Hopp til innhold

Christian Rakovskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian Rakovskij
Født1. aug. 1873Rediger på Wikidata
Kotel
Død11. sep. 1941[1][2][3]Rediger på Wikidata (68 år)
Orjol
BeskjeftigelseMilitærlege, politiker, diplomat, journalist, skribent, lege, advokat Rediger på Wikidata
Embete
PartiPartidul Social Democrat Român
Sovjetunionens kommunistiske parti (19181941)
NasjonalitetKongedømmet Romania
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Sovjetunionen
Det osmanske rike
Medlem avSentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet
UtmerkelserRøde fane-ordenen
Signatur
Christian Rakovskijs signatur

Christian Georgijevitj Rakovskij (russisk: Христиан Георгиевич Раковский; bulgarsk: Кръстьо Раковски, Krastjo Rakovski, rumensk: Cristian Racovschi; født 13. august 1873 i Kotel i Bulgaria, henrettet 11. september 1941 i Orjol oblast i Sovjetunionen) var en bulgarsk-sovjetisk kommunist.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Rakovskij vokste opp flerspråklig i en velstående familie i Kotel i Øst-Rumelia. I ung alder ble han som revolusjonær utvist fra gymnaset i Grabovo og nektet adgang til offentlige utdannelsesinstitusjoner.[trenger referanse] Han var da 15 år gammel.

Han dro så til Sveits, Tyskland og Russland og slo seg i 1907 ned i Romania, hvorfra han imidlertid ble utvist flere ganger. Han hadde effektivt bistått ved organiseringen av det sosialdemokratiske parti i Romania og representerte dette i Den andre internasjonale.[trenger referanse]

Kommunistisk politiker

[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig undertegnet Rakovskij 1915 i Zimmerwaldmanifestet, ble arrestert i 1916 i Romania og satt i fangenskap i Iași til mai 1917, da han ble befridd av russiske soldater. Han begav seg deretter til Russland, og sluttet seg der til kommunistene. Han skal en kort tid ha vært i Sverige og kom tilbake til Russland etter oktoberrevolusjonen i 1917.

I januar 1918 ble han sendt av sovjetregjeringen til Odessa som kommissær for rumenske anliggender, ble benyttet til forhandlinger med den ukrainske regjering i Kiev og var fra oktober 1918 til januar 1919 med i sovjetlegasjonen i Berlin. Han ble deretter ordførende i folkekommissærenes råd i Ukraina og var ett av Russlands ombud ved Genovakonferansen i 1922.

Han var sovjetrepresentant i Storbritannia 1923–25 og i Frankrike 1925–27. Fra sistnevnte land ble han utvist på grunn av sin aktive virksomhet i Den tredje internasjonale.[trenger referanse]

Rakovskij tilhørte opposisjonen mot Josef Stalin og ble i 1927 ekskludert fra Sovjetunionens kommunistiske parti og forvist til Astrakhan. Han var i indre eksil i seks år. Han var en av de siste ledende trotskister som brøt med denne retning og vendte tilbake til Stalin.[trenger referanse] Han fikk lov til å reise tilbake til Moskva.

Han ble i høsten 1934 sovjetisk ambassadør i Japan og gjenopptatt i partiet i 1935.[trenger referanse]

Den 21. august 1936 ba han om unnskyldning for sine politiske feil i et brev til Pravda.[trenger referanse] Under tittelen Det skal ikke gis nåde beskyldte han Trotskij og hans støttespillere for å være agenter for Gestapo.[trenger referanse]

Han ble igjen arrestert i 1938 og ble dømt under Moskvaprosessene samme år til 20 års straffarbeid.

Han ble henrettet av NKVD den 11. september 1941.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 042946, oppført som Christo Georgiev Rakovski[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Christian Rakovsky, SNAC Ark-ID w6dr53zt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13736937p, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]