Slaget ved Krefeld

Slaget ved Krefeld
Konflikt: Syvårskrigen
Dato	23. juni 1758
Sted	Ved Krefeld; 51°18'10"N 6°30'39"Ø
Resultat	Hannover seiret
	Stridende parter
Hannover	Frankrike
	Kommandanter og ledere
Ferdinand von Braunschweig	Louis de Bourbon-Condé, comte de Clermont
	Styrker
23 000	47 000
	Tap
2 200	3 000

Syvårskrigen

Menorca – Lobositz – Reichenberg – Praha – Kolín – Hastenbeck – Gross-Jägersdorf – Moys – Rochefort – Rossbach – Breslau – Leuthen – Rheinberg – Krefeld – Domstadtl – Cherbourg – Zorndorf – Saint Cast – Tornow – Lutterberg – Hochkirch – Bergen – Kay – Minden – Kunersdorf – Hoyerswerda – Frisches Haff – Maxen – Meissen – Landshut – Korbach – Emsdorf – Warburg – Liegnitz – Kloster Kampen – Torgau – Villinghausen – Kolberg – Wilhelmstahl – Burkersdorf – Lutterberg – Almeida – Kassel – Freiberg

Slaget ved Krefeld (også kalt slaget ved Créfeld, etter det franske stedsnavnet) ble utkjempet mellom Hannover og Frankrike den 23. juni 1758, under syvårskrigen. I slaget lyktes Ferdinand von Braunschweig i å drive en tallmessig vesentlig sterkere fransk styrke tilbake over Rhinen.

Sammen med den tidligere seieren i slaget ved Rheinberg lettet dette presset mot Fredrik II av Preussen i vest, slik at han kunne fokusere på øst hvor krigslykken var dårligere.

Beskrivelse

Den hannoverske armeen ledet av hertug Ferdinand av Braunschweig, bror til hertugen av Braunschweig, hadde drevet franskmennene, ledet av Louis de Bourbon-Condé, comte de Clermont, tilbake til den andre siden av Rhinen. Hertug Ferdinands armé hadde krysset over til den venstre siden av Rhinen og var nå i en posisjon der han truet grensen til Frankrike.

Slaget ved Rheinberg ble så utkjempet 12. juni, men det ble ikke avgjørende. Clermont, som nylig hadde overtatt etter Duc de Richelieu som kommandør over den franske armeen, prøvde å stoppe framrykkingen. Han valgte en forsvarslinje på sørsiden av en murt kanal som gikk omtrent fra øst til vest. Kanalen fungerte som en slags naturlig festning som Clermont lett kunne forsvare.

Etter flere skinnangrep mot Clermonts høyre flanke, marsjerte Ferdinand i en vid bue mot flanken og krysset kanalen ute av syne for franskmennene. Han dukket opp igjen i et skogområde på venstreflanken til Clermont. Clermont, som var midt i middagen, sendte forsterkninger for sent, og venstreflanken hans ble knust.

Comte de Gisors, den populære karismatiske sønn av den franske krigsministeren Comte de Belle-Isle, ble dødelig såret da han rykket frem i fronten med de franske karabinierene. Comte de St. Germain, som kommanderte den franske venstreflanken, klarte likevel å hindre en fullstendig slakt, og den franske armeen klarte å trekke seg tilbake i relativt god orden.

Følger

Arveprinsen, det vil si sønnen av hertugen av Braunschweig, som senere døde av skadene han fikk under slaget ved Jena i napoleonskrigene, var med å kommandere de allierte troppene.

Clermont bad om å få slippe å fortsette som kommandant for de franske tyrkene etter nederlaget, et ønske han fikk oppfylt. Han ble etterfulgt av marskalk de Contades. De franske styrkene måtte overgi mange stillinger, og var vesentlig svekket. Dette gjorde at Hannover kunne forflytte styrker og forsterke beleiringen av Düsseldorf og etterhvert innta byen.

En minnestein ble i etterkant satt opp i Krefeld og en gate i byen oppkalt etter prins Ferdinand.

Litteratur

Carl von Decker (1837). Die Schlachten und Hauptgefechte des siebenjährigen Krieges. Mit vorherrschender Bezugnahme auf den Gebrauch der Artillerie, in Verbindung mit den beiden andern Hauptwaffen der Armee. Berlin, Posen und Bromberg: E.S. Mittler. s. 131–138.
E. O. Schmidt (1842). Deutschlands Schlachtfelder. Leipzig: Fest'sche Verlagsbuchhandlung. s. 125–128.
Christian H. P. von Westphalen (1859). Geschichte der Feldzüge des Herzogs Ferdinand von Braunschweig-Lüneberg. Berlin: R. Decker. s. 159 ff.