Paul Due
- Bør ikke forveksles med sønnen, arkitekt Paul Armin Due.
| Paul Due | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. aug. 1835[1][2] Kristiansand | ||
| Død | 26. feb. 1919[2] (83 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
| Barn | Paul Armin Due Olaf Due | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden | ||
Paul Due (født 13. august 1835 i Kristiansand, død 26. februar 1919 i Kristiania) var en norsk arkitekt.[3]
Paul Due var far til arkitekten Paul Armin Due (1870–1926). Etter utdannelsen i Hannover, på samme skole som faren, gikk sønnen inn i farens firma. Far og sønn samarbeidet om en rekke bygninger, særlig for NSB. Det er derfor vanskelig i ettertid å avgjøre hvem av dem som har tegnet en del av stasjonene fra disse årene.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Paul Due ble utdannet innen ingeniørvitenskap fra Hannovers Polytechnikum i årene 1852–56.
Virke
[rediger | rediger kilde]Han regnes som en typisk representant for «hannoverskolen», sammen med Bernhard Christoph Steckmest som han arbeidet sammen med i årene 1870–90. I sin lange karriere tegnet han flere signalbygg rundt i Norge og over 30 norske jernbanestasjoner.
USA
[rediger | rediger kilde]De første årene etter at han var ferdig med studiene, bodde han i USA og arbeidet ved forskjellige kontorer der. Blant annet arbeidet han med befestninger for sørstatene under den amerikanske borgerkrigen.[4]
Norge
[rediger | rediger kilde]Da han kom tilbake til Norge i 1865, tegnet han 23 bygninger i Drammen etter bybrannen i 1866, blant annet Capjongården.
I 1870 innledet Paul Due samarbeidet med Steckmest i firmaet Due & Steckmest. Ofte var det Steckmest som laget tegningene, mens Due hadde det administrative ansvaret og arbeidet med byggesakene. I denne perioden sto de for oppførelse av en rekke kjente bygninger i Kristiania. Due var også en av initiativtakerne til etableringen av Christiania Sporveisselskab, som åpnet sine første linjer i 1875.
Etter at samarbeidet med Steckmest ble avsluttet, var han i årene 1891–1910 knyttet til NSB som jernbanearkitekt. Han har blitt tillagt ansvaret for mer enn 2 000 bygninger i tilknytning til utbyggingen av det norske jernbanenettet. Imidlertid er nok dette anslaget for høyt, ettersom sønnen Paul Armin Due har tegnet en rekke av disse byggene, særlig i tidsrommet 1900–10. Paul Due tegnet ulike typer stasjoner, både i tre og mur, og i ulike stiler, herunder sveitserstil, dragestil og jugend, særlig til på Solørbanen, Bergensbanen, Setesdalsbanen, Brevikbanen, Ofotbanen og Gjøvikbanen. Spesielt flott er Hamar stasjon fra 1896.[5]
Due foretrakk upusset tegl til sine bystasjoner, mens han på Ofotbanen og Hell-Sunnan-banen brukte massiv gråsteinsmur i stasjonsbyggenes nederste etasje. Han utarbeidet særlig mange skisser til hjembyen Kristiansands stasjon (ferdig i 1896). Under planleggingen av stasjonsbygningene for «Sæterdalsbanen» fikk han brev fra ingeniøren for banen, med anmodning om å fokusere på det nasjonale som fortsatt holdt seg levende på de kanter, og vedlagt et foto av et stabbur og noen bunadkledde setesdøler: «Tag du Model baade af Stabburet og af Folket, det er et kraftigt Folkeslag.»[6]
Due oppdaget jernbanearkitekturens innflytelse på vanlige bolighus da han en sommer vandret opp Gudbrandsdalen. Han slo av en prat med en lokal bonde om bondens hus, som etter Dues mening var fullkomment utformet og fikk ham til å spørre om det var tegnet av en arkitekt. Neida, det var ikke tegnet, «jeg har gjort det sjøl». Mannen forklarte at han hadde hørt om de vakre stasjonsbygningene i Østerdalen, «og så gikk jeg over fjellet og så på dem, og så gikk jeg hjem og bygget». Det var Dues forgjenger som jernbanearkitekt, Peter Andreas Blix, som hadde tegnet stasjonsbyggene på Rørosbanen.[7]
Som jernbanearkitekt stod han også for enkelte andre signalbygg. Blant annet tegnet han i perioden 1891–95 Vålerenga skole i upusset teglstein, med overlærerbolig og gymnastikksal. I 1891 tegnet han også Festiviteten i Skien, som opprinnelig var møte- og festlokaler for en privat selskapsklubb, men senere var lokalene til Teater Ibsen inntil teateret fikk et nytt bygg i 2010. Per 2021 eies Festiviteten av hiphop-duoen Karpe.
Arbeider (utvalg)
[rediger | rediger kilde]
I Due & Steckmest
[rediger | rediger kilde]
- 1872–1873 og 1884–1885 – Athenæumsbygningen i Akersgaten 18 i Oslo.
- 1872 – Parkveien 43 i Oslo.
- 1873 – Varemagasinet Steen & Strøm i Kongens gate 23, brant i 1929, nytt bygg satt opp i 1930, arkitekt Ole Sverre i Oslo.
- 1873–1875 – villaen «Lykkeberg» i Lykkebergparken i Fredrikstad.
- 1873 – Leiegårder i Inkognitogaten 16 i Oslo.
- 1875 – «Onsumslottet» i St. Halvards gate 33 i Oslo, revet 1905.
- 1875 – Dues egen villa i Inkognitogaten 14 i Oslo.
- 1877 – Parkveien 41a i Oslo.
- 1880 –1881 – boligkomplekset på Sehesteds plass i Oslo.
- 1881 – Uranienborg terrasse 11 i Oslo.
- 1883 – St. Edmunds kirke i Møllergaten 30 i Oslo.
- 1885 – «Uranienborgslottet» for Julius Jakhelln, Uranienborg terrasse 2 og de sammenhengende nr 4 og 6.
- 1885–1889 – boligkomplekset «Det engelske kvarter» på Solli plass i Oslo, revet i 1965.
- 1897 – «Ringnesslottet», Collettsgate 43 i Oslo.
- 1889 – Uranienborg terrasse 9 i Oslo.
I egen praksis (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1891 – Festiviteten i Skien
For NSB
[rediger | rediger kilde]- 1896 – Hamar jernbanestasjon
- 1899–1900 – Kornsjø stasjon
- 1900 – Hakadal stasjon, Gjøvikbanen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 24ff6032-ef20-493f-8a6e-d3581876e019, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hartmann, Eivind (1997). «Paul Due». Neste stasjon. Gyldendal. s. 59–60. ISBN 8205252947.
- ^ «Paul Due», artemisia.no
- ^ «Paul Due», artemisia.no
- ^ Terje Hauken: «Bystasjoner», Byggekunst nr 5/1979 (s. 351-52)
- ^ Eivind Hartmann og Øistein Mangset: «Stasjonene - jernbanens ansikt», Byggekunst nr 5/1979 (s. 348)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Reisegg, Øyvind (2004). «Paul og Paul Armin Due. To arkitekter ikke én». Kunst og kultur (4): 224-237.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Paul Due» i Store norske leksikon
- «(no) Paul Due» i Norsk biografisk leksikon.
- (no) Paul Due i Norsk kunstnerleksikon
- (no) Paul Due hos Arc!
- (no) Due og Steckmest hos Arc!