fløyen.
Georgios og Trapezunt-riket befant seg nokså isolert og omringet av potensielle fiender i en ustabil region. Provinsen Sinop (Sinope) som var kontrollert av den persiske kommandanten Pervâne (Mu'in al-Din Sulaiman Parwana) var en trussel fra vest, og den georgiske Samtskhe-Javakheti-provinsen truet fra øst. Herskeren David VI av Georgia i Kongedømmet Imereti var også en potensiell trussel etter at han hadde inngått en ekteskapelig allianse med keiser Mikael VIII og giftet seg med en av hans døtre i 1267. Mikael VIII hadde på sin side giftet seg med en datter av Abaqa Khan i det mongolske Ilkhanatet. Georgios ble presset til å forhandle med Mikael VIII’s fiender, blant andre Karl I av Anjou, en av de mektigste menn i Det tysk-romerske rike som også var engasjert i katolikkenes engasjement i Kongeriket Jerusalem. Georgios ble også presset av anti-unionistiske flyktninger fra Konstantinopel som ønsket at han skulle overta makten for den kjetterske keiser Mikael.[6]
Georgios skal ha hatt en datter hvis navn er ukjent, som ble gift med en georgisk adelsmann.[7] En annen (usikker) datter eller søster ble gift med kong Demetrios II av Georgia.[8]
Forræderiet ved Taurezion
[rediger | rediger kilde]Et noe usikkert notat fra kronikøren Panaretos om at Georgios ble forrådt, muligens av «sine egne», på fjellet Taurezion har forvirret forskere, både om stedsangivelsen og hendelsen. Ingen andre tekster nevner «fjellet Taurezion» direkte. Flere steder i Taurusfjellene sør for Trapezunt har vært foreslått, men stavemåten gjør det usikkert.[9]
Når det gjelder måten Georgios ble forrådt på er det lansert to forskjellige teorier. På den ene side har George Finlay og William Miller tolket det slik at han ble tatt til fange i kamp[10], noe som også støttes av David Winfield.[11] På den annen side har Anthony Bryer publisert en artikkel i Byzantinische Zeitschrift som hevder at teksten skal tolkes som at Georgios ble forrådt til Agaba Khan av sine arkonter på et fjell i nærheten av Tabriz, hvor Agaba bodde sommeren 1280. Historieforskeren Michel Kuršanskis har akseptert Bryers tolkning.[12]
Nyere forskning hevder at Georgios ble tatt til fange sammen sin mor av Abaqa Khan som følge av en bysantinsk sammensvergelse på Dersim-fjellet sommeren 1280.[13]
Anthony Bryer har også pekt på at det ikke er funnet tegn som viser at Georgios benyttet tittelen keiser (βασιλεύς , «basileus») mens det er bevis på at hans far benyttet den før ham og hans bror Johannes etter ham. Det ble heller ikke slått sølvmynter i hans navn, mens hans far hadde slått oppsiktsvekkende mange. Bryer mener at Georgios slo mynt i farens navn. Bare en av hans koppermynter bærer slektsnavnet «Megas Komnenos», mens på en annen mynt er tittelen despot benyttet. Despot-tittelen ble benyttet av herskere som var underordnet keiseren. Han er videre den eneste herskeren i Trapezunt hvor kronikøren Panaretos ikke benytter slektsnavnet «Megas Komnenos», og han henviser heller ikke til hans mor Irene Syrikaina som «despoina». Det er mulig at Abaga Khan nektet å anerkjenne ham som Megas Komnenos, og at dette har ført til bruk av despot-tittelen, til manglende preging av sølvmynter, og til Panaretos’ tilbakeholdenhet med å benytte keisertittelen i sin beskrivelse.[14]
I 1284 dukket Georgios opp igjen i Trapezunt. Det er antatt at han hadde sittet fengslet hos Abaga Khan, men at han ble sluppet fri etter at Agaba døde 1. april 1282. Georgios skal ha oppsøkt sin svigersønn Dmitri II av Kartili (som ellers er ukjent) og skal ha organisert et angrep mot Trapezunt og sin bror Johannes II Megas Komnenos i 1284. Johannes II hadde sittet med makten siden Georgios ble fengslet i 1280. Forsøket på å gjenerobre tronen mislyktes imidlertid for Georgios.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ William Miller, Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204-1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), s. 27
- ^ Panaretos, Chronicle, 4; oversatt av A. Bryer, The Fate of George Komnenos, Ruler of Trebizond (1266–1280), Byzantinische Zeitschrift 66 (1973), s. 333
- ^ Bryer, The Fate of George Komnenos, s. 343-345
- ^ Kuršanskis, "L'usurpation de Théodora Grande Comnène", Revue des études byzantines, 33 (1975), s. 199, 206f
- ^ Bryer, The Fate of George Komnenos, s. 342
- ^ Bryer, The Fate of George Komnenos, s. 343
- ^ Genealogisk oversikt i Bryer, The Fate of George Komnenos, s. 343, basert på materiale fra M. F. Brosset, Historie de la Georgie, depuis l'Antiquite jusqu'au XIXe siecle, I (St. Petersburg, 1849-50), s. 579-607
- ^ Bryer, The Fate of George Komnenos, s. 334-340
- ^ Finlay, The History of Greece and the Empire of Trebizond, (1204-1461) (Edinburgh: William Blackwood, 1851), s. 341; Miller, Trebizond, s. 27
- ^ David Winfield, A Note on the South-Eastern Borders of the Empire of Trebizond in the Thirteenth Century, Anatolian Studies, 12 (1962), s. 170
- ^ Kuršanskis, L'usurpation, s. 187
- ^ Zehiroglu, Ahmet M. ; Trabzon Imparatorlugu 2 (Trabzon, 2016) (ISBN 978-605-4567-52-2) ; s. 77
- ^ Bryer, The Fate of George Komnenos, s. 347f
- ^ Bryer, The Fate of George Komnenos, s. 350
| Forgjenger Andronikos II Komnenos |
Keiser av Trapezunt 1266–1280 |
Etterfølger Johannes II Megas Komnenos |