Bulmer Hobson
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Bulmer Hobson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. jan. 1883[1] Belfast | ||
| Død | 8. aug. 1969[1] (86 år) Castleconnell | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, journalist | ||
| Utdannet ved | Friends' School, Lisburn | ||
| Medlem av | Irish Republican Brotherhood | ||
Bulmer Hobson (født 14. januar 1883 i Belfast i Irland, død 8. august 1969) var et ledende medlem av Irish Republican Brotherhood (IRB) og Irish Volunteers før påskeopprøret i 1916. Han var også sosialist med nær tilknytning til James Connolly, og arbeidet som journalist. Hobson er også kjent for å oversette sangen «A Soldier's Song» til irsk gælisk. Under navnet «Amhrán na bhFiann» ble den i 1926 Fristatens nasjonalsang.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hobson var fra en protestantisk familie i Tyrone. Han var i 1913 med på grunnleggelsen av Irish Volunteers, og virket som organisasjonens sekretær før opprøret. Han hadde tidligere grunnlagt ungdomsorganisasjonen Fianna Éireann sammen med Constance Markiewicz. Politik agiterte han mot Irish Parliamentary Party (IPP), og grunnla Dungannon Clubs som kjempet for en selvstendig republikk fremfor home rule.Han var en protesje av Tom Clarke, og de to hadde nærmest et far og sønn-forhold inntil 1914.
Da John Redmond fra IPP søkte å ta kontroll over Irish Volunteers var Hobson egentlig mot sette, men han mente at det å trosse Redmond med hans enorme popularitet ville være slutten på Volunteers. Clarke, som var sterkt mot å la Redmond ta over, tilgav aldri Hobson for dette, og snakket aldri med ham igjen i privat sammenheng. Hobson trakk seg som medlem av IRBs øverste råd, og fikk sparken fra jobben som Dublinkorrespondent for Gaelic American. Dette førte til økonomiske problemer for ham.
Hobson forble medlem av IRB, men ettersom ledelsen mente han hadde sveket dem i Volunteers ble han ikke satt inn i planene for opprøret. Han var mot et slikt opprør, fordi han mente det stred mot Volunteers' mandat; organisasjonen hadde blitt opprettet for å forsvare home rule. Allikevel fikk han vite hva som foregikk, og orienterte Volunteers' øverstkommanderende Eoin MacNeill om det. MacNeill gav kontraordre for å stoppe opprøret. Resultatet var en dags forsinkelse, samt at mange ikke møtte opp. For å hindre at Hobson spredde MacNeills kontraordre ble Hobson kidnappet og holdt fanget i et hus i Phibsborough inntil opprøret var godt igang.
Etter opprøret involverte Hobson seg ikke i politikk, verken under den irske uavhengighetskrig eller under borgerkrigen. Han hadde en stor innflytelse på den fremvoksende republikanske bevegelsen før påskeopprøret, men er stort sett glemt i irsk politisk historie, ettersom han havnet i skyggen av opprørerne.
På et senere tidspunkt ble han rådgiver for Seán MacBride, lederen for Clann na Poblachta som var utenriksminister i Irlands første koalisjonsregjering.