Bullmastiff
| Bullmastiff | |||
|---|---|---|---|
| Bulle | |||
 | |||
| Hundetype | Molosser, Vakt- og vokterhunder | ||
| Opprinnelse | England | ||
| Egenskaper | vakthund, familiehund | ||
| Livsløp | 9 til 11 | ||
| Størrelse | 61–68,5 cm (41–59 kg) | ||
| Passer for | erfarne | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 2 seksjon 2[1] (FCI #157) | ||
| AKC | Sjekk! | ||
| CKC | Sjekk! | ||
| KC | Sjekk! | ||
| UKC | Sjekk! | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Bullmastiff (FCI #157[1]) er en stor, muskuløs og kraftig bygget hund av mastifftype. Hunderasen stammer fra England.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Bullmastiff er opprinnelig en engelsk rase. Typen oppsto for omkring 150 år siden, gjennom krysning mellom mastiff og bulldogg. Det bør dog nevnes at det ikke er den bulldogen som er idag, da den opprinnelig var større. KC anerkjente typen som egen hunderase i 1924.
Den engelske overklassen var i tidligere tider svært glad i å drive jakt, og satte ut store mengder vilt i områdene rundt herregårdene. Godseierne hadde egne ansatte som hadde som oppgave å beskytte viltet mot krypskyttere. Det var mye fattigdom blant befolkningen, så krypskyting var en fristende måte for matauk, selv om man risikerte dødsstraff.
I begynnelsen gikk denne hundetypen under tilnavn et «gamekeeper's night dog» (skogvokterens natthund). Og den ble populær som vakhund på de engelske jaktgodsene.
Norsk Bullmastiff Klubb ble stiftet i 1987 med blant annet Inger Dahle i spissen[trenger referanse] og er tilsluttet Norsk Kennel Klub. Klubben arrangerer spesialutstilling har medlemsmøter og foredragskvelder. Den har sitt eget tidsskrift; Bull-shot, som kommer ut med 4 nummer hvert år.
Oppdrettet i Norge er lite, men stabilt.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Bullmastiff skal gi inntrykk av stor styrke uten å virke klumpete. Hodet er viktig for helhetsinntrykket. Skallen og nakkens omkrets skal være lik mankehøyden. Nesepartiet skal være kort, snutens lengde skal være 1/3 av hele lengden, fra snutespiss til knollen. Sett forfra skal nesepartiet være bredt. Hunden skal ha en mørk maske som dekker nesepartiet og området rundt øynene. Ørene skal være små og V-formet, de skal ha en mørkere farge enn kroppen. Øynene skal være mørke eller nøttebrune, middels store og plassert lengre fra hverandre enn nesepartiets bredde. Mankehøyde for hannhunder er 64–69 cm, og for tisper 61–66 cm.[1] Vekten for hannhunder er 50–59 kg, for tisper er vekten 41-50 kg.[1] Pelsen skal være kort og tett. Alle nyanser av rød, fawn (gul) og brindle (tigret) er tillatt.
Det er viktig at hunden beveger seg uanstrengt og smidig til tross for sin imponerende størrelse og fysikk. Bullmastiffer er som regel ikke ferdig utvokst før de er ca. 3 år gamle.
Lynne
[rediger | rediger kilde]Bullmastiff er en hunderase med sterk selvtillit. Den er trygg og modig og har normalt et kjærlig lynne. I en familiesituasjon vil den lett tilpasse seg familiens rytme. Den er ikke like avhengig av faste rutiner som enkelte andre raser kan være. Hva søvn angår, så er det ikke uvanlig at de foretrekker å sove lenge.
Brukshundegenskaper
[rediger | rediger kilde]Bullmastiff er ikke en typisk brukshund i Norge, selv om den har gode egenskaper som blant annet vakthund. Rasen holdes helst som familiehund. Den må ikke trenes opp til vakthund, da disse egenskapene er medfødt i Bullmastiffen. Den er sånn sett en ypperlig vakthund nettopp av den grunn.
Sykdommer
[rediger | rediger kilde]HD/AA
[rediger | rediger kilde]Hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose forekommer. Ca 50% av hundene er fri for HD. Kneleddene er utsatte for belastningsskader på grunn av rasens tyngde. Skader kan forebygges ved å holde hunden slank og i god trim hele livet.
Ataxi
[rediger | rediger kilde]Dette er en sykdom som rammer en del av lillehjernen. Arvegangen er ikke helt kjent, man antar at den er polygenetisk og recessiv. Valpene kan se normale ut ved leveringsalder, men kan siden utvikle problemer med blant annet balansen og koordinasjon. Sykdommen er dødelig, valpene dør (eller må avlives) før de har fylt 6 måneder.
Sykdommen ble påvist i England på begynnelsen av 1970-tallet og i Norge hadde vi 3 tilfeller på 1980-tallet. I Norge er alle kjente bærere av sykdommen samt deres foreldre og kullsøsken tatt ut av avl.
Hudproblemer
[rediger | rediger kilde]Hudproblemer forekommer hos bullmastiff. I en helseundersøkelse foretatt på 300 hunder over en periode på 10 år fikk en betydelig andel av hundene problemer med våteksem, furunkulose og ørebetennelser. Tisper var dessuten utsatt for livmorbetennelse.
Kreft
[rediger | rediger kilde]Alle typer kreft er fremtredende, lymfer, blod og ben. Forekomsten av jurkreft er lavere enn hundepopulasjonene for øvrig.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Bullastiff. FCI-Standard N° 157. 2010-10-13. FCI, 19.01.2011/EN. Besøkt 2014-04-27