Kollektivfelt
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Kollektivfelt er et eget kjørefelt på en vei som er reservert for kollektivtransport for å sikre framkommeligheten til blant annet buss og sporvei.
Bruk av kollektivfelt
[rediger | rediger kilde]Hovedregelen i Norge er at busser og drosjer kan kjøre i kollektivfeltene. I tillegg kan elektrisk eller hydrogendrevne motorvogner, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel og uniformert utrykningskjøretøy benytte slike felt i Norge. De fleste kollektivfelt er derfor skiltet kollektivfelt for buss og drosje, men noen er skiltet kollektivfelt for buss og slike felt kan ikke drosjer benytte. De øvrige kjøretøyene kan imidlertid benytte også kollektivfelt for buss.[1] Enkelte kollektivfelt er rene bussfelt der ingen andre kjøretøy enn busser har adgang. I slike felt kan det være lagt inn en bussluse for å hindre at annen trafikk benytter kjørefeltet. Enkelte steder er det etablert sambruksfelt. Slike felt kan benyttes av alle de kjøretøy som kan benytte kollektivfelt for buss og drosje og i tillegg har motorvogn med to eller flere personer lov til å kjøre i slike felt.[1]
I Norge ble det fra 1. januar 2009 ikke lenger tillat for minibusser (buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til sjåfør) å kjøre i kollektivfelt. Unntak gjelder for minibusser i løyvepliktig yrkestransport og for minibusser som frakter minst sju personer i tillegg til sjåføren som fortsatt kan bruke kollektivfeltene. I tillegg fikk heller ikke tre- og firehjuls motorsykkel/moped lengre lov til å benytte kollektivfelt.[1] Tiltaket ble gjennomført for å sikre at kollektivtransporten prioriteres.[2]
I Norge er det generelt lov med sykling i kollektivfelt,[3] hvilket sikrer god fremkommelighet for sykler.[4][5] I 2020 dømte høyesterett et tilfelle av sykling i kollektivfelt som ulovlig. Dommen sier ikke at sykling i kollektivfelt i seg selv er ulovlig, men la vekt på at det ifølge lovverket må gjøres på en måte som tar hensyn til trafikken.[6][7][8]
Trafikklys
[rediger | rediger kilde]Kollektivfelt har egne trafikklys. I Norge består disse av hvite signaler, der «S» betyr stopp, «–» representerer fargen gult på et vanlig trafikklys og «|» eller en pil mot høyre eller venstre representerer fargen grønn.
Skiltgalleri
[rediger | rediger kilde]-
Norsk skilt for å markere start på kollektivfelt for buss og drosje.
-
Norsk skilt for å markere slutt på kollektivfelt for buss og drosje.
-
Norsk skilt for å markere start på kollektivfelt for buss.
-
Norsk skilt for å markere slutt på kollektivfelt for buss.
-
Norsk skilt for å markere start på sambruksfelt.
-
Norsk skilt for å markere slutt på sambruksfelt.
-
Norsk underskilt til annen skilting for å prioritere kollektivtrafikk.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Kollektivfelt». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 3. juni 2013. Besøkt 29. juni 2013.
- ^ Frå 1. januar 2009: Betre plass for buss og drosje i kollektivfelt Samferdselsdepartementet, 8. februar 2008
- ^ «Trafikkregler for syklister». Statens vegvesen. 23. desember 2021. Besøkt 19. mai 2024.
- ^ Rett24. «Sykling i kollektivfelt – etter Grøneng-dommen». Rett24 (på norsk). Besøkt 19. mai 2024.
- ^ «Sykling i kollektivfelt - en brukbar løsning?». Transportøkonomisk institutt (på norsk). 4. desember 2012. Besøkt 19. mai 2024.
- ^ Didriksen, Nina (4. september 2020). «Ble dømt for å ha syklet i kollektivfeltet – Høyesterett forkastet anken». NRK. Besøkt 19. mai 2024.
- ^ «Sykling i kollektivfelt på Mosseveien var brudd på veitrafikkloven».
- ^ Rogstad, Elise Vevang (4. september 2020). «Høyesterett med dom om sykling i kollektivfelt». Hjort. Besøkt 19. mai 2024.
