Hopp til innhold

Commodore 64

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Commodore 64
Datamaskinen innebygget i tastaturet.
ProdusentCommodore International
UtgittJanuar 1982
ProsessorMOS 6510, 1 MHz
Minne64 KiB
Operativsystem (OS)Commodore BASIC V2

Commodore 64 (C64, CBM 64) er en 8-biters datamaskin fra det amerikanske firmaet Commodore. Den ble lansert i 1982, og var en av de første personlige datamaskinene som var billig nok til at de ble allemannseie. Da Commodore Computers Norge A/S halverte prisen på C64 høsten 1983 tok salget av for alvor i Norge. Commodores hjemmedatamaskiner står i en nostalgisk særstilling for hobby-programmerere og spillentusiaster verden over, og var for mange inngangsporten til «dataverdenen».

Fakta om maskinen

[rediger | rediger kilde]

Historie

[rediger | rediger kilde]

MOS Technology var et selskap som var kjøpt opp av Commodore Business Machines for å lage elektroniske datakomponenter. I 1981 hadde MOS Technology startet et prosjekt for å lage lyd- og grafikkbrikker for en nestegenerasjons spillkonsoll, etter at Atari på slutten av 1970-årene hadde hatt stor suksess med spillkonsollen Atari 2600. Jack Tramiel, daværende sjef for Commodore, var overbevist om at man heller burde burde satse på en ny maskin som kunne erstatte forgjengeren Commodore VIC-20. Tramiel ville ha en maskin med 64 kilobyte RAM, det dobbelte av hva som var vanlig på den tiden. Det ville bli dyrt med så mye minne, men Tramiel forstod at prisen på minne ville falle før maskinen kom i salg.

Prototypen av Commodore 64-maskinen ble lansert på messen The Consumer Electronics Show i januar 1982. Prisen var satt til 595 amerikanske dollar, og i august samme år kom maskinen i salg. Da denne hjemmedatamaskinen kom til Norge kostet den omtrent 6000 kroner i butikken. I begynnelsen av 1983 ble prisen senket til omtrent 4000 kroner, og i november 1984 kunne den kjøpes for 3300 kroner, inkludert trafo og norsk brukerveiledning. Prisen ble justert ned i alt fire ganger i løpet av tiden Commodore 64 var til salgs i norske butikker. Det skyldtes nok ikke dårlig prisfastsetting fra Commodore, men heller det faktum at maskinen overlevde et helt tiår i salg. Salget fortsatte frem til produksjonen stanset i 1992, like før Commodore Business Machines gikk konkurs.

SX-64 Portabel

[rediger | rediger kilde]
Commodore SX-64

Commodore 64 kom også i en bærbar variant. Det var en kompakt boks med innebygget sekstommers fargeskjerm og en enkel diskettstasjon med kapasitet på 170 kilobyte. Modellen ble i november 1984 solgt i butikkene for 9996 kroner.

Norsk programvare

[rediger | rediger kilde]

ONLINE-64 var et kommunikasjonsprogram utgitt av Norbit Elektronikk i Steinkjer. På 80-tallet var dette programmet regnet som suverent i forhold til andre slike programmer fordi det hadde en lagringskapasitet på 32 KiB hvor nedlastet data fra f.eks. Compuserve i USA kunne bli lest etter at man hadde koblet seg av telefonlinjen og dermed kunne spare penger i telefonutgifter. Et eksemplar av ONLINE-64 finnes selv idag, men da på kassett.

Hobbyprogrammering

[rediger | rediger kilde]
Commodore BASIC V2

Hjemmedatamaskiner som Commodore 64 skilte seg ut fra spillkonsoller ved tastaturet som disse maskinene var utstyrt med. Dermed kunne en benytte disse maskinene også til andre ting enn bare spilling. Commodore 64 var utstyrt med programmeringspråket Commodore BASIC V2, som startet opp når maskinen ble slått på eller restartet. Med BASIC kunne en lage egne programmer som en kunne lagre på kassett/diskett til senere. Ulempen med programmer skrevet i BASIC var at det jobbet ganske tregt sammenlignet med programmer skrevet i ren maskinkode. BASIC kunne heller ikke bruke grafikk og lydegenskapene til Commodore 64 effektivt, selv med bruk av PEEK og POKE kommandoer, dermed foretrakk de fleste etter hvert å lære seg å programmere i Assembler.

Det fantes mange utviklingsprogrammer for C64, både fra Commodore selv og fra tredjepartsfirmaer. Det fantes kompilatorer for språk som BASIC, C, Pascal, og som nevnt assembler.

For brukere som ikke hadde noen kunnskaper om programmering kunne en likevel benytte såkalte "Construction Kit" for å lage spill. Det mest populære var Shoot'Em-Up Construction Kit, eller bare SEUCK. Andre programmer som ga lignende muligheter var f.eks. Gary Kitchen's Gamemaker og Arcade Game Construction Kit.

Piratkopiering av spill

[rediger | rediger kilde]

Siden Commodore 64 maskinen benyttet seg av kassetter (senere ble også 5,25'' disketter mye brukt), var det enkelt for hobbyprogrammerere å piratkopiere spill og spre dem til venner og kjente, via vanlige opptakskassetter. Den som laget kopiene la ofte inn signaturen sin som en kort programsnutt, en såkalt intro, før selve spillet begynte. Etter hvert ble det dannet organiserte grupper, der noen av medlemmene i gruppen konsentrerte seg om piratkopiering av spill (såkalt cracking), mens andre fungerte som kontakter som spredte spillene videre (såkalt swapping). Det gikk etter hvert sport i å bryte diverse kopieringsperrer som spillprodusentene etter hvert la inn for å hindre uautorisert bruk. Å være den første som brøt en ny type kopieringsperre ga respekt innen crackingmiljøet. Denne konkurransen førte selvsagt også til sterk rivalisering mellom noen av gruppene. I introen før spillet skrev crackeren som regel om hvem gruppen synes om og hvem de ikke hadde noe til overs for.

Norske grupper som gjorde seg bemerket innen crackingmiljøet var Telephone Crackers Norway (TCN), Thunderbolt Cracking Crew 1777 (TCC), Razor 1911, 1103, Shadows, Jazzcat, Stars, Norcopy, Newlook og Abnormal. Noen medlemmer i gruppen Abnormal dannet i 1989 gruppen Illusion sammen med medlemmer fra Future. Illusion ble lagt ned i 1990 da mange av medlemmene startet gruppen ENIGMA sammen med noen tyskere. Illusion gjennopsto i 1992, men ble lagt ned for godt i 1993.

Bruk av forskjellige typer «turbotaper», som komprimerte programmet på kassettbåndet og økte hastigheten på lastingen [3], gjorde det mulig å legge flere spill på samme kassettbånd, og gjorde både kopiering og spredning enklere. Egne utvidelseskort som Final Cartridge III gjorde det mulig å «fryse» et program og lagre det som lå i minnet, noe som førte til utbredt kopiering av spill der alt ble lastet inn i en runde.

Tidlige tilfeller av hacking

[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1980-tallet ble Norsk Datas system for Televerket i Steinkjer hacket av Commodore 64-entusiaster.[trenger referanse] De tok kontroll over hele datanettverket, og ordnet det slik at direktøren i Televerket fikk 1 krone i lønn, mens vaskehjelpen fikk lønnen til direktøren. Passord ble byttet, og Televerket på Steinkjer hadde plutselig ingen tilgang til sine egne servere.

Dagen etter skrev Steinkjer-Avisa at det hadde oppstått en feil på datasystemet til Televerket. Tre dataentusiaster ringte da opp sjefen hos Televerket og fortalte at det ikke var noen datafeil, men at anlegget deres var hacket ved hjelp av en Commodore 64 og en VIC-20. Dagen etter ble systemet endret og sikret mot hacking ved bruk av metoden som hadde blitt brukt.

Demoprogrammering

[rediger | rediger kilde]

Ut fra det ulovlige crackingmiljøet oppstod det et annet miljø som drev med mer lovlige saker. I 1984 begynte enkelte crackere å lage større programmer enn introene. Disse var ikke koblet sammen med spill slik som introer var, men meningen var i stedet å demonstrere for omverdenen hvilke kunnskaper en hadde som programmerer. Ettersom slik demoprogrammering ble mer og mer populært ble dette et eget undergrunnsmiljø, med mange bånd til crackingmiljøet, selv om det etter hvert ble dannet grupper som bare laget slike demoer. Eksempler på norske grupper som kun konsentrerte seg om å lage demoer er Shape, også kjent som Shape Design (SHD), Panoramic Designs, ZCF, Abnormal, Hoaxers, Creators, Megastyle, The Shadows, Rawhead og The Troopers. Flere av disse er fremdeles aktive i dette miljøet i dag.

Commodore 64 i moderne tid

[rediger | rediger kilde]

Selv om datamaskinen er mer enn 42 år gammel, er miljøet rundt Commodore 64 fremdeles aktivt, om enn mindre enn tidligere. På diverse nettforum rundt i verden dyrkes miljøet videre av både hobbyprogrammerere og vanlige brukere.

Det blir faktisk fremdeles gitt ut ny programvare for Commodore 64. Stort sett er det private aktører som gir ut spill som public domain. Det blir også laget noen få kommersielle spill, blant annet fra det tyske firmaet Protovision som også har laget ny maskinvare til Commodore 64, som for eksempel Super CPU, en 20 MHz prosessor som erstatter den originale prosessoren på 0,9 MHz

Da Commodore begynte å produsere datamaskinen regnet de selvsagt ikke med at disse maskinene fremdeles skulle være i bruk flere tiår senere. Mange av maskinene er likevel nettopp det. Commodore 64 har blitt et samlerobjekt for nostalgikere som vil gjenoppleve fortiden. Man kan også benytte en emulator på en vanlig PC til å kjøre programvare og spill laget for Commodore 64.

I 2007 lanserte et nederlandsk selskap en forretningsidé om å produsere nye spillmaskiner med det opprinnelige designet til Commodore 64.[4] Mange investorer satset med stor tro på at konseptet skulle bli en suksess, men selskapet floppet og året etter ble det slått konkurs.[5] Selskapet hadde da opparbeidet seg en gjeld på 36 millioner euro som ikke kunne betjenes.[6]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dave McMurtrie (5. juli 2021). «How many c64 (and c128) were actually sold?». Besøkt 10. november 2024. 
  2. ^ «Commodore 64 Microcomputer». National Museum of American History. Besøkt 10. november 2024. 
  3. ^ How TurboTape Works (en)
  4. ^ «Commodore skal lansere spill-PC». VG. 7. mars 2007. 
  5. ^ «Ben van Wijhe dumpt aandeelhouders». Quote. 5. august 2008. 
  6. ^ «Commodore kan schulden niet betalen». Volkskrant. 25. april 2008. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Emulatorer

[rediger | rediger kilde]
  • VICE – Emulerer C64 og de fleste andre mikromaskinene fra Commodore, på en rekke plattformer (UNIX, BeOS, Windows, mm.)
  • Power 64 – C64 emulator for Mac OS X og OS 9 .
  • CCS64 – C64-emulator for Windows og Linux.
  • Hoxs64 – C64-emulator for Windows.

Arkiv

[rediger | rediger kilde]
  • C64.COM – Side med intervju med kjente personer og spillutviklere, spill, demos med mer
  • www.c64.ch – Stort arkiv over C64 demoer
  • GameBase 64 – C64 programmvare arkiv
  • Lemon 64 – Populær side med mye generell informasjon, spillanmeldelser og et godt besøkt forum
  • C64.sk – C64 relaterte nyheter om demo miljøet.
  • Project 64 – Brukermanuler

Musikk

[rediger | rediger kilde]

Diverse

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Commodore_64&oldid=24788813»