Badstue

Interiør i en badstu

Badstue, eller badstu, kan være et eget hus, eller et rom i et hus, gjerne knyttet til bad eller svømmeanlegg. I senere tid er det blitt populært å bygge badstuer i bysentrum med mulighet til å bade utendørs.

Det internasjonale ordet sauna kommer fra finsk, og den finske form for badstu er også den mest velkjente, men mange kulturer har varianter som er tett på den finske. Disse er blant andre den nordamerikanske sweat lodge, den tyrkiske hammamm, romernes termer, mayaindianernes temescal og den russiske banja.

Bruk av badstu blir hevdet å ha helsemessige fordeler, selv om de som har hjertesykdommer og enkelte andre plager anbefales å utvise forsiktighet.

Før i tiden pleide finnene å bruke badstuen til det aller meste. Hjemmefødsler foregikk gjerne i badstua, der de nyfødte også fikk sin første vask. Badstu har alltid blitt brukt til både sosialt samkvem og til eget bruk. For finnene er ikke saunaen ansett som luksus, men som en nødvendighet. Finland har over 5 millioner innbyggere og det finnes over 3 millioner badstuer, noe som tilsvarer én per hushold.

Badstue i Nord-Europa

Badstubad hadde utbredelse i store deler av Nord-Europa i middelalderen, også i Norden. Siden badetøy var ukjent, og begge kjønn hadde samme badedag, var dette noe som ble mislikt av presteskapet. Bruken gikk etter hvert i glemmeboken i middelalderen bortsett fra i Finland som har en ubrutt tradisjon. I Norge holdt Kvenene på badstutradisjonen.

Flytene badstu kjører rundt i Vågen i Bergen mens man danser på taket

Badstua er likevel en kjent bygning i norsk byggeskikk i hele landet. Men badstua ble ikke brukt til bading, den ble brukt til tørking av korn, malt og kjøtt. Badstua var et hus for bruk av åpen ild, og den lå derfor gjerne for seg selv i utkanten av tunet; dette på grunn av brannfaren. Noen steder ble badstua erstattet av rene tørkehus, kalt tørkestove, mens på deler av Østlandet der man hadde mer korn å tørke brukte man større bygninger kalt (kjoner).

På 1950- og 1960-tallet var det ikke vanlig å ha dusj i privatboliger. Mange bedrifter og idrettslag hadde dusjanlegg som kunne benyttes av ansatte og medlemmer. Flere av disse hadde også badstuer som kunne benyttes.

Renessanse

Den eldgamle tradisjonen har fått sin renessanse, ikke bare i Norge, men i hele verden. Det er den unge generasjon som leder an badstu-kulturen.

Utendørs fellesbadstuer har dukket opp i Oslo og de fleste andre større norske byene fra 2010 og utover. Disse er plassert ved vann slik at man kan avslutte med et bad. Noen er plassert på land mens andre flyter på vannet, og noen av de som flyter er utstyrt med motor slik at de kan flyttes rundt. Badstuene blir drevet av badstuforeninger og badstulaug.

• 
  Nordisk badstuinteriør 1500-tallet.
• 
  Finsk familiebadstu. Maleri av den finske kunstneren Akseli Gallen-Kallela (1865 -1931).
• 
  Russisk badstuinteriør, Venus, malt av den russiske kunstneren Boris Kustodiev (1878 -1927), tilhørende Novgorod kunstmuseum.
• 
  Russisk banya, malt av Vitaly Gavrilovitsj Tichov, 1916
• 
  Bjørkeris

Vanlig badstu

Dagens badstuer varmes fremdeles ofte opp av vedovner, men med skorstein. På 1900-tallet kom de elektriske badstuovnene og de er nå mye brukt. Enkelte ganger varmes badstuen opp med pellets, olje eller naturgass, ovnen er utstyrt med steiner. Det finnes også såkalt Infrarød badstu eller også kalt IR sauna, der varmen stråles mot baderen uten at luften blir oppvarmet.

I moderne badstuer med ca 2–2,4 meter høye under taket er benkene plassert i en høyde på 1–1,5 meter, noe som betyr at avstanden fra taket er passende, ca 1 meter. I badstuer designet for å være tilgjengelige for funksjonshemmede bør benkene være lavere, eller det kan være separate badstustoler som kan brukes. Vanligvis er det trebrisker til å sitte eller ligge på. Trebriskene er ofte laget av svartor.

Badstuesteiner bør være på eller under høyden til brukernes føtter, er badstuen tilgjengelig for funksjonshemmede bør ovnen være nedfelt i gulvet. Ventilasjonen bør være god, minst 6 liter per sekund for hver kvadratmeter badstueareal.

Øvrig utstyr er vannbøtte, øse, termometer og fuktighetsmåler. I en finsk badstu finnes det også bjørkeris med bladene på.

Man pleier å varme opp badstuen før man går inn, slik at steinene er varme. Deretter kaster man vann på steinene for å øke luftfuktigheten. Dette overfører varmen fra steinene til alle overflater i rommet. Innimellom tar en litt vann på steinene slik at luften luftfuktigheten opprettholdes. Den anbefalte luftfuktigheten i en badstu er rundt 10 % og temperaturen 80-90°C, ved hodehøyde. En badetemperatur på ca. 70–85°C oppleves som avslappet med en litt høyere luftfuktighet, opp mot 15 %. En høyere temperatur foretrekkes av enkelte, 85–100°C, de benytter da vanligvis en lavere luftfuktighet, ned mot 5 %. Er fuktigheten for lav eller for høy er det fare for lukt.

I gamle dager pleide man å dask seg lett med et ris (kvister), dette er fremdeles vanlig i Finland og andre land. Det blir kalt en vihta eller vasta. Ved bruk av en slik vihta, får man et masserende og rensende resultat.

I badstuen svetter man godt før badstubadet avsluttes med «kald avrivning» med bad i kaldt vann eller snø som stopper svettingen. Utebadstuer blir derfor ofte bygget nær vann. Er ikke kaldt vann eller snø tilgjengelig må man benytte en kald dusj.

• 
  Tradisjonell Russisk badstu, banya
• 
  Interiør i badstu
• 
  Liten badstu
• 
  Badstueovn

Røykbadstu

En røykbadstu er en tradisjonell type badstu som varmes opp ved hjelp av en røykovn. I motsetning til moderne badstuer, har røykbadstu ingen skorstein. Ovnen fyres opp og badstuen varmes opp, når ovnen er sloknet kastes vann på steinene. Det kreves flere steiner enn i en vanlig badstu. Når glørne i ovnen er sluknet kan man gå inn i badstuen, vanndampen har nå bunnet nø av soten i luften. Røyken fra ovnen som har fylt rommet slipper ut gjennom små åpninger etter at ovnen er slukket. Røykbadstuer har en karakteristisk lukt av tre og røyk, og temperaturen er vanligvis lavere enn i en vanlig badstu.

• 
  Røykbadstu i Finland. Huset er uten skorstein; røyken går ut gjennom et hull i veggen.
• 
  Røykbadstuinteriør
• 
  Badstuovn av stein.
• 
  Finsk tradisjonell badstuovn

Dampbastu

Dampbastu eller tyrkisk bad har lavere temperatur og høyere luftfuktighet. Blanding av badstu og dampbad som har samme, om enn litt mindre intens effekt som den finske varianten av badstu. Det foretrekkes av de som ikke er så glad i veldig høye temperaturer og tørr luft.

Vanlig temperatur er 40–50°C og luftfuktighet på 45–60 %. En høyere temperatur foretrekkes av enkelte, rundt 60°C, og noen foretrekker fuktighet nær 100%, noe som skaper en tett, dampende atmosfære.

Farer

Badstu er ikke ufarlig, og kan føre til utmattelse, hypertermi, heteslag og i verste fall være dødelig på grunn av varmen. Dersom man er lenge inne i badstuen kan kroppen også miste mye elektrolytter, på samme måten som etter hard trening. Risikoen for dehydrering kan reduseres ved å innta elektrolyttholdig drikke mens man er i badstuen.

Å være i badstu med alkohol i blodet eller påvirket av narkotiske stoffer kan ha alvorlige konsekvenser for helsen. I de fleste badstu-relaterte dødsfallene i Finland hadde personene en underliggende sykdom, og de fleste var i tillegg beruset.

Dersom man fyrer opp inni badstuen kan det også være fare for kullosforgiftning.

Det er viktig at badstuen har en rømningsvei slik at man kan komme seg ut dersom hovedinngangen ikke lar seg bruke.

Helseeffekter

Negative helseeffekter assosiert med mye bruk av badstu er større risiko for plutselig hjertestans. Badstu kan være farlig dersom man har ustabil hjertekrampe (angina pectoris), alvorlig aortastenose (den vanligste typen hjerteklaffsykdom) eller nylig har hatt hjerteinfarkt. Barn og eldre med hjertesykdommer eller epilepsi, samt personer som bruker alkohol eller kokain, er spesielt utsatte. Badstu kan påvirke dannelsen av sædceller (spermatogenesen), og har blitt assosiert med tap av fertilitet hos menn i opptil to måneder.

Positive helseeffekter assosiert med badstu er færre markører for betennelse i blodet, redusert risiko for høyt blodtrykk, mindre risiko for lungebetennelse, og midlertidig lindring av forkjølelsessymptomer. Badstu har også blitt assosiert med mindre risiko for demens og alzheimer.

Det har blitt rapportert at de positive helseeffektene fra badstu (særlig relatert til blodkar) kan være ikke-kausale, altså at de som tar badstu også har en tendens til å delta i andre aktiviteter som er helsebringende.

Se også

• Badestamp
• Tyrkisk bad
• Røykbadstue (bygning)
• Temazcal

Eksterne lenker

• (en) Saunas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Sauna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons