Hopp til innhold

Jan Garwick

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Garwick
Født31. juli 1916[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død18. juni 1989[3]Rediger på Wikidata (72 år)
California[3]
BeskjeftigelseMatematiker, informatiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
FagfeltInformatikk

Jan Vaumund Garwick (født 31. juli 1916 i Oslo, død 18. juni 1989 i Hemet i California[4]) var en norsk matematiker og informatiker, kjent som «informatikkens far i Norge».[5]

Etter cand.real. i matematikk i 1938 ved Universitetet i Oslo, arbeidet han som assistent (etter Gunnar Randers) under Svein Rosseland ved Institutt for teoretisk astrofysikk (1940–), der han også håndterte Rosselands Oslo Analyzer.[6] Senere, etter et kort opphold ved Institut d'Astrophysique i Paris i 1947, begynte han i Forsvarets forskningsinstitutt som sjef for regnesentralen i 1947, i nært samarbeid med Gunnar Randers. Han arbeidet med problemstillinger i fysikk, som simulering med Monte Carlo-metoder, for beregning av optimal diameter for uranstavene i landets første atomreaktor ved Institutt for energiteknikk,[7] blant annet i samarbeid med den nyutdannede Kristen Nygaard (rekruttert for siviltjeneste i 1948).

Garwick var med i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds utvalg for matematikkmaskiner,[8] som foranlediget oppstart av Norsk Regnesentral, Jens Balchens analoge maskin DIANA ved Norges tekniske høgskole i 1951.[9] Den norske MAMA-maskinen ble satt opp i 1951 under Garwick.

Garwick var første leder av Den Norske Dataforening i 1953, som han representerte i IFIP, blant annet i arbeidsgruppene som jobbet med ALGOL 68. Samtidig forestod han også Forsvarets forskningsinstitutts anskaffelse av datidens kraftigste regnemaskin (FREDERIC), hvorpå han igangsatte en rekke pioneerprosjekt for programmering, blant annet for oppgaver innen operasjonsanalyse.[10] Garwick arbeidet med nyutdannede Ole-Johan Dahl (rekruttert 1952) og nevnte Kristen Nygaard med utviklingen av et høynivå programmeringsspråk, som senere ledet til SIMULA (1965).

Samtidig tok han doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1956 med avhandlingen The solution of boundary value problems by step by step methods. Etter invitasjon fra NATO begynte Garwick i 1957 å arbeide ved NATOs institutt for forsvarsforskning, men i 1960 takket han ja til et tilbud fra Forsvarets forskningsinstitutt, som ville ha Garwick som forskningssjef. Han tiltrådte den nye stillingen i 1961. I perioden 1965–1967 arbeidet han som forsker ved Control Data i California, der han fortsatte sitt engasjement for den digitale maskin.

I 1964 lanserte Garwicks språket Gargoyle, som et verktøy for å skrive kompilator.[11] I perioden 1967–1969 laget han det ALGOL 60-baserte språket GPL, General Purpose Language, også kjent som Garwicks Private Language.[12]

Warwick emigrerte til USA i 1967 og fortsatte sitt virke i California og New Mexico. På 1970-tallet arbeidet han med systemspråket SYDEL.[13]

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • En fremgangsmåte hvorefter Poincaré-ske rekker kan gjøres hurtigere konvergente., avhandling til cand.real., 44 sider (Universitetet i Oslo, 1938)
  • Note on stellar systems with ellipsoidal velocity-distribution, i Astrophysica Norvegica, 3(49):302-305 (1943)
  • A new method of calculating general perturbations of asteroids and comets, i Astrophysica Norvegica, 3(13):282-299 (1943)
  • A Punched Card Machine Especially Equipped for Scientific Computations, Mathematical Tables and Other Aids to Computation, 8(47):167-170 (Juli, 1954)
  • Programmer's handbook for the Ferranti Mercury Computer FREDERIC at the Norwegian Defense Research Establishment (1957). Med Ole-Johan Dahl (1958, 1962)
  • The definition of programming languages by their compilers, i Proc. of Formal Language Description Languages for Computer Programming, Wien (1964)
  • GARGOYLE: a language for compiler writing, Commun. ACM 7(1): 16-20 (1964)
  • Remark on further generalization of ALGOL, Commun. ACM 7(7): 422-423 (1964)
  • Programming Languages: GPL, a truly general purpose language, Commun. ACM 11(9): 634-638 (1968)
  • R69-32 A Universal Syntax-Directed Top-Down Analyzer, i IEEE Trans. Computers, 18(10):964-65 (1968)
  • Jan V. Garwick in memoriam. BIT 28(3):576-576, August 1989

Referanser og noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Ola Nordal, «Jan Vaumund Garwick», Store norske leksikon-ID Jan_Vaumund_Garwick, verkets språk bokmål, utgitt 24. oktober 2016, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Jan Vaumund Garwick, Norsk biografisk leksikon ID Jan_V_Garwick, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Ola Nordal, «Jan Garwick», Store norske leksikon-ID Jan_Garwick, verkets språk bokmål, utgitt 24. oktober 2016, besøkt 30. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ nekrolog fra IFIP
  5. ^ Virkeligheten som simuleringsspill Arkivert 5. februar 2007 hos Wayback Machine. fra Apollon
  6. ^ Jan Rune Holmevik, History of the Simula Language Arkivert 9. november 2007 hos Wayback Machine. fra simula.no
  7. ^ Simulering skapte dei moderne datamaskinene Arkivert 25. februar 2006 hos Wayback Machine. fra forskning.no
  8. ^ Utvalget ble oppnevnt 29. jan. 1949, og hadde 8 medlemmer: H. Solberg, Thomas Bendixen, Ragnar Frisch, Jan Garwick, Egil Hylleraas, J.K. Lunde, Svein Rosseland og Bjørn Trumpy. Sekretær var Henry Viervoll. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. november 2007. Besøkt 23. oktober 2007. 
  9. ^ NTHs tidlige datahistorie fra NTNU
  10. ^ Bilder fra norsk forskning[død lenke] fra Forskerforbundet
  11. ^ Murdoch University: Gargoyle Arkivert 24. juli 2005 hos Wayback Machine. fra Encyclopedia of Computer Languages
  12. ^ General Purpose Language[død lenke] fra Encycl. of Computer Languages
  13. ^ SYDEL Arkivert 24. september 2006 hos Wayback Machine. fra rosweb.ru
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Garwick&oldid=23939800»