Hopp til innhold

Per Egil Hegge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Egil Hegge
Født6. mars 1940Rediger på Wikidata
Trondheim (Sør-Trøndelag)[1]
Død12. okt. 2023[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (83 år)
BeskjeftigelseJournalist, redaktør, spaltist, biograf, redaktør[6]
Akademisk gradCand.mag.
examen artium (1959)
Utdannet vedDet humanistiske fakultet
MorMary Hegge[2]
NasjonalitetNorge[2]
SpråkNorsk[7]
Medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden
Gullpennen
Narvesenprisen (1968)[8]
Den store journalistprisen (2018)[9]
IMDbIMDb
Per Egil Hegge på Commons

Per Egil Hegge (1940–2023) var en norsk journalist, redaktør forfatter og oversetter. Han var redaktør i Aftenposten og A-magasinet. Han var korrespondent i Washington D.C., fra 1977 til 1981 og fra 1988 til 1992, i London (én gang) og i Moskva (1969–1971). Hegge ble utvist fra Sovjetunionen i 1971.[10] Fra 2004 til 2018 hadde han sin faste, daglige språkspalte i Aftenposten.

Han var en profilert kritiker av Språkrådet, der han selv var medlem. Han var aktiv i riksmålsbevegelsen, og medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. I ungdommen brukte han nynorsk som foreldrene, og da han begynte å skrive i Dag og Tid tok han opp igjen nynorsken. Han ga ut omkring 20 bøker om nokså ulike tema.[10]

Liv og familie

[rediger | rediger kilde]

Hegge ble født den 6. mars 1940 i Trondheim.[11][a] Hans foreldre var lærerne Ola og Mary Hegge.[11] De møttes på lærerskolen, arbeidet først på Skatval og flyttet til Inderøy i 1941. Moren skrev barnebøker og faren arbeidet dels med lokalhistorie. Foreldrene støttet målsaken, avholdsbevegelsen og den frilyndte kristendommen. Per Egil Hegge brukte nynorsk til han var ferdig med gymnaset.[10]

Hegge fikk examen artium fra Steinkjer offentlige landsgymnas i 1959. Han lærte russisk på Forsvarets russiskkurs,[10] kull 5. Hegge ble deretter cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene russisk og engelsk mellomfag og statsvitenskap grunnfag.

Han døde 12. oktober 2023.[13][11]

Journalistikk

[rediger | rediger kilde]

I 1959 begynte han sin aviskarriere som journalist i Trønder-Avisa. Senere ble han journalistlærling i Norsk Telegrambyrå.[10] Fra 1962 og deretter i 43 år arbeidet han i Aftenposten.

Han begynte i Aftenposten i 1962. I avisen virket han blant annet som reporter (særlig fra rettssaker), kommentator, redaktør, bokanmelder og spaltist. Som utenrikskorrespondent hadde han to opphold i Washington D.C., ett i London og ett i Moskva. Han ble utvist fra Sovjetunionen i 1971. I 1984 ble han også redaktør for fredagsbilaget A-magasinet. I april 2005 pensjonerte Hegge seg, men skrev sin daglige språkspalte i avisens morgenutgave til 2018 – det ble 5114 språkspalter i løpet av 14 år.[14] Han var også fast spaltist i den nynorske ukeavisen Dag og Tid.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Hegge skrev bøker om sovjetisk og amerikansk politikk, biografier om Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og dessuten den autoriserte biografien om kong Harald og om unionsoppløsningen i 1905. Han skrev boken Og så må du ikke stille spørsmål om sin kones møte med det norske medisinske miljøet da han ba om at hun ble behandlet for hypothyreose (for lavt stoffskifte). Han mener at de aller fleste legene er altfor tilbakeholdne med å behandle symptomer på denne sykdommen når den ikke gir laboratorieanalysesvar utenfor normalverdiene.

Flere av hans bøker handler om språk: Heng ham ikke vent til jeg kommer: en morsom bok om norsk språk og tegnsetting (2004) og Perler for svin og 555 andre norske idiomer (2015) og medvirket til flere andre. Han besvarte i mange år språkspørsmål i Aftenpostens spalte «Språket vårt»[15].

Han oversatte fra russisk flere tekster av Aleksandr Solzjenitsyn, som GULag arkipelet, 10 år etter en dag i Ivan Denisovitsj’ liv og Solzjenitsyns nobelforedrag.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Han traff sin danske kone Birgit Wedege i 1961. I 1963 giftet de seg i London og sammen og fikk tre barn.[trenger referanse]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Per Egil Hegge ble i oktober 2003 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Fullstendig bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Johansson, Jens M. (2012-05-12), «Forulempingens mester», Dagens Næringsliv 123 (110): 64–66 

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ Han ble født i Trondheim, men siden foreldrene var registrert bosatt på Skatval er det det som opplyses i offentlige dokumenter.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Aftenposten, utgitt 30. september 1985[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Aftenposten, Harald Stanghelle, «Per Egil Hegge – den suverene», verkets språk bokmål, utgitt 12. oktober 2023, besøkt 12. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ VG, Eric Kjerstad Solheim, «Aftenposten: Per Egil Hegge (83) er død», verkets språk bokmål, utgitt 12. oktober 2023, besøkt 12. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ stoffskifte.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2016900040, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2016900040, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ litthusfred.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ journalisten.no[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e Ulf Andenæs (20. oktober 2023). «Per Egil Hegge (1940–2023)». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 23. desember 2023. 
  11. ^ a b c Bonde, Arne (12. oktober 2023). «Per Egil Hegge». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. oktober 2023. 
  12. ^ Aftenposten (morgen) 30. september 1985.
  13. ^ «Per Egil Hegge – den suverene». www.aftenposten.no. 12. oktober 2023. Besøkt 12. oktober 2023. 
  14. ^ «Språket vårt har forsvunnet. Men vil gjenoppstå.». Aftenposten. Besøkt 30. januar 2018. 
  15. ^ https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/spraknytt-2013/Spraknytt-22013/Spraket-vart-hans-og-sitt/
  16. ^ «Per Egil Hegge får Den store journalistprisen sammen med Finn Graff: – Jeg har vært pensjonist i 13 år, så det begynner å bli litt sent». www.aftenposten.no. 2. mai 2018. Besøkt 12. oktober 2023. «- Jeg har fått den tidligere, for 49 år siden, da den het Narvesen-prisen. Da fikk jeg den for mine reportasjer og kommentarer fra Tsjekkoslovakia.» 
  17. ^ holst-hansen, tekst: thomas (11. september 2004). «I Heggesaksa». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 12. oktober 2023. «Det er gullpennen, sier han.Per Egil Hegge vant Riksmålsforbundets gullpenn i 1993. Juryen mente han var en «meget kunnskapsrik journalist» og «skattet polemiker».» 
  18. ^ «Per Egil Hegge får Den store journalistprisen sammen med Finn Graff: – Jeg har vært pensjonist i 13 år, så det begynner å bli litt sent». www.aftenposten.no. 2. mai 2018. Besøkt 12. oktober 2023. «49 år etter at han vant den sist, får Aftenposten-veteran Per Egil Hegge Den store journalistprisen for sitt arbeid med språkrøkting i norsk offentlighet.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Per_Egil_Hegge&oldid=24605928»