Hopp til innhold

Walter Janka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Walter Janka
Født29. apr. 1914[1][2][3]Rediger på Wikidata
Chemnitz[4]
Død17. mars 1994[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Potsdam
BeskjeftigelseDramatiker, forlegger Rediger på Wikidata
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
Øst-Tyskland
GravlagtBrandenburg
UtmerkelserFedrelandets fortjenstorden i gull

Walter Janka (født 29. april 1914 i Chemnitz i Tyskland, død 17. mars 1994 i Kleinmachnow) var en tysk forlegger.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Mellomkrigstiden og den annen verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

I 1936 deltok han i Thälmann-bataljonen i De internasjonale brigadene i den spanske borgerkrig. Her ble han kaptein i 1937, og deretter major i Karl-Marx-divisjonen, og slik den yngste majoren i folkearmeen. Han ble alvorlig skadet under slaget ved Ebro.

Etter at Nasjonalist-Spania seiret i borgerkrigen, flyktet han til Frankrike hvor han satt internert fram til 1941. I november 1941 flyktet han via Casablanca til Mexico. Her startet han sammen med Paul Merker og Alexander Abusch organisasjonen Freies Deutschland. I Mexico drev han forlaget El Libro Libre («Den frie boken») fra det ble stiftet i 1942. Den tyske forfatteren Anna Seghers var også med i forlaget. Fra 1946 var Janka leder av KPD-gruppen i Mexico.

I Øst-Tyskland (DDR)

[rediger | rediger kilde]
Walter Janka (til høyre) i 1955, ved siden av ham Johannes R. Becher
Walter Janka (i midten) ved SEDs ekstraordinære partidag 16. desember 1989 i Berlin, ved siden av Markus Wolf

Etter den annen verdenskrig drog han i april 1947 tilbake til Tyskland. Det samme året giftet han seg med oversetteren Charlotte (Lotte) Scholz. De to fikk to barn, André, født 1948 og Yvonne, født 1950.

Etter kort fartstid i ledelsen av det nydannede SED ble Janka i juli 1948 med i ledelsen av DEFA og var fra 6. oktober 1948 direktør der. Han ble allerede i 1949 avløst.

I februar 1950 ble han stedfortredende økonomisk ansvarlig for Aufbau Forlag i Berlin. Fra 1953 var han leder for det samme forlaget. Janka planla en filmatisering av Thomas Manns roman Buddenbrooks i et samarbeid mellom DEFA og vesttyske filmprodusenter. En annen ide han hadde var å lage en DEFA-film med Charlie Chaplin. For å diskutere dette traff han Chaplin 18. mai 1954 i Vevey.

Arrestasjon

[rediger | rediger kilde]

6. desember 1956 ble Walter Janka beskyldt for kontrarevolusjonær sammensvergelse og satt i varetekt i Hohenschönhausen. Etter et halvt år ble Janka dømt til fem års tukthus for å være «bakmann og deltaker i en kontrarevolusjonær gruppe».

Rehabilitering

[rediger | rediger kilde]

Den 23. desember 1960 ble Walter Janka på grunn av internasjonale protester løslatt før endt soning. Etter en tid som arbeidsledig begynte han å arbeide med synkronisering og var fra 1962 dramaturg ved DEFA. Han bodde i Kleinmachnow ved Berlin.

I 1972 fulgte en offentlig anerkjennelse av at han hadde vært forfulgt av nazistene (Verfolgter des Naziregimes) og ble gitt tilbake medlemskapet i SED. I 1973 løste han seg fra DEFA.

I 1940-årene skrev han artikler, foretok flere reiser til Vest-Tyskland og holdt foredrag ovver sine erfaringer fra Den spanske borgerkrig. 1. mai 1989 fikk han den østtyske forstjenstmedalje i gull for «fremragende fortjenster ved oppbyggingen og utviklingen av sen sosialistiske samfunnsordning i Den tyske demokratiske republikk».

Etter DDRs fall

[rediger | rediger kilde]

I 1989, etter sammenslåelsen av Vest- og Øst-Tyskland, utkom hans memoarer: Schwierigkeiten mit der Wahrheit (1989), Spuren eines Lebens (1991), ... bis zur Verhaftung. Erinnerungen eines deutschen Verlegers (1993).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id janka-walter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 4dae7ae9c4be462081216516c3856822, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121660516[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]