Y-blokken
| Y-blokken | |||
|---|---|---|---|
 Y-blokken, fasade mot Akersgata | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Akersgata 44 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Regjeringskvartalet | ||
| Sted | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Kontorbygg for regjeringen | ||
| Eier(e) | Staten | ||
| Arkitekt | Erling Viksjø | ||
| Etablert | 1969 | ||
| Ferdigstilt | 1970 | ||
| Revet | 2020 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 5 | ||
| Kart | |||
 Y-blokken 59°54′58″N 10°44′45″Ø | |||
Y-blokken/blokka var et av byggene i Regjeringskvartalet mellom 1970 og 2020, da blokken ble revet. Den ble ferdigstilt i 1970 og var tegnet av Erling Viksjø.[1] I terrorangrepet 2011 fikk bygningen lettere eksterne skader, men var strukturelt intakt; ifølge Statsbygg var bygget etter dette «ikke operativt», men deler av bygget ble benyttet som «midlertidig kontor, lager, rigg og byggeplasskontor».[2] Konseptvalgutredningen for fremtidig regjeringskvartal, nedsatt av regjeringen Stoltenberg i 2012, anbefalte i 2013 å rive bygningen, og regjeringen Solberg besluttet rivning i 2014; rivning ble deretter bekreftet i den statlige reguleringsplanen for området i 2017 etter et flerårig reguleringsarbeid og en høringsrunde der Stortinget og Oslo bystyre støttet rivning, og det ble gitt formell rivningstillatelse i 2019.[3] Kommunal- og moderniseringsdepartementet instruerte Statsbygg til å iverksette rivningen 26. februar 2020. Statsbygg engasjerte Veidekke som riveentreprenør for Y-blokken og rivningen startet i mars 2020.[2] Bygningen fikk dermed status som anleggsområde, og ble inngjerdet mens rivningen pågikk.[4][5] Rivningen ble fullført i november 2020.
Historikk
[rediger | rediger kilde]
Arkitekt Erling Viksjø vant arkitektkonkurransen i 1939.[6] Bygget ble planlagt allerede i 1950-årene av Erling Viksjø som en del av prosjektet for nye regjeringsbygninger, der Høyblokken var første byggetrinn.[7] I prosjektet lå også en bygning øst for Grubbegata, som ikke ble bygget.
I 1995 ble det foretatt en større oppussing av Y-blokken, i forbindelse med at Kulturdepartementet flyttet ut, men bygningen beholdt det opprinnelige preget. Ny statsrådsseksjon ble etablert i 5. etasje mot Grubbegata.[8] Kunnskapsdepartementet holdt til i bygningen før 22. juli 2011.
Y-blokken har vært i bruk også etter terrorangrepet 22. juli 2011. i I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 ble bygningen planlagt revet, men de to store integrerte kunstverkene skulle tas vare på og videre bruk av disse avklares senere. Regjeringen skrev at bygningen ble «sterkt skadet», men verken Høyblokken eller Y-blokken har noen strukturelle skader. Riksantikvaren uttalte i 2018 at Y-blokkens hovedkonstruksjon og kunst er uskadet, og at universell tilgjengelighet, god brannsikkerhet, gode rømningsforhold og energieffektivitet som tilsvarer passivhus er fullt mulig å oppnå. Riksantikvaren skrev at «Høyblokka og Y-blokka er de viktigste symbolbygningene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen.» og anbefalte bevaring.[9] I 2019 stadfestet Fylkesmannen vedtaket om riving av Y-blokka, og konkluderte med at siden rivevedtaket var i samsvar med statlig arealplan har Fylkesmannen ikke hjemmel til å ta klagene til følge. Fylkesmannen anførte følgende i vedtaket i klagesaken: "Til tross for at det nå foreligger et juridisk endelig vedtak som tillater riving, vil fylkesmannen sterkt beklage om man nå går videre med en rask og uopprettelig gjennomføring av vedtaket uten at departementet / regjeringen foretar en ny vurdering av de tunge innvendingene som er kommet mot rivingen".[10] 13. februar 2020 ble det kjent at Fortidsminneforeningen, NAL, OAF og Støtteaksjonen for Y-blokka saksøker staten for å hindre riving av Y-blokka.[11]
Y-blokken har blitt vurdert som et bygg som har god kvalitet i seg selv, men har vært kontroversiell på grunn av måten bygget harmoniserer med omgivelsene og påvirker byrommet estestisk og funksjonelt, herunder Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og en biltunnel under bygget.[2] I diskusjonene om rivning har sterke synspunkter stått mot hverandre fra ulike instanser.[12] Før hendelsene i 2011 hadde bygningen vært under utredning med tanke på fredning, men denne prosessen ble stoppet i 2011.[13]
Bygningen har navn etter Y-formen sett fra luften, som den fikk for å skape to adskilte plasser foran Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek, to bygninger som etter arkitektens mening sammen danner en arkitektonisk disharmoni som skjærer i øynene.[14] Bygningen har i likhet med Høyblokken en fasade i naturbetong.[15] De to nederste etasjene er trukket tilbake, bak en søylerekke. Bygningen har adresse Akersgata 44 og ligger delvis over Arne Garborgs plass. Bygningen på fem etasjer samt kjeller har et areal på 21 905 m². Gavlveggen mot Akersgata er utsmykket med dekorasjonen «Fiskerne» av Carl Nesjar, sandblåst direkte inn på veggen etter skisser av Pablo Picasso, og på veggen i foajeen finnes «Måken» som er laget med tilsvarende teknikk.
Veisystem
[rediger | rediger kilde]I januar 1990 stod Hammersborgtunnelen ferdig - og ble bygd under Y-blokka da den allerede hadde stått der i 20 år.[16] Det er egentlig ikke en tunnel i tradisjonell forstand, men en toløps betongkulvert på 380 meter. Y-blokka hviler på taket til denne kulverten. Bæresøylene blokka hviler på er støpt inn i veggene på den samme kulverten.[17] Statsbygg mener det ikke mulig å sikre bygget mot angrep fra undersiden og skriver:[2] «Skal det være regjeringskvartal på Hammersborg, må Ring 1-tunnelen etter dagens sikkerhetsstandarder senkes og da må Y-blokken rives. Senkingen av tunnelen bidrar til nødvendig sikkerhet for H-blokken og resten av kvartalet. For å senke Ring 1 må Y-blokken rives ettersom den er fundamentet på sidevangene til tunnelen. Det er ikke mulig å senke tunnelen uten å rive Y-blokken. Ingen senking av Ring 1 innebærer at hele regjeringskvartalet må flyttes et annet sted.»
I revidert nasjonalbudsjett 2022 innså regjeringen at prosjekt nytt regjeringskvartal blir for kostbart og man ser etter muligheter for nedskalering og besparelser. Å kutte den planlagte senkning av Ring 1-tunnelen vil alene spare betydelige beløp. Samtidig ønsker man å redusere biltrafikken i Oslo sentrum. En aktuell og ressursbesparende løsning vil derfor være å la tunnelen forbli der den er og stenge den for vanlig biltrafikk, men ha den åpen for utrykningskjøretøyer. Da fremstår tidligere statsråd Astrup og Statsbyggs argumentasjon angående rivning av Y-blokka som provoserende, sier byantikvaren i Oslo: Y-blokka ble revet uten at det var nødvendig. [18] [19] [20]
Kritikk mot bygget
[rediger | rediger kilde]Det har vært rettet en del kritikk mot bygget med fokus på hvordan det harmoniserer med omgivelsene, og at det representerer et brudd med byens historie. Arkitekturhistoriker og tidligere direktør for Norsk Arkitekturmuseum Ulf Grønvold har uttalt at «Y-blokken har vært mislykket fra dag én. Selv om Y-blokken er elegant og solid bygget, har bygget et elendig forhold til sine omgivelser. ... Arkitekt Erling Viksjø var inspirert av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier, som var opptatt av at objektene skulle ligge fritt i parkmessige omgivelser. Det gjør ikke Y-blokken».[21] I et notat fra 2011 på oppdrag fra Statsbygg skrev arkitekturprofessor og tidligere generalsekretær i Fortidsminneforeningen Elisabeth Seip at Y-blokken og dens plassering var et «lite heldig byplangrep».[22] Kjetil Rolness mente rivningen av Y-blokken innebar «sjansen til å gjenreise en av byens fineste plasser, rasert av en gal arkitekt».[23] I Stasbyggs hefte fra 2009,"Åpent rom"om kulturminnevern, omtales Y-blokka slik: Y-blokken i Regjeringskvartalet utfordrer tradisjonelle forestillinger om hva et kulturminne er. Uansett hva man måtte mene om estetikk og plassering, er bygningen et særpreget eksepel på 1960-tallets brutalistiske arkitektur, med verdifulle utsmykninger og tidstypiske materialvalg.
Kritikk mot riving
[rediger | rediger kilde]Etter at rivetillatelse ble gitt i 2019 har det vært reist massiv kritikk mot dette fra tilhengere av bygget. Riksantikvaren uttalte at rivingen av Y-blokka ville innebære det største kulturminnetapet i Norge etter 1945.[24] Byantikvaren i Oslo betegnet Y-blokka som et hovedverk i norsk arkitekturhistorie.[25] Et internasjonalt opprop signert av 70 organisasjoner, museer og kunstnere beskriver Y-blokka som «verdens kulturarv» og et «modernistisk kulturminne».[26] Den europeiske kulturvernorganisasjonen Europa Nostra listeførte bygget som et av Europas 14 mest truede kulturminner i 2015 og 2019.[27] Det har også vært en rekke demonstrasjoner, kampanjer og konserter for bevaring.[28][29] Støtteaksjon for å bevare Y-blokka har stått bak en rekke av arrangementene, og har også samlet inn over 60.000 underskrifter for bevaring av bygningen.[30] Kampanjen mot rivningen ble kritisert av Andreas Slettholm i Aftenposten, som mente Y-blokk-tilhengerne hadde trådt over en grense.[31] Våren 2020 gikk Norske arkitekters landsforbund og Fortidsminneforeningen til søksmål mot Kommunal- og moderniseringsdepartementet med påstand om at rammetillatelsen var ugyldig, men tapte i tingretten og anket ikke.[32]
Den 22. april 2020 støttet et flertall i Oslo bystyre et forslag om å utrede om hele eller deler av Y-blokka kan bevares; Høyre og Arbeiderpartiet stemte mot forslaget; Oslo kommune har imidlertid allerede gitt tilslutning i den statlige høringsrunden, og det er regjeringen som avgjør dette spørsmålet.[33] Ansvarlig statsråd for bygget, kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, fastslo at «det er ikke aktuelt for oss å ta noen omkamp om Y-blokken» og at rivningen vil gå sin gang.[34] Tidligere i 2020 uttalte Astrup at «Y-blokken skal rives, og det skal skje nå» og at «hvis vi skulle snu nå og la Y-blokken stå, betyr det at vi må tilbake til tegnebrettet; da er åtte år og 1 milliard kroner bortkastet».[35][36]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Y-blokkens fasade mot Akersgata
-
Y-blokkens fasade mot Regjeringsparken og Høyblokken, med hovedinngang
-
Y-blokken sett fra Akersgata
-
Fasade i naturbetong. Kortvegg mot Akersgata
-
Trapp i Y-blokken, formet som en konkylie. Arkitekt Erling Viksjø.
Riving
[rediger | rediger kilde]-
September 2020, høyblokka bak
-
Kortveggen med «Fiskerne» under demontering
-
Veggen med «Fiskerne» plassert i midlertidig stålramme (forside)
-
Veggen med «Fiskerne» plassert i midlertidig stålramme (bakside)
-
Y-blokken med kortvegg fjernet (31.07.2020)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Johnsen, Espen (2023). «Tapet av Y-blokka og bevaringen av en kanon». Lærdommer fra Y-blokken. Fortidsminneforeningen. s. 132. ISBN 978-82-93861-04-1.
- ^ a b c d «Y-blokken». www.statsbygg.no (på norsk). Besøkt 24. april 2020.
- ^ Sandvik, Kristin Bergtora (2023). «En ikonisk, men feilslått mobilisering – på tide å løfte blikket». Lærdommer fra Y-blokken. Fortidsminneforeningen. s. 18, 22. ISBN 978-82-93861-04-1.
- ^ Dønvold-Myhre, Lars (26. februar 2020). «Vil starte riving før påske». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 26. februar 2020.
- ^ Homleid, Ådne (2. mars 2020). «Statsbygg gjør klart for riving av Y-blokka». Bygg.no - Byggeindustrien. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ Pedersen, O. P. (14. november 2019). «Etter 50 år går det ubønnhørlig mot slutten for det senmodernistiske hovedverket». TU Bygg. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ Johnsen, Espen (2023). «Tapet av Y-blokka og bevaringen av en modernistisk kanon». Lærdommer fra Y-blokken. Fortidsminneforeningen. s. 120. ISBN 978-82-93861-04-1.
- ^ Morten Ryen: «Y-blokken i Regjeringskvartalet – brutal skjønnhet.» Åpent rom, Statsbyggs tidsskrift, 1/2009, side 11 og 15 Arkivert 10. november 2011 hos Wayback Machine. (besøkt 11. november 2011), Bruun, side 210, Arkitekt Erling Viksjø, side 20, 22 og 36, og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-4.
- ^ Anbefaler bevaring av Høyblokka og Y-blokka. Riksantikvarens hjemmeside, 5.7.2018. Besøkt 19.2.2019.
- ^ «Vedtak i klagesak – riving Y-blokka i Oslo». Oslo og Viken. Besøkt 19. mai 2020.
- ^ Svelstad, Oda Elise (13. februar 2020). «Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka». NRK. Besøkt 20. februar 2020.
- ^ Pettrém, M. T. (19. desember 2019). «Vedtak om riving av Y-blokken blir stående». Aftenposten. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ Henriksen, Arve (10. april 2019). «Riksantikvaren advarer sterkt mot riving: - Det største kulturminnetapet i Norge etter 1945». Aftenposten. Besøkt 24. april 2020.
- ^ Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget.» I: Byggekunst 1/1959, side 3-5, gjenopptrykt i Arkitektur N 08/11 side 24-29, også omtalt i Pedersen, side 189
- ^ Bangstad, Torgeir Rinke (2023). «Erling Viksjøs naturbetong: Om overflatens geologi og modernismens kulturarv». Lærdommer fra Y-blokken. Fortidsminneforeningen. s. 39. ISBN 978-82-93861-04-1.
- ^ Wergeland, Even Smith (2023). «Vedvarende romlige nevroser: Stadig trangt om plassen». Lærdommer fra Y-blokken. Fortidsminneforeningen. s. 61. ISBN 978-82-93861-04-1.
- ^ tu.no - RIVING AV Y-BLOKKA (07.05.2020)
- ^ byantikvaren i dagsavisen 13.mai.2022
- ^ NRK Oslo og Viken
- ^ Aftenpostens leder, 10.juni 2022.
- ^ «Arkitekturhistoriker: – Y-blokken har vært mislykket fra dag én». Aftenposten. 12. november 2019. «Y-blokken har vært mislykket fra dag én. Selv om Y-blokken er elegant og solid bygget, har bygget et elendig forhold til sine omgivelser. ... Arkitekt Erling Viksjø var inspirert av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier, som var opptatt av at objektene skulle ligge fritt i parkmessige omgivelser. Det gjør ikke Y-blokken.»
- ^ Elisabeth Seip: Regjeringskvartalet etter 22.7.2011], notat, Statsbygg, 2011
- ^ Kjetil Rolness (13. august 2013). «Y-blokkeringen må bort!». Dagbladet. «Høyblokka kan stå. Men nå har vi sjansen til å gjenreise en av byens fineste plasser, rasert av en gal arkitekt. [...] rivningen av det berømte empirekvartalet [...] møtte enorme protester fra arkitekter, vernemyndigher, kommune, aviser og befolkning tidlig på femtitallet.»
- ^ «Riksantikvaren kan ikke frede Y-blokka». Riksantikvaren. Besøkt 19. mai 2020.
- ^ tovesolbakken (20. desember 2016). «Ugreit i Kvadraturen – Feil å beskylde Byantikvaren for ikke å være endringsvillig». Besøkt 19. mai 2020.
- ^ ««I et halvt århundre har Oslos innbyggere spasert forbi verdenskunsten i Akersgata»». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 20. februar 2020.
- ^ «Europa Nostra backs the campaign ‘Let Y stay’ to save a Norwegian heritage landmark». Europa Nostra (på engelsk). 24. januar 2020. Besøkt 20. februar 2020.
- ^ «1.500 i protest mot riving av Y-blokka». VårtOslo. 2. januar 2020. Arkivert fra originalen 20. februar 2020. Besøkt 20. februar 2020.
- ^ NTB (13. februar 2020). «Støttegruppe saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokken». Aftenposten. Besøkt 20. februar 2020.
- ^ «Organization Profile». Change.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. juni 2020. Besøkt 19. mai 2020.
- ^ Andreas Slettholm (14. februar 2020). «Y-blokken: Nei, nå får det være nok!». Aftenposten.
- ^ Sandvik, Kristin Bergtora (2023). «En ikonisk, men feilslått mobilisering - På tide å løfte blikket». Lærdommer fra Y-blokken. Fortidsminneforeningen. s. 18. ISBN 978-82-93861-04-1.
- ^ Sørgjerd, Heidi Borud Christian (22. april 2020). «Bystyret vil bevare Y-blokken. Vedtaket får ingen betydning.». Aftenposten. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ «Ønsker ikke å rive Y-blokka likevel». Arkitekturnytt. 22. april 2020. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ Statsråd Nikolai Astrup (H): – Y-blokken skal rives, og det skal skje nå
- ^ Derfor må Y-blokken rives