Hopp til innhold

Håkon I den gode Adalsteinsfostre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Håkon I den gode
Konge av Norge
Fødtca. 915
Hordaland
Dødca. 961
slaget ved Fitjar på Stord
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
FarHarald Hårfagre[1]
MorTora Mosterstong
Søsken
21 oppføringer
Ålov Årbot
Eirik Blodøks
Olav Haraldsson Geirstadalf
Bjørn Farmann
Halvdan Hålegg
Guttorm Haraldsson
Halfdan Svarte Haraldsson
Rørek Haraldsson
Halfdan Hvite Haraldsson
Frode Haraldsson
Gudrød Ljome
Gudrød Skirja
Ragnvald Rettilbeine
Ring Haraldsson
Sigfred Haraldsson
Sigtrygg Haraldsson
Torgils Haraldsson
Ulfljotr Haraldsson
Dag Haraldsson
Ragnar Rykkel
Sigurd Haraldsson Rise
BarnTora Håkonsdatter
NasjonalitetNorge
GravlagtSeim
Annet navnHåkon Adalsteinsfostre
Regjeringstidca. 933 – ca. 961
Håkon I den gode Adalsteinsfostre på Commons

Håkon I den gode, Håkon Haraldson eller Håkon Adalsteinsfostre (norrønt: Hákon Aðalstein, Hákon góði, Hákon Aðalsteinsfóstri) var født ca. 915 og døde ca. 961. Han var konge på Vestlandet fra ca. 933 til ca. 961.

Håkon var sønn til Harald Hårfagre og kanskje av ei Tora Mosterstong.

Barndom og oppfostring i England - tilnavnet Adalsteinsfostre

[rediger | rediger kilde]
Hauk Haabrok hos kong Adalstein, tegning av Erik Werenskiold til 1899-utgaven av Heimskringla. Snorre Sturlason forteller der at Harald Hårfagre fikk sendemannen Hauk Håbrok til å reise til England med Håkon.

Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon var var nær 20 år da han kom til Norge.[2] Heimskringla (fra 1230-tallet) forteller at han var 15 år.[3] Trolig ble Håkon da født en gang mellom 913 og 920.[4]

Saxo Grammaticus (etter 1085) omtaler Håkon var sønn av en norsk konge (Norvagiærex).[5] Sagaene navngir ham senere som Harald Hårfagre. De fleste av de eldre sagaene forteller ikke hvem som var mor til Håkon. Ågrip (fra slutten av 1100-tallet), Fagrskinna (fra 1220-tallet) og Heimskringla (fra 1230-tallet) mente at hun het Tora Mosterstong. Ågrip og Fagrskinna mente hun var en trellkvinne. Heimskringla lar henne være av stormannsætt - i slekt med Horda-Kåre.[6] [7] [8] Navnet og bakgrunnen kan godt være oppdiktet.

Sagaene fra slutten av 1100-tallet forteller at Håkon var på oppfostring hos kong Adalstein, og ble sendt dit før faren døde.[9] [10] [11] [12]

Adalstein var engelsk konge i perioden 927–939. Forfatteren av Fagrskinna (fra 1220-tallet) forteller at Håkon ble sendt til England med sendebud.[13] Håkon er ikke omtalt i engelske kilder, og kan være diktet av senere sagaskrivere.[14] William av Malmesbury forteller at Harald ga et skip, sendt med budbringere til kong Adalstein i York, men uten at Håkon nevnes.[15] [16]

De eldste sagaene spriker noe om Håkon ble kristen i England:

  • Theodoricus (fra 1180-tallet) og Nóregs konungatal (fra 1190-tallet) forteller ikke noe om at Håkon var kristen eller døpt.[17] [18]
  • Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon var kristen.[19]
  • Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Håkon var frafallen.[20]

De yngre sagaene forteller at Håkon var kristen. Det er ikke urimelig om Håkon ble døpt eller primsignet i England.

Heimskringla (fra 1230-tallet) har en lengre fortelling om Håkon i England.[21] Dette mangler helt i de eldre kildene, og regnes som oppdiktet.

Sagaene fra 1100-tallet forteller ikke hvor gammel Håkon var da han dro til England eller hvor lenge han var der.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Ågrip forteller at Håkon var gift med en hedensk kvinne, men uten å navngi henne.[22]

Heimskringla forteller at Håkon hadde datteren Tora, men ingen sønn som kunne arve kongedømmet.[23] Opplysningen om Tora finnes ikke noen av de eldre sagaene, og er nok oppdiktet.

Konge på Vestlandet

[rediger | rediger kilde]
«Kong Håkon øser vann på jarlsønnen», tegning av Christian Krohg. Håkon gjenreiste farens gamle allianse med ladejarlene.

Sagatekstene spriker en del om hvorfor Håkon kom tilbake til Vestlandet. Noen kan tolkes som at han dro på eget initiativ, andre forteller at det ble sendt bud på ham:

  • Theodoricus fortalte (på 1180-tallet) at Eirik Blodøks hersket i Norge i tre år hvorav to år alene og det tredje med sin bror (Håkon). Håkon ble kalt tilbake på grunn av Eiriks grusomheter, og innsatt som ny konge.[24]
  • Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon ble kalt hjem av fornuftige menn. Han kom i hemmelighet fra England med to skip, og var her i ett år før han tok kongsnavn. Flokken hans ble etter hvert så stor at Eirik rømte.[25]
  • Nóregs konungatal forteller at Håkon kom hjem fra England og krevde halve riket av Eirik Blodøks. Eirik flyktet så.[26]
  • Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Eirik ble avsatt av Håkon.[27]

Håkon overtok riket til Eirik Blodøks. Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av Vestlandet.[28] Dette var riket Håkon arvet. Det eldre synspunktet om at Harald Hårfagre og hans arvinger var konger over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder. Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Håkon var konge over "sjølandsfolket i Norge".[29]

De eldste sagaene sier ikke noe om Håkons forhold til Trøndelag eller Ladejarlene. Heimskringla forteller (på 1230-tallet) at Håkon dro til Trøndelag og allierte seg med Sigurd Håkonsson Ladejarl.[30] Jarlene kan ha anerkjent Håkon som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene fra 1200-tallet, og trenger ikke være rett. Den vanligste oppfatningen er at de inngikk en allianse eller et vennskap.[31] [32] [33] [34] Trolig inngikk Håkon avtaler, men vi vet ikke noe sikkert. Om Håkon gjorde avtaler med Håkon Grjotgardson, kan Håkons kongsnavn ha blitt ble brukt av jarlen i en maktkamp mot Eirik Blodøks, eller så var det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren.[35]

De yngre sagaene forteller at Håkon styrte i Viken. Dette regnes som oppdiktet.

De eldste sagaene forteller at Håkon styrte mellom 25 og 28 år:

  • Theodoricus fortalte (på 1180-tallet) at Håkon var konge i 25 år, og styrte i fred i 19 år.[36]
  • Nóregs konungatal forteller at Håkon styrte i 26 vinter.[37]
  • Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon styrte i fred i 19 år og ni år i strid med Eirikssønnene.[38]
  • Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Håkon var konge i 27 år.[39]

Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) forteller at Harald Hårfagre gjorde Eirik til overkonge over brødre sine i 928, Eirik ble så konge da Harald Hårfagre døde i 931, Håkon kom i 933 og Eirik reiste i 934. Håkon falt i 960.[40]

De norrøne kronologiene stemmer ikke med de engelske. Encyclopedia Britannica skrev at hans regjeringstid ble datert som ca. 933–960 av middelalderhistorikere, men ble senere mer pålitelig anslått til ca. 946–961.[41] Det gis ikke noen kilder, men dette forutsetter trolig at Eirik Blodøks var den samme som kong Erik Haraldsson av Northumbria - se artikkelen om Eirik Blodøks.

Striden med Eirikssønnene (Gunnhildssønnene)

[rediger | rediger kilde]

Håkons store problem de siste årene av sin styringstid var nevøene sine. Broren, Eirik Blodøks, var gift med Gunhild Kongemor. Hennes opphav er ukjent, og kildene spriker. Hun kan ha vært alt fra engelsk, skotsk, fra Hålogaland, eller dansk - datter av danskekongen Gorm den gamle. Hun kan så fall ha vært søster til kong Harald Blåtann i Danmark.

Da Eirik rømte landet, skal Gunnhild og hennes sønner (Eirikssønnene eller Gunnhildssønnene som de også kalles) ha flyttet til Danmark. Eiriks sønner hadde arverett etter Harald Hårfagre.

Slaget ved Avaldsnes kongsgård

[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Avaldsnes kan ha vært starten på krigstiden mellom Håkon og Eirikssønnene.

Ifølge Ågrip hadde Håkon på denne tiden vært konge i 15 år, som kan bety at slaget var omkring 948.[42] Ågip forteller videre at slaget endte med tap for Eirikssønnene. Guttorm, Halvdan og Øyvind Eirikssønner ble drept.[43]

Slaget er ikke omtalt av Theodoricus, i Historia Norvegiæ, Noregs konungatal eller Fagrskinna. Om slaget har funnet sted er derfor uvisst. Dateringen fra Ågrip stemmer også dårlig med når de andre sagaene mente at striden startet.

Slaget på Rastarkalv på Møre

[rediger | rediger kilde]

Gamle Gunnhildsson (og kanskje noen av brødrene) angrep Håkon ved Frei i Kristiansund.[44] Håkon vant:

  • Historia Norwegiæ forteller at Gamle Gunnhildsson og storparten av hæren ble jagd på havet.[45]
  • Ågrip forteller at Håkon vant, og brødrene flyktet landet - unntatt Gamle. Han flyktet til lands, og ble drept der.[46]
  • Fagrskinna og Heimskringla har langt mer detaljerte beskrivelser av slaget enn de eldre kildene.[47] Mye av dette kan godt være oppdiktet.

Aasmund Ingve Blokkum mente at slaget sto i 955.[48]

Slaget ved Fitjar på Stord

[rediger | rediger kilde]

Håkonarmål forteller at Håkon ble hentet til Odin i Valhall etter et slag i fjæra på Stord.[49] Sagaene knytter det senere til Fitjar på Stord - se artikkelen om Slaget ved Fitjar.

Håkon jaget Eirikssønnene på flukt, men Håkon ble truffet i sluttfasen av kampen.

Håkon forblødde og døde i Håkonshella.[50] [51] [52]

Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) mente at Håkon falt i 960.[53] Andre har regnet seg fram til 961.[54]

Reformatoren

[rediger | rediger kilde]

Håkon knyttes i noen få sagaer til et forsiktig forsøk på å innføre kristendommen, og til reformene leidang og lagting.

Håkon som kirkebygger

[rediger | rediger kilde]

Theodoricus, Noregs konungatal, Historia Norvegiæ og Fagrskinna forteller likevel ikke noe om at Håkon fremmet kristendommen i Norge.[55] [56] [57] [58]

Unntakene er Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) som forteller kort at Håkon fikk bygd noen kirker, og innsatte lærde menn. Videre reiste trønderne seg mot ham på Mære da han bød dem kristendommen.[59] Fagrskinna forteller derimot at besøket på Mære gikk fredelig for seg, uten at kristning omtales. [60] Heimskringla (fra 1230-tallet) gjenforteller det samme som Ågrip og Fagrskinna, men dikter det sammen til en større dramatisk fortelling.[61]

Håkon kan da ha fått bygd noen kirker, men det er usikkert. Teksten om Mære er trolig oppdiktet. Håkon hadde heller ikke herredømme i Trøndelag.

Fridtjov Birkeli har gjettet på om Håkon kan ha hatt med seg Sigfrid til Norge. Sigfrid er referert til i en engelsk kilde som biskop i Norge i kong Edgards kongeperiode (958-975).[62] Men han kan også ha vært i Norge etter Håkons død.

Håkon som opphavsmann til leidang

[rediger | rediger kilde]

Håkon kan ha innført et forsvar basert på en slags verneplikt - leidangen. Noen mener at dette i så fall kan gjenspeile en del av den militære opplæring han fikk hos kong Adalstan.[63]

Sagaene fra 1100-tallet (Theodoricus, Ågrip, Noregs konungatal og Historia Norvegiæ) forteller ikke noe om at Håkon innførte leidangsordningen.[64] [65] [66] [67] Forestillingen om at Håkon laget en leidangsordning kommer ikke før med de yngre sagaene på 1200-tallet, og trenger ikke være rett. Fagrskinna utdyper dette med at Håkon stilte krav om utbud mot utenlandske skip - antall skip fra hvert fylke, størrelsen på skipene, hvem som skulle stille, hvilke våpen de skulle ha og bruk av varder.[68]

Om Håkon faktisk fikk gjennomført leidang, og i hvilket omfang er uvisst.

Håkon som opphavsmann til Gulating

[rediger | rediger kilde]

Håkon kan ha bygd ut en tingordning for vestlandsriket sitt (Gulatingslagen). Det har også vært gjettet på at han i så fall bygde på eksisterende lokale tingordninger.

De fleste sagaene fra 1100-tallet (Theodoricus, Noregs konungatal og Historia Norvegiæ) forteller ikke noe om at Håkon opprettet lagting.[69] [70] [71] Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) er unntaket, og forteller at Håkon satte Gulatingsloven etter råd fra Torleiv Spake, men uten å gi detaljer.[72]

Om Håkon faktisk fikk dette gjennomført og i hvilket omfang er uvisst. Knut Robberstad mener at Håkon den gode ikke kan ha laget loven som var mønsteret til de islandske lovtekstene fra 930. Videre at det som står i kongesagaene om at Håkon satte Gulatingsloven bare kan gjelde enkelte deler av lovverket.[73] Den tidligste omtalen av Gulatingsloven er ikke før i Are Frodes Íslendingabók fra 1120-årene.[74]

Begravelse og ettermæle

[rediger | rediger kilde]
Håkonshaugen på Seim i 2009.

Noregs Konungatal forteller at Håkon ble lagt i en haug "a Sæheimi", uten flere stedsreferanser.[75] Ågrip sier at han ble hauglagt på Sæheim i Nordhordaland.[76] Det er vanlig å knytte navnet til Seim i Alver kommune.

Etter Håkons død laget Øyvind Skaldespiller et kvad - Håkonarmål - som forteller om slaget på Stord, og om hans vei for å møte guden Odin i Valhall. Claus Krag mente at det er flere trekk ved det tilsvarende diktet om Eirik Blodøks (kalt Eiriksmål eller Eirikskvadet) som taler for at Eiriksmål ikke er ekte, men laget senere etter mønster av Hákonarmál.[77] Andre har ment at Hákonarmál har hentet inspirasjonen fra Eriksmål, så dette er uvisst.

Håkon kalles stor sett bare Håkon eller Håkon Adalstensfostre i 1100-tallskildene. Ågrip og Fagrskinna kaller ham derimot Håkon den gode, men uten noen begrunnelse.[78] [79] Når og hvorfor en begynte å bruke tilnavnet den gode på Håkon, sier sagaene ikke noe om.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.
  3. ^ Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, side 76 - Håkon den godes saga kapittel 1- https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva
  4. ^ Håkon døde i 960-961, var konge i 25-28 år og var 15-20 år da han kom til Norge.
  5. ^ Saxonis Gesta Danorum, utgave av J. Olrik og H. Ræder, København 1931, side 269.
  6. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 29- https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=35&searchText=tora
  7. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre
  8. ^ Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 38.
  9. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 20 og 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20
  10. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340.
  11. ^ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)
  12. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33
  13. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre
  14. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 69f.
  15. ^ Angela Marion Smith, 'King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries'. Ph.D. thesis, University of Leeds, 2014), side 329: Norwegian king Haraldus sent a ship with messengers to Æthelstan in York. (William of Malmesbury) - Skipet var med gylden front og lilla seil. Gaven er ikke omtalt i norrøne kilder, men William of Malmesbury regnes ikke alltid som pålitelig.
  16. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 69: a fine ship to the king, which had a golden beak and purple sails.
  17. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.
  18. ^ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)
  19. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20
  20. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36f - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33
  21. ^ Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, Harald Hårfagres saga, kapittel 40, side 72ff - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=111&searchText=kristne
  22. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 25 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.
  23. ^ Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 32 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=135&searchText=tora.
  24. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 338f.
  25. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.
  26. ^ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 13 – på heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)
  27. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 35f - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33
  28. ^ Krag, Claus: Harald 1. Hårfagre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_1._H%C3%A5rfagre
  29. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33
  30. ^ Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 1.
  31. ^ Gunnes, Erik: "Rikssamling og kristning 800-1177, i boka: K. Mykland (redaktør): Norges historie, 1994, side 89 - https://www.nb.no/items/1482c2ef7126b49f6d62df9a03e4c62a?page=91&searchText=tr%C3%B8ndelag.
  32. ^ Okkenhaug, Ingrid Rønning: Høvdingmakt og stabilitet i det trønderske samfunnet 800-1050. MS thesis. 2015, side 70.
  33. ^ Frode Iversen: "Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder." Gunneria (2017), side 101: "I dag anser de fleste historikere Snorres beretning om Harald Hårfagres systematiske felttog fra Østlandet til Trøndelag som en konstruksjon uten eldre kildegrunnlag i form av skaldekvad (Einarsdóttir 1971, Helle 1982: 72, 2001: 28f, Krag 1990: 181ff, 199: 34f; 1995: 84, 102: 2014, Bjørkvik 1999: 30–39, Myrvoll 2014). Landskapene utenfor et kjerneområde på Vestlandet styrte Harald indirekte gjennom allianser og jarler. Trøndelag la han angivelig under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson (Sandnes 2009)."
  34. ^ Erik Gunnes: Erkebiskop Øystein. Statsmann og kirkebygger, Oslo 1996: side 19 skrev: «Det heter seg tradisjonelt at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. I virkeligheten var rikssamlingen en århundrelang prosess, og spesielt gikk det tregt med å innordne Trøndelag under rikskongens overhøyhet.»
  35. ^ Claus Krag: «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, Bind 2, 2000.
  36. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340.
  37. ^ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 14 – på heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)
  38. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 26f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.
  39. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33
  40. ^ Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102f - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928
  41. ^ Britannica, The Editors of Encyclopaedia. "Haakon I Adalsteinsfostre". Encyclopedia Britannica, 20 Jul. 1998, https://www.britannica.com/biography/Haakon-I-Adalsteinsfostre. Accessed 11 July 2023. De skriver: His reign was dated as c. 933–960 by medieval historians but later was more reliably approximated as c. 946–961.
  42. ^ Aasmund Ingve Blokkum: Religionskulturelle utfordringer i Håkon den godes regjeringstid. Sagalitteraturens behandling av alliansen mellom den kristne kongen Håkon den gode Adalsteinsfostre og den hedenske høvdingen Sigurd Jarl. MS thesis. UiT Norges arktiske universitet, 2016, side 14.
  43. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 26 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=33&searchText=h%C3%A5kon%20
  44. ^ Flere detaljer om hvor slaget sto, og om utviklingen i slaget er beskrevet i Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 81.
  45. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 - "E quibus publica et precipua duo fuerunt: Aliud in prouincia Northmore in quadam insula Frethi, loco Rastarcalf, ubi Gamle filius Gunnilde et maxima pars exercitus illorum de quodam promunctorio in maria precipitati sunt”.
  46. ^ Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 81.
  47. ^ Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 82ff.
  48. ^ Aasmund Ingve Blokkum: Religionskulturelle utfordringer i Håkon den godes regjeringstid. Sagalitteraturens behandling av alliansen mellom den kristne kongen Håkon den gode Adalsteinsfostre og den hedenske høvdingen Sigurd Jarl. MS thesis. UiT Norges arktiske universitet, 2016, side 15 - note 66 - https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/9322/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y.
  49. ^ Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 32, side 96f - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=135&searchText=tora
  50. ^ Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)
  51. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 29 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks
  52. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33
  53. ^ Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102f - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928
  54. ^ Krag, Claus: Håkon 1. Adalsteinsfostre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_1._Adalsteinsfostre
  55. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.
  56. ^ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)
  57. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33
  58. ^ Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.
  59. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20
  60. ^ Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.
  61. ^ Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, Håkon den godes saga, kapittel 13, side 84 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=123&searchText=kirker
  62. ^ Fridtjov Birkeli: Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag, 1995, side 71ff - https://www.nb.no/items/49bff4c444732b300aec7eafb9ac60c6?page=73&searchText=edgars
  63. ^ Martin Teigen Hanssen: Bøndenes våpenplikt-Lov og praksis. MS thesis. The University of Bergen, 2017 - https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/16609/Martin-Teigen-Hanssen---HIS350.pdf?sequence=1 med henvisning til Ersland, G.A. og Holm, T.H.: Norsk Forsvarshistorie – Krigsmakt og kongemakt, Bergen, 2000, side 48.
  64. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.
  65. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20
  66. ^ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)
  67. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33
  68. ^ Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 53f- https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=53&searchText=luva
  69. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.
  70. ^ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)
  71. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33
  72. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 53- https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20
  73. ^ Knut Robberstad: Gulatingslovi, Oslo, 1981, side 8f - https://www.nb.no/items/f5ffb20e7fcd11a4701667f813d79dd6?page=0&searchText=Robberstad%20Gulatingslovi
  74. ^ Martin Teigen Hanssen: Bøndenes våpenplikt-Lov og praksis. MS thesis. The University of Bergen, 2017 - https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/16609/Martin-Teigen-Hanssen---HIS350.pdf?sequence=1
  75. ^ «Noregs Konungatal – heimskringla.no», vers 17 - https://heimskringla.no/wiki/Noregs_Konungatal - Enn i haug, Hau(r)dar logdu, sikling þann, a Sæheimi.
  76. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 29 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=35&searchText=gode
  77. ^ Claus Krag: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks
  78. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 20 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=gode
  79. ^ Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 35 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=35&searchText=gode

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource Håkon den godes saga – originaltekst fra Wikikilden
Forgjenger  Konge av Norge
ca. 933–ca. 961 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Håkon_I_den_gode_Adalsteinsfostre&oldid=24546164»