Tyge Nielssøn
Tyge Nielssøn Castberg (føst ca. 1610, kanskje ved Kallø, en øy på østkysten av Jylland i Danmark, død 1687) var en dansk boktrykker som i 1643 startet Norges første boktrykkerforretning.[1]
Boktrykkeren
[rediger | rediger kilde]Nielssøn Castberg var boktrykker i København i 1631, der han arbeidet hos boktrykkeren Henrik Waldkirch. Den 28. mai 1634 fikk han kongelig privilegiebrev som boktrykker, og kunne starte egen forretning. Forretningen gikk dårlig og da han begynte å miste kunder, overtalte sogneprest Christen Steffensen Bang i Romedal ham til å flytte virksomheten sin til Christiania. Sognepresten gav ham også 200 riksdaler, 300 ris papir og alle manuskriptene sine, for å hjelpe ham med å etablere seg på nytt i Norge.[2]
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]Det første Tyge Nielsøn trykte i Norge var et lite trykk med tittelen Encke-Suck / huorudi/Et Gudfryctigt / Menniske sin Hiertekiere Ectefellis/uformodende og hastige affgang væmodel- / beklager; trøster sig selff ov venter/effter Gud. / Til et tacknemmeligheds Tegen for/meget velgiort Componeret oc offeret / af H. F. / Vnder Melodi. / Bedrøffuelig leffuer jeg hen min tid etc. / Prentet i Christiania aff/Tyge Nielssøn / Aar 1643.[2]
Det andre skriftet han trykte var en tekst av den omstridte teologen Nils Svendsen Chronich, med tittelen En/Merckelig Vise/Om den yderste Dommedag/Nu nylig utgaaet på Prenten.[2]
Det tredje han trykket,var En ny / Allmanach / paa det aar efter Jesu /Christi Fødsel / 1644. Nasjonalbiblioteket eier et originaleksemplar av denne utgaven.[3]. Slike prognostica, eller spådomsbøker, var sikre salgssuksesser. Boktrykkeren hadde mange astronomiske typer liggende, og i boken har han fråtset i bruken av disse. Boken er en vakker, liten trykksak på 47 sider i duodesformat, slik som dagens «7de sans». Dette er det første av Nielssøns tre trykk som ennå finnes i Norge, og den regnes som Norges første trykk.[2]
Senere trykte Nielssøn en julepreken av teologen Chronich. På grunn av denne prekenen hadde teologen fått forbud mot å preke i kirken: I Jesu Christi Naffn. / Aandelige Jule-Betenckning / Om den Allerstørste Glæde / oc Allerhøyeste Ære / at bekomme oc beholde / udi vor Frelsere JESV CHRISTO / formedelst hans Hellige og Glædelige Fødsel / oc Menniskelige Naturs annammelse. Fremsat oc Prædicket / ved GVDS hellige Aand pc Naade / for Christianiæ Menighed / til en Tolffprædicken udi Christianiæ Kircke / paa første Juledag / ANNO DOMINI JESU CHRISTI, 1642. aff / Niels Suendszøn C. Lector oc Gvds H. Ordis Ringe oc wværdige Tienere vdi Christi/aniæ Gymnasio. / Cim Pri. Ser. Reg. Maj. ad decenn. Prentet i Christiania/ aff Tyge Nielszen / Aar 1644.[2]
Christiania-oppholdet ble ikke langt for Nielssøn. Det hersket en del uenigheter mellom ham og hans økonomiske støttespiller sogneprest Bang, siden almanakken ikke ble ferdig til mikkelsmesse som Nielssøn hadde lovet. Den 3. april 1644 gav retten Bang medhold, og Bang overtok Nielssøns boktrykkerutstyr.[2]
Sorenskriveren og stamfaren
[rediger | rediger kilde]Dette kan være det siste vi vet om Tyge Nielssøn, men det er antatt at han er identisk med en senere sorenskriver Tyge Nielssøn. Denne Tyge giftet seg med Maren Nielsdotter Knag, datter av sorenskriver Niels Knag fra Borgund på Sunnmøre, men selv født på Jylland. I tidslinjen passer det at Tyge Nielsøn flyttet på seg etter at det ble slutt på boktrykkerviksomheten. De slo seg ned på gården Vågnes på Sula i Borgund. I 1650 fikk han løyve til å drive handel, og siden var han en tid kirkeverge, før han i 1656 tok over som sorenskriver etter sin svigerfar, en stilling han hadde til han døde rundt 1687.[2]
Tyge Nielssøn Castberg er regnet som stamfar for slekten Castberg i Norge og adelsslekten Knagenhjelm via sin sønn Niels Tygesen Knag Castberg Knagenhielm[4].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Hitterslekt - Tyge Nielssøn Castberg». hitterslekt.no. Arkivert fra originalen 17. august 2022. Besøkt 10. juli 2022.
- ^ a b c d e f g «Tyge Nielssøn, Norges første boktrykker». hitterslekt.no. Besøkt 10. juli 2022.
- ^ «Tyge Nielssøn». snl.no. Besøkt 10. juli 2022.
- ^ «Knagenhjelm». snl.no. Besøkt 10. juli 2022.