Hopp til innhold

Rosmersholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rosmersholm
Bokomslag for Henrik Ibsens Rosmersholm, København, Gyldendal, 1886
TekstHenrik Ibsen
SpråkDansk
Tilblivelse1886
GenreSkuespill
Premiere(r)Januar 1887[1]
Annen informasjon

Rosmersholm er et skuespill av Henrik Ibsen. Det ble utgitt av det danske forlaget Gyldendal i 1886 og hadde urpremiere på Den Nationale Scene i Bergen 17. januar 1887. Rosmersholm har blitt beskrevet som et av Ibsens mørkeste, vakreste, mest sammensatte, subtile og mangetydige skuespill, og mange kritikere regner skuespillet som Ibsens mesterverk, ved siden av Vildanden.[2] Det har en handling som foregår på flere plan, og utforsker spenningen mellom gammelt og nytt, mellom frigjøring og underkastelse. Det er et psykologisk skjebnedrama som ender i undergangen.

Rollene

[rediger | rediger kilde]
  • Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm, forhenværende sogneprest
  • Rebekka West, i huset hos Rosmer
  • Rektor Kroll, Rosmers svoger
  • Ulrik Brendel
  • Peder Mortensgård
  • Madam Helseth, husholderske på Rosmersholm

Handling og betydning

[rediger | rediger kilde]

Skuespillet foregår på Rosmersholm, som beskrives som «en gammel herregård i omegnen af en liden fjordby i det vestlige Norge». I skuespillet møter man den aristokratiske eieren av Rosmersholm, den tidligere sognepresten Johannes Rosmer og hans samleverske Rebekka West. Johannes Rosmer er den siste i en gammel slekt av prester og offiserer som nyter stor respekt i distriktet. Hans hustru Beate har tatt livet av seg ved å kaste seg i en foss like ved herregården før stykket begynner. Et viktig tema er hvordan livene til Johannes og Rebekka ble et tomt skall etter dette.(mangler kilde)

Som formulert av protagonisten Rosmer er skuespillets tema sosiale og politiske endringer, som innebærer at de tradisjonelle herskende klasser gir avkall på å påtvinge resten av samfunnet sine idealer.[3] Skuespillets umoralske, eller amoralske, «fritenkende», heltinne, Rebekka, setter seg fore å underminere Rosmers religiøse og politiske anskuelser, fordi han er en innflytelsesrik person i samfunnet. Rebekka har ikke bare gitt opp kristendommen, men også hele dens etiske system.[4] Rosmers konservative svoger Kroll ser Rosmers politiske omvendelse som et svik, og begynner å undergrave Rosmer og Rebekka. Han avslører for Rebekka at hennes pleiefar dr. West trolig var hennes biologiske far; skuespillet antyder at Rebekka og dr. West hadde hatt et seksuelt forhold.

Incestavsløringen knuser Rebekkas evne til å godta Rosmers frieri, selv etter at hun har manipulert Beate til å ta sitt eget liv. Stykket ender med at Rosmer og Rebekka kaster seg i fossen fra det samme stedet som Beate gjorde det.[5]

Rosmersholm inneholder sterkere drag av mystikk enn noe Ibsenstykke siden Kejser og Galilæer. Fra Samfundets Støtter hadde Ibsen lagt det overnaturlige på hylla, nå tok han det frem igjen. Det bidro til å skape en naturmystikk, noe nærmest folkeviseaktig rundt tragedien, som gjør Rosmersholm til et av Ibsens vakreste og mest særegne stykker.

Matt Trueman skriver at «Rosmersholm er sultent – glupsk – på forandring og likevel på samme tid ute av stand til det. Figurene er desperate etter å frigjøre seg fra fortiden som de er uløselig bundet til».[6]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ibsen brukte ofte sitt barndomsmiljø og slektninger som modeller for personer, miljøer, motiver og hendelser i sine skuespill, og dette gjaldt også Rosmersholm. Jon Nygaard skriver at tapet av livsgleden er et underliggende tema for flere av Ibsens skuespill, herunder Rosmersholm, der «de dødes og embetsaristokratiets ånd [hviler] over prestegården [og] det rosmerske livssyn adler – men det dreper lykken». Et hovedtema i Rosmersholm og andre skuespill var ifølge Nygaard «livsgleden som gikk tapt – og den nye puritanske embetsmannsstaten som kom. Det var embetsmanns- og forvalterånden fra Øvre Telemark, familien Paus».[7]

Flere stor- og herregårder er sagt å ha inspirert Ibsens Rosmersholm. Storgården Solnør i Skodje kan ha vært en av flere inspirasjoner til Rosmersholm.[8] Solnør tilhørte Ludvig Daae, Suzannah Ibsens søskenbarn, som Ibsen selv besøkte på reisen sommeren 1862 (Ivar Aasen hadde 20 år tidligere formative år som privatlærer hos Daae-familien på Solnør). En annen gård som blir sagt å være forbilde for Rosmersholm er Moldegård i Molde.[9][10] Ibsen oppholdt seg en periode i Molde på reisen sammen med Suzannah sommeren 1885.[11][12] De bodde på Alexandra hotel. Innehaver av Moldegård, Hans Thiis Møller, var venn av Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Sceneanvisningen for dramaet er tydelig inspirert av Moldegård og landskapet.[13] Bjørnson bodde ofte på Moldegård, mens Ibsen ikke hadde noen spesiell tilknytning til stedet. I innledningen til dramaet er det oppgitt at handlingen foregår på Rosmersholm «en gammel herregård i omegnen av en liten fjordby».[14] Nationaltheateret brukte opplysninger om interiøret på Moldegård som grunnlag for oppføring av Rosmersholm.[15]

Visningshistorie

[rediger | rediger kilde]

Rosmersholm hadde urpremiere på Den Nationale Scene i Bergen 17. januar 1887. To måneder seinere fant første oppsetning i utlandet sted – ved Stora Teatern i Göteborg – og innen utgangen av året var stykket oppført i Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Repertoardatabasen på ibsen.net har pr. 15.10. 2006 registrert til sammen 179 oppsetninger av Rosmersholm.

TV-versjoner

[rediger | rediger kilde]

Stykket har tre ganger blitt dramatisert for NRK.

Sitater

[rediger | rediger kilde]

Annet

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://snl.no/Rosmersholm; Store norske leksikon.
  2. ^ McFarlane, James (1999). «Introduction». I: Ibsen, Henrik, An Enemy of the People; The Wild Duck; Rosmersholm. Oxford World Classics. Oxford, England: Oxford University Press. s. ix. ISBN 0192839438, ISBN 9780192839435.
  3. ^ Agate, James (1926-10-01). "Rosmersholm". The Sunday Times
  4. ^ Krutch, Joseph Wood (1953). "Modernism" in modern drama, a definition and an estimate. Ithica, NY: Cornell University Press. p. 15.
  5. ^ Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995
  6. ^ Trueman, Matt (6. mai 2019). «West End Review: ‘Rosmersholm’ With Hayley Atwell». Variety. 
  7. ^ Nygaard, Jon (2012). «Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!»». Bøygen. 24 (1): 81–95. 
  8. ^ Kona til Ibsen påverka Ibsens drama Apollon (Forskningsmagasinet UiO), 1. oktober 2007.
  9. ^ Walton, Stephen J. (1996). Ivar Aasens kropp. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145310. 
  10. ^ https://snl.no/Moldeg%C3%A5rd
  11. ^ Rosmersholm: Henrik Ibsen. Molde: Teatret vårt. 1996. 
  12. ^ Ystad, Vigdis (25. februar 2020). «Henrik Ibsen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 16. desember 2021. 
  13. ^ Talsethagen, Gunnar (2000). Gatelangs i Molde. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169620. 
  14. ^ de Seve, Niels (1963). 1838-1916: eksportby : turistby : industriby. [Molde]: Molde kommune. ISBN 8299234425. 
  15. ^ Amdam, Per (1950). Kjenner du Romsdal?: (En veileder). Molde. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Tilgjengelig for norske IP-adresser

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rosmersholm&oldid=24733158»