Hopp til innhold

Profesjonell golf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tiger Woods er verdens fremste profesjonelle golfspiller.

Profesjonell golf er en av de mest lukrative idrettene i verden for både herrer og damer, men har veldig annerledes struktur fra andre idretter, spesielt lagidrett.

I golf er skillet mellom amatører og profesjonelle spillere svært viktig. Amatører kan ikke spille for penger, og hvis de tar imot en pengepremie i en turnering vil de miste sin amatørstatus permanent og bli utestengt fra alle amatørturneringer. Profesjonelle spillere kan ikke delta i amatørturneringer. Det er svært vanskelig for en profesjonell spiller å få tilbake status som amatør; det er ikke nok å unnlate å ta imot pengepremier.

Det store flertallet av profesjonelle golfere (minst 95 prosent) får sin hovedinntekt ved å jobbe som golfinstruktør («pro») i en golfklubb, fremfor å konkurrere. Turneringsgolfere, som får inntekt fra premiepenger og sponsoravtaler, er en liten elite innen yrket. De beste golfspillerne tjener mange millioner kroner. Tiger Woods var ifølge Forbes verdens best betalte idrettsutøver i 2004, med sponsorinntekter rundt 80 millioner dollar. For de mindre heldige kan turneringsgolf være et ustabilt yrke. Det er også et dyrt yrke å delta i, og etter at kostnadene er medregnet kan mindre kjente golfspillere uten fast inntekt fra sponsorer gå med store tap i dårlige år.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Tom Morris jr. var en av pionerene innen profesjonell golf.

Skillet mellom amatørspillere og profesjonelle spillere har sin bakgrunn i sosiale klasser. I Storbritannia på 1700- og 1800-tallet ble golf spilt av sosieteten for fornøyelse og rekreasjon. De første profesjonelle golfspillerne var menn fra arbeiderklassen som hadde golf som levevei, enten ved å være caddie, greenkeeper eller køllemaker, eller ved å spille i utfordringsturneringer. Da golfsporten kom til Nord-Amerika ved slutten på 1800-tallet, var det en elitesport også der. De første amerikanske golfklubbene importerte sine klubbproer fra Storbritannia. Det var ikke mulig å tjene til livets opphold kun som turneringsspiller før et stykke inn på 1900-tallet (Walter Hagen regnes iblant som den første).

I den vestlige verden er klasseskillet nå irrelevant. Golfsporten er tilgjengelig for store deler av befolkningen og de fleste profesjonelle spillerne har middelklassebakgrunn, ofte samme bakgrunn som medlemmene i klubbene der de jobber eller menneskene de instruerer, og utdannelse på universitetsnivå. I noen utviklingsland er det imidlertid fortsatt et klasseskille, fordi kun en liten del av befolkningen har midler og mulighet til å utøve sporten. Profesjonelle spillere fra slike land har ikke sjelden bakgrunn fra fattigere kår og begynner sin karriere som caddie, for eksempel Angel Cabrera fra Argentina og Zhang Lian-Wei fra Kina.

Klubbgolf

[rediger | rediger kilde]

Det store flertallet av profesjonelle golfspillere (minst 95 prosent) tjener til livets opphold ved å tilby instruksjonstimer, holde kurs, drive golfklubber og -baner og behandle golfutstyr. Slike golfspillere kalles gjerne golfpro eller bare pro. En pro som er ansatt ved en golfklubb kalles klubbpro; hvis det er flere ansatt kan én være head pro og de andre assisterende pro. De fleste av disse spillerne vil delta i noen turneringer hvert år mot sine kolleger, og iblant kan de også kvalifisere seg til å delta i prestisjetunge konkurranser for turneringsspillere.

Turneringsgolf

[rediger | rediger kilde]
9. green under turneringen Scandinavian Masters i 2005.

Den profesjonelle golfsporten er organisert i et antall regionale turnéer, eller tourer (tours), som arrangerer serier med ukentlige turneringer. Det er minst tyve forskjellige profesjonelle tourer, hver av dem arrangert av en organisasjon (ofte kalt en PGA) som er ansvarlig for å sette i stand turneringer, finne sponsorer og vedta og håndheve bestemmelser for touren. De største tourene har en turnering nesten hver eneste uke gjennom en sesong som varer det meste av året.

Hver tour har «medlemmer» som har rett til å spille i så mange turneringer de måtte ønske. En golfspiller kan bli medlem av en ledende tour ved å lykkes i en inngangsturnering, vanligvis kalt en kvalifiseringsskole (qualifying school); eller ved å oppnå et bestemt resultat i en av tourens turneringer ved å delta som invitert spiller; eller, mye sjeldnere, ved å oppnå store prestasjoner på andre tourer, som gjør dem ønskverdige medlemmer. Medlemskap på noen mindre kjente tourer er åpent for alle registrerte profesjonelle golfspillere som betaler inngangspenger.

Det er enorme forskjeller i de økonomiske belønningene på de forskjellige golftourene, slik at spillere på en av de mindre kjente tourene alltid streber etter å rykke opp på neste nivå. PGA-touren, som er det høyeste sjiktet i USA, utlover nesten hundre ganger mer premierpenger hver sesong enn en tour på det tredje nivå. Hierarkiet i økonomisk lønnsomhet er slik:

Rekkefølgen blant de tre siste har vekslet seg i mellom, delvis på grunn av valutakurser. Med delvis unntak av Ladies European Tour og LPGA of Japan Tour er alle de andre tourene i realiteten «kvalifiseringstourer»: spillere som lykkes vil flytte til en tour med høyere prestisjenivå så snart de får anledning.

Herretourer

[rediger | rediger kilde]
Greg Norman har tjent seg styrtrik som turneringsspiller.

Medlemmer av International Federation of PGA Tours

[rediger | rediger kilde]

International Federation of PGA Tours er fagorganisasjonen til de viktigste tourene for profesjonelle herrer, med seks medlemstourer:

Disse seks tourene godkjenner verdensrankingen i golf.

Andre tourer for herrer

[rediger | rediger kilde]

Poeng til verdensrankingen utdeles også for gode plasseringer i turneringer på tre andre tourer:

Under dette nivået gir ikke tourene poeng til verdensrankingen, og premiepengene er på et slikt nivå at kun et fåtall av spillerne, eller kanskje ingen av dem, tjener nok til kun å spille på den ene touren. Noen av golferne spiller på andre tourer når de har anledning, mens andre er klubbproer eller golfinstruktører som spiller turneringsgolf på deltid.

Seniortourer

[rediger | rediger kilde]

Herregolfere over 50 år kan delta i seniorturneringer. Golf er unik blant idretter fordi den har prestisjetunge og lukrative konkurranser for denne aldersgruppen. Nesten alle berømte golfere som er kvalifisert til å delta i disse konkurransene har valgt å gjøre det, med mindre de ikke har anledning av helseårsaker. Flere seniorspillere tjener mer enn en million dollar i premiepenger hver sesong, og når sponsorinntekter og andre forretningsavtaler medregnes tjener de beste seniorspillerne like mye som enhver spiller på PGA-touren (bortsett fra Tiger Woods). De to viktigste seniortourene er:

Kvinnetourer

[rediger | rediger kilde]

Profesjonell kvinnegolf organiseres også av selvstendige regionale tourer. De beste kvinnelige golferne tjener flere millioner kroner hvert år, og overgås sannsynligvis i inntekt kun av de beste kvinnelige tennisspillerne. Blant tourene for damer er:

En seniortour for kvinner, Women's Senior Golf Tour, ble grunnlagt i 2001.

Golf og veldedighet

[rediger | rediger kilde]

Profesjonell golf har alltid vært nært knyttet til veldedighet. Til forskjell fra andre profesjonelle idrettsorganisasjoner er PGA-touren avhengig av 80 000 frivillige hvert år til å organisere turneringene. Av de over 100 turneringene er nesten alle stiftet som ideelle organisasjoner der 100 prosent av overskudded doneres til lokale veldedige organisasjoner.

Siden PGA-tourens første donasjon på 10 000 dollar i 1938 har over 2000 veldedige organisasjoner og én million mennesker mottatt hjelp fra golfsporten hvert år. Milepælen på 500 millioner dollar i innsamlede midler ble nådd i 1998, og kun syv år senere, i 2005, var summen doblet til 1 milliard dollar (nesten 6,5 milliarder kroner) i veldedighet. Pengebeløpet som samles inn i profesjonell golf er flere ganger større enn summen som samles inn av alle andre idretter til sammen.

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Profesjonell_golf&oldid=23862282»