Den jødiske legion

Må ikke forveksles med Den jødiske brigaden fra andre verdenskrig

Den jødiske legion var fem infanteri-bataljoner som ble opprettet innenfor British Armys 38. til 42. bataljoner av Royal Fusiliers under første verdenskrig.

Den opprinnelige enheten ble opprettet i 1914/15 under Storbritannias krig mot Det osmanske rike, og sionister rundt i verden så dette som en anledning til få oppslutning om tanken om et jødisk hjemland.

Jabotinsky (t.v.) og Trumpeldor i britisk uniform.

Forløper

I desember 1914 lanserte Ze'ev Jabotinsky og Joseph Trumpeldor tanken om en egen militær enhet for jødene på britisk side under krigen, og som skulle delta i erobringen av Palestina fra Det osmanske rike. I slutten av mars 1915 påbegynte 500 jødiske frivillige fra de jødene som hadde blitt deportert til Egypt av osmanene militær trening hos britene. Denne enheten, kalt Zion Mule Corps og etter hvert bestående av 650 mann, deltok senere i slaget om Gallipoli, da britene av politiske grunner ikke ønsket å sette disse inn i kampene om Palestina. Styrken ble ledet av den irske protestanten John Henry Patterson, med Trumpeldor som nestkommanderende og Jabotinsky var en av offiserene.

Etter at Zion Mule Corps ble oppløst, tjenestegjorde Trumpeldor, Jabotinsky og 120 andre veteraner fra Zion Mule Corps sammen i 16. tropp av 20. bataljon av London Regiment.

Etablering

Jødiske soldater ved Klagemuren i 1917 etter britenes erobring av Jerusalem

Menig David Ben-Gurion i Den jødiske legions uniform i 1918

Men i august 1917 ble det dannet et jødisk regiment, og soldatene i 38. bataljon av Royal Fusiliers besto av soldatene som tidligere hadde vært med i Zion Mule Corps og en del russiske og britiske jøder. I april 1918 ble også 39. bataljon satt opp, bestående av jøder fra USA og Canada.

Men også tusenvis av palestinske jøder søkte om opptak, og i 1918 ble ytterligere 1 000 jøder tatt opp. I tillegg ble 92 osmanske jøder som enten var tatt som krigsfanger eller som hadde flyktet, gitt tillatelse til å bli tatt opp, og denne gruppen ble samlet i 40. bataljon. Den 41. og den 42. bataljonene var logistikk-enheter som var stasjonert i Plymouth i England.

Tilsammen besto Den jødiske legion av 5 000 mann, og Jabotinsky beskrev denne som å bestå av «34 % fra USA, 30 % fra Palestina, 28 & fra England, 6 % fra Canada, 1 % var osmanske krigsfanger og 1 % fra Argentina».

Aktive kamper

I juni 1918 ble styrken satt inn i Jordandalen under kampene i Sinai og Palestina, og var i kamper med osmanene nord for Jerusalem. Mer enn 20 soldater ble drept, skadet eller tatt til fange, de øvrige tapene skyldtes malaria, hvor 30 av disse senere døde. Legionen ble da en del av ANZAC Mounted Division under kommando av generalmajor Edward Chaytor. I midten av september 1918 deltok styrken i slaget ved Megiddo som fikk en avgjørende betydning for dette frontavsnittet. Legionens oppgave var å krysset Jordanelven under ledelse av Jabotinsky, en oppgave han senere ble dekorert for.

Nesten alle medlemmene ble dimittert umiddelbart etter krigen i november 1918. Noen vendte tilbake til der de kom fra, andre slo seg ned i Palestina for å arbeide videre for sionismens sak.

Tap

Legionens tap under første verdenskrig

Bataljon	Tap
38.	43
39.	23
40.	12
42.	3
38./4.	9
Overført fra legionen	1

Eksterne lenker

• (en) Jewish Legion in World War I – kategori av bilder, video eller lyd på Commons