Svenske dialekter
Svenske dialekter har vært gjenstand for forskning gjennom lang tid, og svensk språk har mange av dem. Allerede på 1600-tallet fikk antikvarier i oppdrag å gjøre fortegninger over svenske dialektord, og den første ble utgitt av Johannes Bureus. På 1700-tallet ble det utgitt svenske dialektordlister av blant andre Johan Ihre og Sven Hof. I 1867 ga Johan Ernst Rietz ut Ordbok öfver svenska allmogespråk, som fortsatt er den eneste, heldekkende boka over svenske dialekter.
Den språklige definisjonen på en svensk dialekt er de lokale varianter som ikke er blitt sterkt påvirket av standardspråket, og hvis utspring kan spores tilbake til norrønt. De kalles ofte bygdemål eller sockenmål. Mange av de mer genuine dialektene som tales på steder som Orsa i Dalarna eller Närpes i Österbotten har ofte meget særpregede fonetiske og grammatiske aspekter, som opprettholdelsen av eldre kasussystem. Disse dialektene kan være nesten uforståelige for de fleste svensker, og de fleste brukerne behersker også rikssvensk. Dialektene er ofte så lokale at de kan begrenses til enkelte sogn. Dialektene deles generelt opp i seks større dialektområder, hvor dialektene har visse fellestrekk i grammatikk, uttale og ordforråd. Flere eksempler fra hver gruppe gis nedenfor. Selv om hvert eksempel anses å være representativt for nærliggende dialekter, er det egentlige antallet flere hundre om hvert enkelt sted anses som å utgjøre et selvstendig dialektområde.
- Norrlandske mål – norrlandskysten ned til midten av Hälsingland, samt Österbotten
- 1. Överkalix, Norrbotten; eldre mann
- 2. Burträsk, Västerbotten; eldre kvinne
- 3. Närpes, Österbotten; yngre kvinne
- Sveamål – Svealand, utenom Värmland, samt norrlandskysten opp til midten av Hälsingland
- 4. Älvdalen, Dalarna; eldre kvinne
- 5. Gräsö, Uppland; eldre mann
- 6. Sorunda, Södermanland; yngre mann
- 7. Viby, Närke; eldre mann
- Gotlandske mål – Gotland samt Dagö (utdødd)
- 8. Fårö, Gotland; yngre kvinne
- Østsvenske mål – Sørvestlige Finlands fastland
- 9. Dragsfjärd, Åboland; eldre mann
- 10. Borgå, Nyland; yngre mann
- Götamål – vestlige og nordlige Götaland utenom Bohuslän, samt Värmland, tradisjonelt med sentrium i Västergötland
- 11. Köla, Värmland yngre kvinne
- 12. Floby, Västergötland; eldre kvinne
- 13. Rimforsa, Östergötland; yngre mann
- Sørsvenske mål – sørligste Sverige, inklusive Skåne, Blekinge, sørlige Halland og deler av Småland (fremst i de sørvestlige delene)
- 14. Årstad-Heberg, Halland; yngre mann
- 15. Nässjö, Småland; eldre kvinne
- 16. Jämshög, Blekinge; eldre kvinne
- 17. Löderup, Skåne; yngre mann
- Øvrige mål (dvs jemtlandsk och härjedalske mål, iblant under norrlandske mål, samt båhuslenske mål, iblant under götamål) (Jämtland, Härjedalen og nordvestlige Hälsingland, samt Bohuslän)
- 18. Aspås, Jämtland; yngre mann
- 19. Storsjö, Härjedalen; eldre mann
- 20. Delsbo, Hälsingland; yngre mann
- 21. Orust, Bohuslän; eldre mann
Samtlige lydfiler tilhører SweDia, et svensk dialektforskningsprosjekt som har lagt opp innspillinger av til sammen 100 ulike dialekter med fire ulike brukere for hvert sted; eldre kvinne, eldre mann, yngre kvinne og yngre mann. Hensikten er først og fremst å dokumentere hvordan man snakker nå. Mange av de innspilte snakker ikke sin genuine dialekt, men en utblandet svensk.