Hopp til innhold

Bruce Bawer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bruce Bawer
Født31. okt. 1956[1]Rediger på Wikidata (68 år)
New York
BeskjeftigelseJournalist, lyriker, oversetter, konspirasjonsteoretiker (Eurabia, muslim no-go-zones conspiracy theory‎), essayist, litteraturkritiker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedStony Brook University
PartiDet demokratiske parti
Det republikanske parti[2]
NasjonalitetUSA[3]
Norge[3]
Medlem avAntijihadisme

Bruce Bawer (født 1956) er en amerikansk og norsk[4] litteraturkritiker, poet, journalist og forfatter som har vært bosatt i Norge siden 1999. Han ble norsk statsborger i 2024.[4] Hans bøker og øvrige skribentvirksomhet har omhandlet litteratur, homofiles situasjon, kritikk av konservative kristne grupper i USA og i senere særlig kritikk av islam og muslimsk innvandring til Europa. Bawer har blitt beskrevet som islamofob[5][6] og spreder av konspirasjonsteorier som Eurabia.[7][8][9]

Bruce Bawer har doktorgrad i engelsk fra State University of New York at Stony Brook og har senere arbeidet som anmelder, essayist og forfatter.[10]

Bawer har arbeidet for organisasjonen Human Rights Service.[11]

I 1993 utga han boken A Place at the Table: The Gay Individual in American Society. Den kritiserte både den amerikanske høyresiden for motstand mot homofil livsstil, men også deler av venstresiden og homobevegelsen for å legge for mye vekt på en ekshibisjonistisk og konfronterende stil.[12]

Boken Stealing Jesus: How Fundamentalism Betrays Christianity i 1998 var et oppgjør med amerikanske kristenfundamentalister. Bawer hevder denne kristendomsformen ikke går tilbake til den opprinnelige kristendommen, men er et fenomen som oppsto på attenhundretallet.[13]

I boken While Europe Slept skriver Bawer at «politisk korrekte» i Europa støtter opp under islamsk fundamentalisme og at muslimer misbruker Europas velferdsordninger for å finansiere ekstremisme. Bawer hevder at muslimer er i ferd med å ta over Europa, og at dette kan skje i løpet av 30 års tid, og hevder videre at dette bør unngås ved å avskaffe det han kaller en «politisk korrekt og multikulturalistisk doktrine».[trenger referanse]

I 2012 utga Bawer boken The Victims’ Revolution: The Rise of Identity Studies and the Closing of the Liberal Mind om deler av amerikansk akademia som han blant annet kritiserer for å legge vekt på en smal, overfladisk og politisk ladet forståelse av gruppeidentitet på bekostning av reell kunnskapssøking. Undertittelen er en parafrasering av Allan Blooms bok [14]The Closing of the American Mind.[15]

Aviser og tidsskrifter

[rediger | rediger kilde]

Bruce Bawer har blant annet skrevet for The New York Times Book Review, Washington Post Book World, The Wall Street Journal, The Hudson Review, City Journal, The American Scholar, Wilson Quarterly og The Chronicle of Higher Education.[16]

Breivik-saken

[rediger | rediger kilde]

Bawer ble nevnt av 22 ganger Anders Behring Breivik i hans «manifest», 2083 – A European Declaration of Independence, hvor han oppgav Bawer som et av sine viktigste ideologiske forbilder.[17] I Wall Street Journal skrev Bawer at «det er skremmende å tenke på at bloggposter jeg har skrevet hjemme vest i Oslo de siste årene leses og kopieres av en som skulle bli massemorder«.[18] Bawers navn dukket opp i manifestet kun i artikler skrevet av Fjordman som Breivik kopierte i deres helhet. I World Affairs Journal skriver James Kirchick at «Breivik siterte Bawer in sitt manifest tjueto ganger — men alltid i tekster bokstavelig kopiert fra en annen forfatter.»[19]

I leserkommentarer på websiden document.no hadde Breivik tatt avstand fra Bawer fordi Bawer er homofil og fordi Bawer ifølge Breivik «er en liberal anti-Jihadist og ikke en kulturkonservativ på mange områder».[20] Før Breivik-rettssaken ble Bawer samt flere andre islamkritikere innkalt som ekspertvitner, noe som ble betraktet som et forsøk på å assosiere dem i folkets øyne med massemorderen og dermed diskreditere deres standpunkter. Han var blant de fleste som nektet å vitne.[19]

I boken The New Quislings sammenligner Bawer den norske venstresiden med Vidkun Quisling, og hevder at den har brukt terrorangrepet i Oslo for å stanse kritikk av islam.[21]

Bruce Bawer introduserte Peder Are Nøstvold Jensen («Fjordman», hyppig sitert av Breivik) for den amerikanske konspirasjonsteoretikeren Robert Spencer under en konferanse i Haag, Nederland, 2006.[9]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Innocence: eight poems, ralia Press, 1988
  • Coast to coast: poems, Story Line Press, 1993, ISBN 9780934257510

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6226mwh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ verkets språk engelsk, books.google.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b spectator.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Bawer, Bruce. «Citizen Bawer: On Acquiring a Second Nationality - The American Spectator | USA News and PoliticsThe American Spectator | USA News and Politics». The American Spectator | USA News and Politics (på engelsk). Besøkt 7. april 2024. 
  5. ^ Gjør deg kjent med islamofobien
  6. ^ Zia-Ebrahimi, Reza (8. august 2018). «When the Elders of Zion relocated to Eurabia: conspiratorial racialization in antisemitism and Islamophobia». Patterns of Prejudice. 4. 52: 314–337. ISSN 0031-322X. doi:10.1080/0031322X.2018.1493876. Besøkt 4. november 2022. «To the politicians should be added a long list of bestselling Islamophobic authors, from Bruce Bawer to Robert Spencer, Melanie Phillips to Mark Steyn, Renaud Camus to Michel Houellebecq.» 
  7. ^ Bergmann, E. (2021). The Eurabia conspiracy theory. In Europe: Continent of Conspiracies (pp. 36-53). Routledge.
  8. ^ Carr, M. (2006). You are now entering Eurabia. Race & Class, 48(1), 1-22.
  9. ^ a b Bangstad, Sindre (2013). «Eurabia Comes to Norway». Islam and Christian–Muslim Relations. 3 (på engelsk). 24: 369–391. ISSN 0959-6410. doi:10.1080/09596410.2013.783969. Besøkt 4. november 2022. 
  10. ^ Anders Giæver: Siste ord fra en Norgesuvenn VG Pluss, hentet 27. september 2012
  11. ^ HRS. «Bruce Bawer joins forces with HRS | Human Rights Service». Besøkt 4. november 2022. 
  12. ^ Christopher Lehmann-Haupt: Books of The Times; A Strong Gay Dissent On Public Spectacles New York Times, 11. november 1993
  13. ^ Walter Kendrick: That Old-Time Religion, The New York Times, 18. januar 1998
  14. ^ «Mocking Justice in Norway: The Breivik Trial Targets Contrarian Intellectuals». World Affairs Journal (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. august 2018. Besøkt 9. august 2018. 
  15. ^ Andrew Delbanco: Academic Battleground New York Times, 23. august 2012
  16. ^ Bruce Bawer Broadside Books, hentet 27. september 2012
  17. ^ Astrid Meland, Gunnar Thorenfeldt (26.07.2011). «De var Breiviks helter». Dagbladet. Besøkt 26.07.2011. ««Breivik siterer samtykkende og langt fra mitt arbeid, han nevner navnet mitt 22 ganger. Det er skremmende å tenke på at bloggposter jeg har laget hjemme vest i Oslo de siste årene leses og kopieres hjemme vest i Oslo av en som skulle bli massemorder. Det er også skremmende å se at han beveger seg fra legitime bekymringer omkring genuine problemer og over til en ond «løsning.» », skriver Bawer.» 
  18. ^ http://online.wsj.com/article/SB10001424053111903999904576465801154130960.html?mod=googlenews_wsj
  19. ^ a b «Mocking Justice in Norway: The Breivik Trial Targets Contrarian Intellectuals». World Affairs Journal (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. august 2018. Besøkt 9. august 2018. 
  20. ^ «Anders Behring Breiviks kommentarer hos document.no». Arkivert fra originalen 9. august 2018. 
  21. ^ http://www.fvn.no/nyheter/innenriks/Kaller-venstresiden-quislinger-i-ny-bok-2165257.html