plagg

Faroese

Etymology

From Old Norse plagg, from Proto-Germanic *plaggą.

Pronunciation

• IPA^(key): [plakː]

Noun

plagg n (genitive singular plags, plural pløgg)

1. piece of clothing, cloth

Declension

n10	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	plagg	plaggið	pløgg	pløggini
Accusative	plagg	plaggið	pløgg	pløggini
Dative	plaggi	plagginum	pløggum	pløggunum
Genitive	plags	plagsins	plagga	plagganna

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse plagg.

Noun

plagg n (definite singular plagget, indefinite plural plagg, definite plural plagga or plaggene)

1. a garment (single item of clothing)

Derived terms

• klesplagg
• ytterplagg

References

• “plagg” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse plagg.

Pronunciation

• IPA^(key): /plɑɡː/

Noun

plagg n (definite singular plagget, indefinite plural plagg, definite plural plagga)

1. a garment (single item of clothing)

Derived terms

• kledeplagg, kleplagg, klesplagg
• ytterplagg

References

• “plagg” in The Nynorsk Dictionary.

Swedish

Etymology

From Old Norse plagg, from Proto-Germanic *plaggą.

Noun

plagg n

1. garment (single item of clothing)

   Synonym: persedel

Declension

Declension of plagg

		nominative	genitive
singular	indefinite	plagg	plaggs
	definite	plagget	plaggets
plural	indefinite	plagg	plaggs
	definite	plaggen	plaggens

Derived terms

• klädesplagg
• regnplagg
• underplagg
• ytterplagg

References

• plagg in Svensk ordbok (SO)
• plagg in Svenska Akademiens ordlista (SAOL)
• plagg in Svenska Akademiens ordbok (SAOB)