Anton Lædel
| Anton Lædel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1757 | ||
| Død | 2. apr. 1837 | ||
| Embete | |||
| Far | Franz Gottschalck Lædel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
August Anton Lædel (1757–1837) var en norsk skarpretter fra 1799 til 1833.[1]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Anton Lædel kom opprinnelig fra Bornholm. Han var sønn av skarpretter på østlandet fra 1749 Franz Gottschalck Lædel, og sønnesønn av skarpretter August Anton, skarpretter i Christiania. Anton Lædels sønn Guttorm Anton Lædel (1803–1846), ble den fjerde skapretter i familien.[2]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Anton Lædel ble døpt i Akershus Slottsmenighet 2. september 1757 som barn av Franz Gotschalck Lædel og hustru Magdalene Møller. Han ble konfirmert i samme kirke 6. oktober 1771 i en den gang uvanlig ung alder (14 år), men like fullt som nummer én. Han utdannet seg som snekker og tok borgerbrev som snekkermester i Christiania 7. mars 1786. Han giftet seg 12. desember 1788 med Randi Guttormsdatter. De fikk ni barn, hvorav tre døde som små. Lædels skarprettergjerning var en lukrativ bigeskjeft til snekkervirksomheten: 260 daler i grunnlønn, fri skyss, fri diett, pluss betaling for hver henrettelse.[3]
Anton Lædel bodde i Nordre gate i Christiania. Han ble begravet 8. april 1837, dødsårsaken ble oppgitt til å være alderdom. Hans sønn Guttorm Lædel hadde da allerede overtatt arbeidet som skarpretter. Etter henrettelsen av massemorderen Nils Narumseie i 1833, anmodet Anton Lædel om avløsning, en søknad han skrev med så skjelvende hånd at det er nærliggende å tenke på Parkinsons sykdom. Fire hogg hadde han brukt før hodet var av, og de siste slintrene måtte han sage over med øksen.[4] På tross av sin søknad måtte han året etter stille som skarpretter i Odalen under henrettelsen av Christian Sand, som hadde drept tjenestejenten Karen Pedersdatter etter å ha gjort henne gravid. Denne gang måtte fem hogg til før hodet var av. Henrik Wergeland var blant de fremmøtte, og forsøkte å sende hjem barna: «Dette er ikke noe for dere barna!» De svarte kontant: «Ja, men du da, som har gått helt fra Eidsvoll for å se på!» I Morgenbladet ble Lædel etterpå beskrevet som «den før saa dygtige, men nu aldersstegne og skjælvende Skarpretter», og det ble da også den siste henrettelsen han foretok.[5]
Yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Etter farens død i 1799 ble Anton Lædel beskikket som skarpretter for Akershus Stift, dvs. Østlandet. I tillegg var han også militær skarpretter for hele landet.
I tillegg til henrettelser skulle Lædel også ta seg av piskinger og brennemerkinger. Henrettelsene foregikk med håndøks.
Dette er de domfelte personer Anton Lædel henrettet i løpet av sine 30 år som skarpretter:
| Henrettet | Dato | Forbrytelse | Offer | Motiv | Rettersted | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Torkild Gåsdelen | 30. august 1803 | mord | Ove Flaten | Gjerdetvist | Vang, Valdres | |
| Peter Walberg | 13.08.1805 | mord | Jøran Engebretsdatter og sønn | Ran | Tanbergmoen, Norderhov | |
| Amund Gulbrandsen Kirkeby | 09.03.1807 | mord | Ole Knevelsrud | Blind vold | Brakkesletten, Fredrikstad | |
| Peter Westerstrøm | 27.10.1809 | mord | fire personer | Ran | Moss | |
| Anders Flatebydalen | 14.10.1815 | mord | Gunder Gjestang | Ran | Galgeberg, Oslo | |
| Ola Folahefte | 12.10.1816 | mord | Tarjei Bratterud | Elskerinnens mann | Stavern, Vestfold | |
| Hans Skreksrudhagen | 28.08,1816 | mord | Lisbeth Skreksrudhagen | Hustrudrap | Galgebakken, Kongsvinger | |
| Brede Nord | 28.08.1816 | landeveisrøveri | Posten | Ran | Kambo, Moss | |
| Hans Kragerud | 1818 | mord | Maria Nielsdatter | Gravid kjæreste | Spydeberg, Østfold | |
| Nils Tune | 11. september 1818 | mord | Even Sogla (onkel) | Krangel om betaling | Ål, Hallingdal | |
| Ole Sundby | 17. september 1821 | mord | Peder Sundby (far) | Arvetvist | Odalen, Hedmark | |
| Hågen Pohlstadmoen | 2. mars 1827 | mord | to svensker | ran | Åmot, Hedmark | |
| Hans Haugene | 2. mars 1827 | mord | to svensker (ran) | ran | Åmot, Hedmark | |
| Erik Guslund | 3. juli 1828 | mord | Johannes Johannesen | blind vold | Skjeberg, Østfold | |
| Hans Torper | 24. juli 1829 | mord | Tor Krosby (svoger) | arv | Eidsberg, Østfold | |
| Tarald Midtås | 24. juli 1829 | mord | Tor Krosby | arv | Eidsberg, Østfold | |
| Martin Petersen | 25. juli 1832 | mord | Jørgen Hammerseng | ran | Fåberg, Oppland | |
| Anne Forrestadstuen | 22. september 1832 | mord | 8 barn | barnemord | Ringebu, Oppland | |
| Marit Forrestadstuen | 22. september 1832 | mord | 8 barn | barnemord | Ringebu, Oppland | |
| Nils Narumseie | 7. september 1833 | mord | 8 personer | hevn | Land, Oppland | |
| Christian Sand | 19.09.1833 | mord | Karen Pedersdatter | gravid kjæreste | Sand, Nord-Odal, Hedmark |
De to siste henrettelsene ble en liten skandale i samtiden. Den gamle skarpretteren brukte fire hugg for å få av hodet til Narumseie, og fem hugg pluss skjæring for å få halshugget Sand. Den siste henrettelsen ble bivånet av Henrik Wergeland som tok sterk avstand fra det han så. Etter dette ble skarprettertjeneste overført til hans sønn Guttorm Lædel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tvedt, Tim (2017). Grim justis : svartebok om dødsstraff i Norge. Ljå. ISBN 9788299976138.
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876 (s. 178), forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876 (s. 22)
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876 (s. 164)
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876 (s. 176-7)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Akershus Slottsmenighets kirkebøker