Georg Friedrich Grotefend

Georg Friedrich Grotefend
Født	9. juni 1775; Hann. Münden
Død	15. des. 1853 (78 år); Hannover
Beskjeftigelse	Lingvist, assyriolog, klassisk filolog, lærer
Utdannet ved	Georg-August-Universität Göttingen; Lessing-Gymnasium
Barn	Karl Ludwig Grotefend
Nasjonalitet	Hannover (stat)
Gravlagt	Gartenfriedhof
Medlem av	Det prøyssiske vitenskapsakademiet
	Georg Friedrich Grotefend på Commons

Georg Friedrich Grotefend (født 9. juni 1775 i Hann. Münden, død 15. desember 1853 i Hannover) var en tysk epigrafist. Han ble født i Hann. Münden i Hannover. Hans viktigste arbeid gjorde han da han ble den første til å begynne å tyde gammelpersisk kileskrift i begynnelsen av 1800-tallet.

Liv og virke

Han fikk sin tidlige utdannelse delvis i hjembyen og delvis i Ilfeld, der han ble til 1795, da han begynte å studere ved universitetet i Göttingen. Der ble han kjent med Christian Gottlob Heyne, Thomas Christian Tychsen og Arnold Hermann Ludwig Heeren. Heynes anbefalinger førte til at han ble assisterende magister ved Göttingens gymnasium i 1797.

De publiserte han sitt arbeid De pasigraphia sive scriptura universali (1799), som førte til at han i 1803 ble utnevnt til prorektor ved gymnasiet i Frankfurt am Main, og kort tid etter til kon-rektor der. I 1821 ble han direktør ved gymnasiet i Hannover, en stilling han innehadde helt til sin pensjonering i 1849.

Forskning

Filologi

Grotefend var i sin levetid best kjent som latin- og italiensk-filolog. Men hans interesse for sitt eget språk fremgår blant annet av hans Anfangsgründe der deutschen Poesie, publisert i 1815, og hans grunnleggelse av et selskap for granskningen av det tyske språk i 1817. I 1823-1824 utkom hans reviderte utgave av Helfrich Bernhard Wencks Latinske grammatikk, i to bind, fulgt av en mindre grammatikk for skolebruk i 1826; i 1835-1838 et systematisk forsøk på å forklare de fragmentariske rester av den umbriske dialekt, med tittelen Rudimenta linguae Umbricae ex inscriptionibus antiquis enodata (i åtte deler); og i 1839 et lignende verk om oskansk (Rudimenta linguae Oscae). Samme år publiserte han et arbeide om Baktrias mynter, kalt Die Münzen der griechischen, parthischen und indoskythischen Könige von Baktrien und den Ländern am Indus.

Han vendte imidlertid snart tilbake til sitt favorittemne, og utgav i fem bind verket Zur Geographie und Geschichte von Alt-Italien (1840-1842). Tidligere, i 1836, hadde han skrevet et forord til Friedrich Wagenfelds oversettelse av Sanchoniathon av Filo av Byblos, som det ble hevdet var blitt oppdaget året før i det portugisiske klosteret Santa Maria de Merinhão.

Kileskrift

Men det var for kunnskapen om Orienten snarere enn for Oksidenten at Grotefend gjorde sitt viktigste arbeid. Persias gamle kuneiforme inskripsjoner hadde lenge forundret europeiske lærde. Nøyaktige kopier var blitt publisert av den nederlandske kunstner Cornelis de Bruijn og den tyske reisende Carsten Niebuhr, som mistet sitt gode syn under arbeidet. Grotefends venn Oluf Gerhard Tychsen (Tychsen av Rostock) trodde at han hadde påvist at skriften - som man da hadde funnet ut var på persisk - var alfabetisk.

På dette punkt i forskningen kom Grotefend inn i bildet. Hans første oppdagelse ble kommunisert til Det kongfelige selskap i Göttingen i 1802,^[6] og gjennomgått av Tychsen to år etter. I 1815 kom han med en fremstilling av det i Heerens arbeid om oldtidshistorie,^[6]^[7] og i 1837 publiserte han Neue Beiträge zur Erläuterung der persepolitanischen Keilschrift. Tre år etter kom han med skriftet Neue Beiträge zur Erläuterung der babylonischen Keilschrift, om innskriften fra Behistun. Hans oppdagelse kan oppsummeres slik:

at de persiske inskripsjoner består av tre forskjellige former for kuneiform skrift, slik at dechiffreringen av én ville gi tolkningsnøkkelen til forståelsen av de andre
at tegnene i den persiske spalten er alfabetiske og ikke syllabiske
at de må leses fra venstre mot høyre
at alfabetet består av 40 bokstaver, medregnet tegn for lange og korte vokaler
at de persepolitanske inskripsjoner er skrevet på zend (her tok han feil), og må tilskrives de achaemeniske fyrster
at et bestemt hyppig ord måtte være det persiske ord for konge
at inskripsjonene må passe i de to følgende skjemaer: A) X konge, store kongenes konge, sønn av Y konge; B) Y konge, store kongenes konge, sønn av Z;
at forekomsten av de to skjemaer A) og B) gir en mulighet til å identifisere personene; det er nødvendig at X var en persisk konge, hans far også var en persisk konge, men hans bestefar var ikke konge
med dette som ledesnor var Grotefend i stand til å identifisere X som Xerxes, Y som Darius og Z som Hystaspes.

Et grunnlag var dermed lagt for tolkningen av inskripsjonene på persisk. Det som gjensto var å utarbeide resultatene av Grotefends oppdagelse, en oppgave som ble utført av Eugène Burnouf, Christian Lassen og Henry Rawlinson.

Denne forskningsinnsatsen fra Grotefends side var ansporet av et veddemål om saken som Grotefend hadde inngått med en venn, og tok ham bare noen få uker.

Verker

Über die Erklärung der Keilschriften, und besonders der Inschriften von Persepolis. In: Beylagen zu Heeren: Ideen über die Politik den Verkehr und den Handel der vornehmsten Völker der alten Welt. S. 931-960. Göttingen 1805.
Anfangsgründe der deutschen Prosodie. (Gießen 1815)
Lateinische Grammatik. 2 Bde. (Frankfurt am Main 1823–1824)
Neue Beiträge zur Erläuterung der persepolitanischen Keilschrift. (Hannover 1837)
Rudimenta linguae umbricae. 8 Hefte (Hannover 1835–1838)
Rudimentae linguae oscae. (Hannover 1839)
Zur Geographie und Geschichte von Altitalien. 5 Hefte (Hannover 1840–1842)

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Find a Grave, besøkt 11. november 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 24652^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id grotefend-georg-friedrich^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гротефенд Георг Фридрих, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Sayce, Rev. A. H., Professor of Assyriology, Oxford, "The Archaeology of the Cuneiform Inscriptions", Second Edition-revised, 1908, Society for Promoting Christian Knowledge, London, Brighton, New York; s 10-13 Not in copyright
^ Heeren: "Ideen über die Politik, den Verkehr und den Handel der vornehmsten Volker der alten Welt", vol. i. pp. 563 seq., 1815, translated into English in 1833.

Eksterne lenker

(en) Georg Friedrich Grotefend – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0c15c2be5ccd412ee467be2e5fe126d41a9fb424-2] Find a Grave, besøkt 11. november 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8bc345ae4450fe4954beae4a87bffe7c4722b34a-3] Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 24652^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e03058a1b338b820d912d14eff3c31a15e5a6c68-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id grotefend-georg-friedrich^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3cd260cb61f915dbea19a64351cfb499c1fb8b3c-5] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гротефенд Георг Фридрих, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[Sayce-6] Sayce, Rev. A. H., Professor of Assyriology, Oxford, "The Archaeology of the Cuneiform Inscriptions", Second Edition-revised, 1908, Society for Promoting Christian Knowledge, London, Brighton, New York; s 10-13 Not in copyright

[7] Heeren: "Ideen über die Politik, den Verkehr und den Handel der vornehmsten Volker der alten Welt", vol. i. pp. 563 seq., 1815, translated into English in 1833.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]