I slik en natt
I slik en natt | |||
---|---|---|---|
orig. I slik en natt | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | drama, krigsfilm | ||
Utgivelsesår | 1958 | ||
Prod.land | Norge | ||
Lengde | 98 min. | ||
Språk | norsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Sigval Maartmann-Moe | ||
Manusforfatter | Sigval Maartmann-Moe Colbjørn Helander | ||
Musikk | Øivin Fjeldstad | ||
Sjeffotograf | Per Jonson | ||
Klipp | Sølve Kern | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Anne-Lise Tangstad Joachim Holst-Jensen Lalla Carlsen Ottokar Panning Günther Hüttmann Aasta Voss Hilde Brenni Georg Richter Edith Ottosen Victor Deloya Jon Lennart Mjøen Stig Egede-Nissen Erling Lindahl Willy Kramer-Johansen Øivind Johnssen Thorleif Reiss Ingrid Øvre Rolf Søder Arve Opsahl Tor Stokke Arne Riis Knut M. Hansson Stevelin Urdahl Barna: Harry Rødner Yvonne Aronzon Leonard Levin André Deloya Ethel-Liv Selikowitz Jan Benjamin Rødner Harry-Sam Selikowitz Nili Deloya Anne-Rita Leimann Freddie Aronzon | ||
Prod.selskap | Norsk Film A/S Jar & Sigma | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
I slik en natt – norsk krigsdrama fra 1958 regissert av Sigval Maartmann-Moe. Hovedrollen ble spilt av Anne-Lise Tangstad. Musikken var ved Øivin Fjeldstad.
Tittelen «I slik en natt» er hentet fra Henrik Wergelands dikt Jøden, og handler om Gestapos jakt på en gruppe jødiske barn i Oslo – og om den dristige aksjonen for å bringe barna i sikkerhet.
Handlingen
[rediger | rediger kilde]I filmen
[rediger | rediger kilde]I november 1942 i det okkuperte Norge kommer en flokk jødiske flyktningebarn i fare, og en ung lege (Anne-Lise Tangstad) prøver å redde dem fra tyskerne. Det blir en dramatisk flukt mot Sverige. Filmen skildrer i dramatisert form noe som virkelig hendte, men er ikke dokumentarisk. Det var flere hjelpere med på flukten, men de er samlet i den unge kvinnelige legens skikkelse.
I virkeligheten
[rediger | rediger kilde]Colbjørn Helanders filmmanuskript bygger på en faktisk hendelse. Høsten 1942 hadde nazistene begynt å sende norske jøder til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Imens samlet to norske kvinner de foreldreløse jødiske barna på et barnehjem i Oslo. Men heller ikke her var de trygge. Bare minutter før Gestapo slo til, hadde barna blitt flyttet.
Den virkelige redningsaksjonen ble ledet av den tysk-russiske barnepsykologen Nina Meyer Hasvoll og norske Sigrid Helliesen Lund, da barna ved det jødiske barnehjemmet i Oslo ble smuglet over til Sverige høsten 1942, og dermed unnslapp Holocaust. Filmskaperen Nina Grünfelds dokumentarfilm Ninas Barn handler om denne redningsaksjonen.[1]
Skuespillere
[rediger | rediger kilde]Norske roller
[rediger | rediger kilde]Flere kvinner var med på å redde de foreldreløse jødiske barna på barnehjemmet fra Gestapo. I filmen er de samlet i én skikkelse - en ung lege som blir spilt av Anne-Lise Tangstad. Foruten henne møter vi også Lalla Carlsen og Joachim Holst-Jensen i viktige roller. Han er komponist og den unge legens onkel. Hun er hans husholderske. Sammen klarer de å holde de unge flyktningene skjult i noen nervepirrende uker før de kan loses over grensen til Sverige og tryggheten.
Tyske roller
[rediger | rediger kilde]Noe som bidro til å gi filmen nerve, var de to tyskerne som framstilte SS-offiserer. Regissøren Sigval Maartmann-Moe hadde selv opplevd SS-folk på ubehagelig nært hold, og mente at det trengtes tyskere for å framstille denne typen. Han fikk "låne" Günther Hüttmann og Ottakar Panning fra tysk teater, og ifølge Maartmann-Moe gikk dette tysk-norske samarbeidet helt utmerket.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Filmstudieark - Ninas barn». www.filmweb.no. Besøkt 25. juni 2019.
- ^ Filmbasen.no Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine.