Sophie Amalienborg
Sophie Amalienborg var et barokkslott i København, oppkalt efter dronning Sophie Amalie. Området, hvor Frederiksstaden ligger i dag, ble først innlemmet i København ved den store byutvidelsen, som Christian IV foretok. Området øst for Bredgade ble imidlertid oppgitt som handels- og boligkvarter. I 1660 hadde dronning Sophie Amalie kjøpt opp en rekke tomter i dette ubebygde området for å oppføre et lystslott til erstatning for hennes landeiendom Dronningens Enghave utenfor Vesterport, som var ødelagt under svenskenes beleiring av København 1658-60. Til tross for de dårlige tider etter svenskekrigene, lyktes det dronningen å skaffe midler, slik at hun i 1667-73 kunne oppføre lystslottet Sophie Amalienborg. Arkitekt var antagelig Albertus Mathiesen. Slottet lå der det nåværende Amalienborg slott ligger i dag. Dronning Sophie Amalie var en ganske festlysten kvinne på tross av sin enkestatus, og etter hennes død i 1685 sluttet ikke festene på lystslottet under hennes sønn Christian V.
Brannen
[rediger | rediger kilde]
Den 15. april 1689 skulle kongen feire sin 44-års fødselsdag, og sønnen prins Christian stod for festlighetene. Ettersom en opera var på moten ved slike fester, ble et provisorisk operahus i tre med plass til 200 tilskuere oppført med direkte forbindelse til slottet. Operaen ble en suksess. Fire dager senere besluttet Christian V, som knyttet tette bånd med de alminnelige deler av folket, å invitere det københavnske borgerskapet med barn og eldre for å se en gjentakelse av det populære stykket.
Salen var vakkert dekorert som en gudesal fra svunne tider med løvranker, som dessuten var opplyst av oljelamper. Stykket, som handler om de hedenske guder som slåss seg imellom, hadde også en ildsprutende gud. Å ha det på en teaterscene av brennbart materiale var risikabelt. Den 19. april 1689 oppstod det en brann som hurtig spredte seg i trebygningen med de mange oljelampene. Det var bare en utgang å benytte seg av, så det ble panikk blant de mange som forsøkte å komme seg ut av dødsfellen.
Etter fire timer var operahuset og slottet nedbrent, redusert til aske og ruin sammen med mellom 170 og 200 døde. Det var et stort sjokk som rystet hele kongeriket.
Så lenge minnet om brannen var levende, ble ikke lystslottet reist på nytt. Plassen ble siden benyttet som ekserserplass for militæret i Christian Vs, Frederik IVs og Christian VIs regjeringstid. Først i 1746, etter at Frederik V overtok, begynte man å planlegge en bydel omkring et kongelige slottanlegg og i 1750 startet byggingen av det nåværende Amalienborg slott.